Kronikk: Skrei og kysttorsk - ikke ett fett

Hva er forskjellen mellom kysttorsk og skrei? Spørsmålet har opptatt en rekke forskere i de siste 80 år. Nye undersøkelser fører oss et skritt nærmere svaret, skriver Truls Moum i denne kronikken.

Published
Ny kunnskap viser at kysttorsk og skrei har svært unike genetiske ressurser. Derfor kan vi ikke regne med ”etterfylling” av skrei der kysttorsken svikter eller omvendt. (Foto: Colourbox)
Ny kunnskap viser at kysttorsk og skrei har svært unike genetiske ressurser. Derfor kan vi ikke regne med ”etterfylling” av skrei der kysttorsken svikter eller omvendt. (Foto: Colourbox)

Referanse:

Karlsen, Klingan, Emblem, Jørgensen, Jueterbock, Furmanek, Hoarau, Johansen, Nordeide, Moum: Genomic divergence between the migratory and stationary ecotypes of Atlantic cod. Molecular Ecology, doi: 10.1111/mec.12454

Enkelte forskere har hevdet at kysttorsk og skrei utgjør to atskilte bestander, helt uten utveksling av gener. Andre har ment at de to typene torsk i stor grad blander seg og at forskjellene for det meste skyldes ulike oppvekstområder.

Forvaltning av fiskeressursene

De to ulike oppfatningene er ikke bare av akademisk interesse – det vil være avgjørende for myndighetene å vite om de to typene torsk bør forvaltes som en eller to uavhengige enheter.

Gjeldende politikk er å forvalte de to antatte bestandene som separate enheter, for å være på den sikre siden.

Skrei og torsk er forskjellig

Ingen vil bestride at kysttorsk og skrei er forskjellige. Kysttorsken er relativt stedegen langs kysten, mens skreien foretar lange vandringer mellom oppvekstområdene i Barentshavet og gyteområdene langs kysten.

Kysttorsk og skrei har også ulike øresteiner (otolitter) og har ulikt gjennomsnittlig antall ryggvirvler. Men disse fysiske trekkene er variable og trenger ikke skyldes genetiske forskjeller. De kan imidlertid skyldes forskjellige betingelser i oppvekst- og leveområder.

Vi vet lite konkret om krysninger mellom kysttorsk og skrei. Derimot har vi langt bedre verktøy for å se på de genetiske forskjellene mellom kysttorsk og skrei, men undersøkelsene som har pågått i et par tiår har gitt noe sprikende resultater. Man har funnet enkelte genetiske forskjeller knyttet til blant annet. hemoglobin og blodtyper, mens de fleste gener har vist lite eller ingen forskjell.

Genetiske ulikheter

Det samlede arvestoffet hos torsk er fordelt på 23 kromosomer. For første gang er det samlede genetiske materialet hos et utvalg skrei fra Barentshavet analysert og sammenlignet med tilsvarende materiale fra et utvalg kysttorsk. Analysene gir oss en forklaring på at tidligere data knyttet til enkeltgener har vært sprikende.

De nye resultatene viser for det første at kysttorsk og skrei har små genetiske forskjeller i det meste av arvestoffet, i 20 av de 23 kromosomene. Derimot er det svært tydelige forskjeller mellom de to typene torsk når det gjelder deler av de resterende tre kromosomene. Dette tyder på at det først og fremst er på disse tre kromosomene de genene ligger som definerer hva som gjør at kysttorsk og skrei har ulik atferd og er tilpasset ulike miljøer.

Vi ser også at den genetiske variasjonen her er langt mindre hos skrei enn hos kysttorsk, noe som kan tyde på at skrei er mer for en spesialist å regne, mens kysttorsken er tilpasset de mer varierende forholdene langs kysten og i fjordene. Resultatene tilsier at det i liten grad finner sted krysninger mellom kysttorsk og skrei.

Bekymret for kysttorsken

Vi kan i dag vise til en sterk stamme og, i global sammenheng unik, vellykket forvaltning av norsk skrei. For kysttorsk er situasjonen derimot bekymringsfull. Resultatene av den nye forskningen tilsier at kysttorsk og skrei utgjør to klart definerte typer torsk.

Vi kan derfor ikke regne med ”etterfylling” av skrei der kysttorsken svikter eller omvendt. Den nye kunnskapen understøtter gjeldende praksis med uavhengig forvaltning av kysttorsk og skrei for å bevare de unike genetiske ressursene som hver av de to typene representerer.