Vårt forskningsarbeid fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) om misdannelser i urinrørsåpningen hos nyfødte gutter, såkalt hypospadi, og kostholdet til gravide kvinner har vakt atskillig oppmerksomhet og ført til diverse meningsytringer, også her på forskning.no.  Her vil vi redegjøre for bakgrunn, gjennomføring og noen mulige tolkninger av resultatene.

Store befolkningsundersøkelser kan gi nye svar

Det meste av det vi vet om ytre årsaker til sykdom har sitt utspring i befolkningsundersøkelser foretatt fra 1950-tallet og frem til i dag. Innen denne typen forskning har studier av store grupper av befolkningen, fulgt over tid, gitt de største bidragene.

Når denne typen forskning viser nye sammenhenger, kan og skal vi se på dem med skepsis, for mange funn lar seg ikke bekrefte. Det er først når vi finner de samme resultatene i flere undersøkelser, helst med klinisk kontrollerte studier eller andre målinger og andre typer befolkningsutvalg, at sammenhengene blir allment akseptert. Da trapper forskere gjerne opp jakten på underliggende biologiske forklaringer.

MoBa-deltakerne omfatter cirka 100 000 mødre, fedre og barn og er nettopp en slik stor gruppe som gir forskere anledning til å studere forhold rundt graviditet, fosterliv, påvirkninger og senere helse.

Kvalitetssikring av funn

Innsamlingen av informasjon i MoBa favner bredt og er ikke like nøyaktig på alle områder.  Den innebygde usikkerheten gjør at MoBas ledelse krever at nye, viktige oppdagelser fra undersøkelsen skal publiseres i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter som baserer seg på fagfellevurdering. Artikkelen om økologisk mat og misdanning i urinrøret har vært gjennom svært grundige vurderinger og er publisert i en av de beste internasjonale vitenskapelige tidsskriftene innen sitt område.

I likhet med de fleste andre medfødte misdannelser kjenner vi ikke årsakene til hypospadi, og det finnes ingen forebyggende behandling. Bakgrunnen for vår undersøkelse av økologisk mat og hypospadi er tidligere funn som antyder at økologisk matinntak kan ha sammenheng med denne spesielle misdannelsen.

I utgangspunktet trodde vi at denne hypotesen ville bli avkreftet i vårt materiale, men i stedet ble den styrket. Alle svar og resultater er nøye sjekket for mulige feil.

Representativitet og presisjon

Deltakelsen (cirka 41 prosent av de inviterte) i MoBa er frivillig. Deltakerne er dermed ikke nødvendigvis representative for befolkningen generelt. Kvinnene som deltar har blant annet høyere utdannelse, er eldre og røyker mindre enn mødre på samme alder i befolkningen ellers. En viktig konsekvens av dette er at man ikke alltid kan overføre tall og prosentandeler fra MoBa til befolkningen generelt, eller vice versa.

Det påpekes av flere at den unøyaktige informasjonen om økologisk kosthold kan ha bidratt til uriktige sammenhenger mellom økologisk kosthold og urinrørsmisdanning. Det gjelder først og fremst hvis det er systematiske forskjeller i informasjonen gitt av mødre med barn henholdsvis med og uten urinrørsmisdanning. Vi har liten grunn til å tro at dette har skjedd i vår undersøkelse fordi opplysninger om økologisk kosthold er innhentet før mødrene visste om barnet hadde en misdannelse.

Dersom det er sammenheng mellom økologisk kosthold og urinrørsmisdanning, ville unøyaktighet i informasjon om kostholdet føre til at sammenhengen ble svekket. Når vi derfor fant en statistisk sammenheng mellom bruk av økologisk mat og lavere forekomst av urinrørsmisdanning med et såpass grovt mål på økologisk mat, er det stor sannsynlighet for at sammenhengen kunne blitt enda sterkere med bedre metoder. Bare nye studier vil imidlertid kunne svare på om det er en årsakssammenheng.

Justering for sunt kosthold

De som spiser økologisk mat er antakelig mer bevisst sitt kosthold. I en tidligere artikkel har vi dokumentert at de MoBa-deltakerne som spiste økologisk mat også spiser sunnere. I arbeidet vårt har vi naturligvis kontrollert for slike forskjeller. Funnene har vært svært robuste i forhold til justeringer for mulige påvirkninger fra andre forhold. Blant annet har vi tatt inn total mengde grønnsaker, både økologiske og konvensjonelle, for å se om dette påvirket resultatene – det gjorde de ikke.

Både når det gjelder forskjeller knyttet til kostholdet, og personlige- og sosioøkonomiske faktorer har vi gjort det som synes å være mulig for å avdekke og kontrollere for andre forhold som kan ha påvirket resultatene.

Vi har altså et resultat om at økologisk mat, særlig grønnsaker, hos mødrene er forbundet med cirka halvert hyppighet av urinrørsmissdanning hos guttebarn.  Fordi det er så lite sannsynlig at dette beror på tilfeldigheter, har vi sannsynligvis med et fenomen å gjøre her. Men hva slags, og om det er det en årsakssammenheng, vet vi ikke 

Noen mulige forklaringer på funnet

Vi har trukket fram tre mulige forklaringer som alle har støtte i etablert kunnskap, og som det derfor er grunn til å se nærmere på:  Sprøytemiddelrester, tarmflora og såkalte sekundære plantemetabolitter (felles betegnelse på en stor gruppe ulike stoffer som plantene produserer). Dersom en årsakssammenheng kan etableres, kan en, flere eller ingen av disse mulige forklaringene være involvert – det finnes rett og slett ikke grunnlag for å sjekke noen ut av saken nå. 

Først sprøytemidler: Studier fra andre land der sprøytemiddelrester i urin hos barn og voksne er undersøkt finner at overgang til økologisk basert kosthold medfører en vesentlig reduksjon av nivåene av sprøytemiddelrester i urinen.  Ut fra dagens kunnskap utgjør ikke eksponeringen for sprøytemiddelrester i Norge noen helserisiko generelt sett, men vi vet ikke om for eksempel enkeltstoffer, stoffgrupper eller kombinasjoner av enkeltstoffer kan være medvirkende ved ytterst sjeldne skadevirkninger som hypospadi. 

Ad tarmflora og immunforsvar: Det er vist ulike typer bakterieflora på overflaten av økologiske versus konvensjonelt dyrkede grønnsaker (Leff og Fierer). Det kommer stadig til ny kunnskap om tarmfloraen som del av det generelle immunsystemet: påvirkning av tarmfloraen er vist å kunne påvirke blant annet betennelsestilstander generelt i kroppen. Morkakefunksjonen kan være relatert til generell sårbarhet for inflammasjon og kan være en faktor for utviklingen av hypospadi.

Hypotesen om sekundære plantemetabolitter er vel den som det finnes minst konkret belegg for. Resultatene spriker når det gjelder forskjeller på slike etter dyrkingsmetoder, så det er i dag ikke grunnlag for å si noe sikkert.  Men flere studier har funnet systematiske forskjeller på konvensjonelt og økologisk dyrkede grønnsaker for enkelte stoffer eller stoffgrupper. Det er iallfall ikke logisk holdbart å avvise hypotesen fordi det generelt er vanskelig å påpeke store og klare forskjeller mellom økologisk og konvensjonelt dyrket mat.

Nina Kristiansen og Ingrid Spilde i forskning.no har nylig kommet med boken Forskningsjournalistikk. Et grunnleggende premiss for dem er at man må vise vilje til å sette seg inn i et tema. Et annet premiss er at «en svale gjør ingen sommer» - et forskningsresultat alene er ikke tilstrekkelig til å trekke sikre konklusjoner.  Vi synes dette er viktige premisser for diskusjoner om vitenskapelige resultater.