8. juli ble en ny norsk mikrosatellitt skutt opp i verdensrommet. Neste generasjon satellitter blir enda viktigere, spesielt i nordområdene. skriver Richard Olsen i denne kronikken.
50 - 80 prosent av all skipstrafikk i Arktis foregår i norske farvann, et av verdens rikeste naturressursområder. Til enhver tid trafikkerer over 1000 ulike typer fartøy våre farvann som utgjør syv ganger Norges landareal.
Dessuten er norske skip til stede på alle verdenshav, og vi er svært avhengige av internasjonal skipsfart for import og eksport.
Vi ser en økende internasjonal interesse og tilstedeværelse i Arktis. Norge har et ansvar for sjøsikkerhet, krisehåndtering, redningsoperasjoner og god ressursforvaltning generelt i nordområdene. Og gjennom Schengen-avtalen har vi forpliktelser om grensekontroll.
Et endret klima er også i ferd med å forsterke nordområdenes strategiske betydning. Satellittene bidrar med oversikt og til å sette inn andre nasjonale ressurser som kystvakt, maritime patruljefly og redningshelikopter slik at Norge kan utøve myndighet og suverenitetshevdelse.
Nye behov
AISSat-1 i 2010 ble en suksess, ikke minst takket være nøkkelkompetansen ved Norsk Romsenter og i norsk romindustri, og en liten og effektiv prosjektorganisasjon ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Kostnadene ble svært lave, under 30 millioner kroner.
Fiskerimyndigheter, Kystverket, Forsvaret og hovedredningssentralene tok raskt satellittinformasjonen i bruk. Da tsunamien traff Japan i 2011 bidro norske satellittdata til å skaffe oversikt over utsatte skip, også norske skip i det området av verden.
Satellittinformasjonen har også vært nyttig for beskyttelse av norske og utenlandske skip i piratområdene utenfor Afrika. Andre lands myndigheter, EU, Nato og den europeiske romorganisasjonen ESA har etterspurt disse dataene.
Samfunnsnytten og god forvalting
I samarbeid med FFI tester ESA ut den norske teknologien på den internasjonale romstasjonen, ISS, noe som også NASA har merket seg. Slik bruk av romteknologi er helt i tråd med den sentrale rettesnoren i norsk romvirksomhet: Samfunnsnytten, god forvaltning og verdiskaping, med særlig fokus på nordområdene.
Men ikke alle fartøy kringkaster posisjonen sin via Automatic Identification System (AIS), spesielt i akutte situasjoner. FFI arbeider derfor med neste generasjon satellitter som blir spesielt tilpasset operasjoner i nordområdene, og mer nyttige i militær sammenheng.
I nordområdeperspektivet, som handler om å trygge norske politiske og økonomiske interesser, sjøfarende og det arktiske miljøet, er satellittene svært kost-effektive investeringer.
Dette må myndighetene være seg bevisst når de planlegger investeringer i nye overvåkings- og innsamlingsressurser i framtiden.
