Vi har publisert to befolkningsstudier. I det siste befolkningsstudiet konkluderer vi med at det er lite dokumentasjon som tyder på at bruk av psykedelika fører til problemer med mental helse.

Dette er fordi resultatene fra våre analyser samsvarer med «vårt første befolkningsstudium, randomiserte kontrollerte studier og studier av folk som bruker psykedelika i lovlige religiøse sermonier, samt offentlig rusinformasjon og ekspertvurderingeringer». 

Resultatene er basert på den amerikanske nasjonale helseundersøkelsen. Vi analyserte data fra to utvalg på til sammen over 250 000 tilfeldig valgte personer.

Tar nødvendige forbehold

I en artikkel i Universitetsavisa tidligere i vår sa Jørgen Bramness, forskningsdirektør ved Senter for rus og avhengighetsforskning på Universitetet i Oslo at våre befolkningsstudier «er gode, og de tar nødvendige forbehold.» Bramness poengterte også iboende begrensninger ved observasjonsstudier. Disse poengene ser ut til å være hentet fra våre egne artikler og pressemeldinger. Og i Tidsskrift for Den norske legeforening sa Bramness at vår studie viser «i likhet med tidligere studier, at vi nok overdriver farene ved bruk av psykedelika». 

Det fremstår derfor gåtefullt at Bramnes nå signerer en kronikk på forskning.no hvor det stilles spørsmål ved at vår forskning blir “publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter”, blir “akseptert av fagfellevurderere og redaktører» og får positiv omtale av «seriøse nyhetsformidlere som New York Times og Nature News”. 

Nesvåg, Ystrøm og Bramness velger i kronikken å stille spørsmål som de har kommet med tidligere. De tar ikke hensyn til svar fra oss og fra forskere ved John Hopkins Medicine. Nesvåg viser heller ikke til dokumentasjon som tyder på at bruk av psykedelika fører til problemer med mental helse.

Samsvarer med annen forskning

Resultatene fra våre befolkningsstudier er ikke overraskende, de samsvarer med annen forskning på området. Vårt hovedpoeng er derfor at det ikke finnes gode medisinske argumenter for å forby psykedelika, se VG 21.8.13, Under Dusken 27.9.2014 og pressemelding fra NTNU 19.8.2013. Vi er på linje med fagdirektøren i Legemiddelverket, Steinar Madsen, som i Dagsnytt 18 23.8.13 bekreftet at forbudet mot fleinsopp ikke er basert på medisinsk dokumentasjon, samt at han ønsker mer behandlingsforskning med psykedelika velkommen.

Nesvåg misforstår når han i kronikken på forskning.no skriver at vi mener at våre befolkningsstudier tyder på at psykedelika kan ha effekt i behandling av avhengighet. Her kan det synes som at Nesvåg sammenblander, for vi har også publisert forskning som tyder på at psykedelika kan være effektiv i behandling av alkoholisme.

Uavhengig av våre befolkningsstudier, så mener vi at en evidensbasert ruspolitikk vil være positivt for folkehelsa. Det samme gjør andre forskere.

Fjæra som ble til fem høns

Globalt brukes det titalls millioner doser med psykedelisk sopp hvert år. I forbindelse med en NORDEN-rapport gjorde en gruppe forskere et systematisk litteratursøk i verdens publiserte medisinske litteratur. De fant totalt fem personer som hadde brukt psykedelisk sopp og som senere hadde fått mentale helseproblemer. I alle tilfellene tas det forbehold om at de mentale helseproblemene kan ha oppstått uavhengig av sopp-bruken. Gitt at mentale helseproblemer er relativt vanlig og ofte starter i tyveårene, i samme alder som bruk av psykedelika gjerne starter, er det å forvente at det vil være noen tilfeller av overlapp.

Det er nå en voksende erkjennelse i befolkningen av at man må ha et statistisk perspektiv når man skal vurdere helserisiko, også innen rusfeltet. Psykedelika har risiko, alt har det. Men internasjonale eksperter er enige om at psykedelika ikke fører til avhengighet eller tvangsmessig bruk og ikke skader hjernen eller andre organer. Psykedelika blir i gjentatte ekspertvurderinger funnet å ha lavere skadepotensiale både for samfunnet og den enkelte bruker, enn så å si alle andre rusmidler, inkludert alkohol.

Internasjonale fagmiljøer er enige med oss

Det er, med respekt å melde, useriøst av Nesvåg å hevde at vi skal se bort fra overlappende risikofaktorer. Nesvåg sier dessuten at han har analysert data nærmere, også når han presenterer tall hentet direkte ut av tabellene i våre artikler, men de gir ikke mye mening slik Nesvåg presenterer dem, siden han ikke sammenligner like med like. 

På den ene siden har folk som har erfaring med psykedelika høyere utdanning og inntekt enn resten av befolkningen. På den andre siden er det dokumentert at traumatiske opplevelser og depresjon i barndommen øker risiko for både bruk av ulovlige rusmidler og mentale lidelser senere i livet. Selvfølgelig vil vi ta høyde for disse og andre faktorer når vi undersøker om erfaring med psykedelika, er en uavhengig risikofaktor for mental helse på befolkningsnivå.

Metodene vi har brukt er helt standard. Det blir rett og slett merkelig, når Nesvåg påstår at man ikke skal kontrollere for overlappende risikofaktorer fordi de er vanlige eller sjeldne. Vi er enige med våre fagfellevurderere og redaktørene i tidskriftene vi har publisert i, samt Hopkins Medicine-forskerene som i sitt svar til Nesvåg skriver at «inklusjon av kontrollvariablene er på sin plass».

Samtidig har nok Nesvåg rett i at “helsefarene ved bruk av psykedelika har vært overdrevet i tidligere informasjonsmateriell” og at «bakgrunnsvariabler som utdanning, bosted, inntekt, familiesituasjon og religiøs tilknytning spiller større rolle for forekomst av psykiske vansker enn at de tilfeldigvis har en forkjærlighet for psykedelika».

Eksklusive psykedelikabrukere

Nesvåg foreslår i sin kommentar til våre forskningsartikler  at vi gjør analyser av folk som bare har erfaring med psykedelika og ingen andre rusmidler. At Nesvåg etterpå kritiserer oss på forskning.no for å gjøre analysene han foreslo, fremstår merkelig. Nesvåg gjør også et poeng av noen resultater, og ignorerer samtidig at bruk av psykedelika var forbundet med redusert risiko for selvmordsforsøk og psykose. I denne sammenhengen utelater Nesvåg å nevne, at ingen av analysene han foreslo var statistisk signifikante eller representative for befolkningen.

I våre befolkningsstudier gjorde vi analyser av til sammen 250 000 personer, som inkluderte tilsammen 40 000 tilfeldig valgte personer som hadde erfaring med psykedelika, selv om Nesvåg forsøker å fremstille det i kronikken på forskning.no som at vi bare har undersøkt en eksklusiv liten gruppe.

For dem som er interesserte i en mer teknisk gjennomgang, viser vi til våre originale studier, samt Johns Hopkins-forskernes og vårt svar til Nesvåg i de vitenskapelige tidsskriftene.

EmmaSofia og menneskerettigheter

De fleste er enige om at klimaforskere har et ansvar i miljøspørsmål. På samme måte håper vi at forskning.no og Folkehelseinstituttet er enige med oss i at forskere innen helse og medisin har et ansvar for å si ifra om lover og regler som mangler vitenskapelig grunnlag. Å informere befolkningen og myndighetene er et forskersansvar.

Det er derfor vi har engasjert oss i foreningen EmmaSofia. En av EmmaSofias juridiske rådgivere, Ketil Lund, tidligere høyesterettsdommer i Norge og medlem av den Internasjonale juristkommisjonen, har uttalt at «Forbudet (mot psykedelika) vil kunne være et uforholdsmessig inngrep i menneskers rett til fri utøvelse av religion, livssyn og privatliv – som er beskyttet av menneskerettighetskonvensjonene.»

Vår forskning og foreningen EmmaSofia vurderes som interessante av tidskriftet til den britiske legeforeningen (BMJ), The New York Times og Nature News. I likhet med Kofi Annan, mener vi i at lovregulering, kvalitetskontroll og saklig informasjon vil være et fornuftig og langsiktig alternativ til dagens tilnærming.

Referanser:

Johansen PØ og Krebs TS: Psychedelics not linked to mental health problems or suicidal behavior: a population study. J Psychopharmacol 29(3): 270-279, 2015. DOI: 10.1177/0269881114568039.

Krebs TS: Mennesker bør ha rett til å bruke LSD. Kronikk på forskning.no, 01.04.2015. 

Krebs TS og Johansen PØ: Psychedelics and mental health: A population study. PLOS ONE, 2013. DOI: 10.1371/journal.pone.0063972.

Krebs TS og Johansen PØ: Reply letter: Mental health of people who have used classical psychedelics and no other illicit drugs. J Psychopharmacol in press, 2015. 

Hendrics PS, Johnson MW og Griffiths RR: Reply letter: Psilocybin, psychological distress, and suicidality. J Psychopharmachol in press, 2015. 

Nesvåg R, Bramness JG og Ystrom E: The link between use of psychedelic drugs and mental health problems. Journal of Psychopharmacology, september 2015. doi: 10.1177/0269881115596156

Tveter NE: Fleinsopp og LSD gir ikke psykiske problemer. En artikkel fra NTNU på forskning.no, 19.08.2013.