Den ideelle nyansatte i de tekniske produksjonsbedriftene er en person som har vokst opp med å reparere ting. For eksempel en ung gutt som har skrudd på gamle biler på fritiden, eller en som har vokst opp på et småbruk med en traktor som stadig gikk i stykker og måtte repareres. (Foto: Frank May / NTB scanpix)

Kronikk: Kreativitet og godt håndlag er like viktig som utdanning

I stedet for å vise hvor mye intelligens og kreativitet håndverksfagene innebærer, forsøker politikere å gjøre yrkesskoleelevene til små akademikere.

Fakta om studien

Studien ble utført innen rammen av VRI-programmet og var finansiert av Norges forskningsråd sammen med Telemark fylkeskommune.

Spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen, blir stadig mer aktuelt i takt med fallende oljepriser. Et svar går hyppig igjen i diskusjonen: Vi må satse enda mer på forskning og høyere utdanning.

Men gode praktikere er vel så viktig.

I et forskningsprosjekt fra Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus har vi studert ni bedrifter i Telemark som alle er utpekt som spesielt innovative. Disse bedriftene har bidratt til å skape nye, forbedrede produkter eller produksjonsmetoder og dermed også nye arbeidsplasser og økt verdiskaping.

Hvordan har disse bedriftene lykkes med dette?

Utdanning ikke så viktig

Det mest overraskende funnet i studien er hvor liten vekt lederne legger på høyere utdanning når de ansetter nye medarbeidere. Langt viktigere er det at de er gode praktikere. Og det gjelder i alle bedriftene vi studerte.

Den ideelle nyansatte i de tekniske produksjonsbedriftene er en person som har vokst opp med å reparere ting, eller har det som hobby. Det kunne typisk være en ung gutt som har skrudd på gamle biler i fritiden, eller en som har vokst opp på et småbruk med en traktor som stadig gikk i stykker og måtte repareres.

Unge initiativtakere

Det er flere ting som gjør denne arbeidskraften ettertraktet. For det første viser de initiativ: De er vant til å ordne opp i ting uten å måtte bli fortalt hva de skulle gjøre.

For det andre – og kanskje viktigst – har de godt håndlag. Ofte kan de bare med ett blikk se hva som vil fungere og hva som ikke vil det i en design eller produksjonsprosess. Og det hele går både raskere og bedre enn når en ingeniør ved skrivebordet skal regne seg frem til et svar.

Den tause praksiskunnskapen som blir så høyt verdsatt i disse innovative bedriftene, er kanskje særlig viktig for det som kalles inkrementelle innovasjoner; det vil si små, skrittvise forbedringer av produkter som allerede eksisterer eller måten disse produktene blir laget på. Og som annen forskning har vist, er vi svært gode på det i Norge. Selv om hver enkelt forbedring er liten, vil mange slike forbedringer samlet kunne gi store resultater og ha stor betydning for verdiskapingen i en bedrift eller i en region.

Vet ikke hva den faktiske jobben innebærer

Politikere eller folk som ikke selv har jobber med produksjon, har ofte et altfor enkelt bilde av hva det innebærer å jobbe som produksjonsmedarbeider.  De ser ikke hvor mye kunnskap, kreativitet og håndlag som er i spill når en produksjonsmedarbeider gjør jobben sin – alt det som ofte går under betegnelsen taus praksiskunnskap.

Dermed blir dette en kunnskap som heller ikke prioriteres, verken i politikernes strategier for fremtiden eller i utdanningssystemet. I stedet for å gjøre håndverksfag sexy og vektlegge hvor mye intelligens og kreativitet de innebærer, forsøker man å gjøre selv yrkesskoleelevene til små akademikere. Resultatet blir ofte alt annet enn vellykket, og sees blant i ungdommers holdning til yrkesrettede utdanninger.

Her viser en rekke studier fra de siste 10 årene at å ta en yrkesrettet utdanning i økende grad er forbundet med å få et taperstempel.

Små forskjeller funker

Forskningsstudien vår viser også at det er et godt og nært samarbeid mellom de ansatte og mellom ledelsen og de ansatte i disse nyskapende bedriftene. Noe som er i tråd med tidligere forskning som viser at den nordiske modellen med små forskjeller og lite hierarki mellom ledere og ansatte, fremmer innovasjon og nyskaping.

Den sterke tilliten som lederne har til de ansatte og de ansattes fagkompetanse, gir de ansatte et stort frirom til å finne gode løsninger på problemer som dukker opp i en produksjonsprosess – uten å måtte bruke tid på å vente å bli fortalt hva de skal gjøre.

Det er verdt å merke seg hvor viktig samarbeid er for innovasjon – ikke minst på den enkelte arbeidsplass. Mange har kritisert norsk skole for å være for opptatt av samarbeid, men kanskje er nettopp norsk skoles vektlegging av samarbeid viktigere for norsk verdiskaping enn vi er klar over.

Så hva skal Norge leve av etter oljen? Vår forskning viser at det må jobbes bevisst for å legge forholdene til rette for at ungdom både blir oppfordret og inspirert til å bli gode praktikere. Norge må ikke bare prioritere forskning og høyere utdanning for å skape et nyskapende industri- og næringsliv, men også utvikle et godt apparat for å vedlikeholde og styrke praktiske utdanninger.

Det kan bli helt avgjørende for hvor godt Norge lykkes med å finne veien ut av den oljedrevne økonomien

Powered by Labrador CMS