Snø har mange ansikter, enten du møter det i form av sludd, fokk eller pudder. I Norge er regn i form av snø blodig alvor. Ikke bare er vi født med ski på beina, men ser du nøyere etter oppdager du hvite fykende vidder klemt inne i det norske flagget, driftende mellom alt det røde og blåe.

Men i disse ulvetider står alt kjent og kjært for fall, også snø og vinter.

Sjøisen smelter i rekordfart

Norge er som kjent en del av Arktis. Alt land og hav nord for 65 grader defineres som dette. I et større perspektiv er det stadig nye trender som på direkte og indirekte vis avslører at store ting er i bevegelse. Den arktiske sjøisen har smeltet i rekordfart de siste 30 årene, noe de fleste har fått med seg, men få forstår rekkevidden av.

At snødybde og utbredelse varierer fra år til år er noe alle i Norge vet. Mange kan huske 17. Mai feiringer med henholdsvis votter det ene året og kortbukser det neste. Men det vi snakker om her er trender; vedvarende og statistisk signifikante. Ikke enkelte år, altså. Og nye studier viser hvordan snødekket i Arktis minsker, og det i et forrykende tempo.

I løpet av de siste 30 åra har utbredelsen av snø i juni blitt redusert med 18 prosent eller om lag 800.000 kvadratkilometer per 10 år. Det er med andre ord store tall vi snakker om.

Konsekvenser av issmeltingen

Endringer i snødekket har ringvirkninger. Antallet insekter faller. Mer av permafrosten tiner. Beiteforhold endres. Avrenningsmønster forandres. Skogbrannfaren øker. Haren beholder sin hvite sommerpels lenge etter at snøen har forsvunnet.

Og sånn fortsetter listen som stadig blir mer innholdsrik. En fellesnevner for mange fysiske og biologiske systemer i polområdene er jo nettopp deres kobling til snø – Arktis’ ubestridte varemerke.

Store arealer berøres

Grunnen til at dette omfatter så store landareal er tilsynelatende enkel, om vi holder oss til temperatur. La oss si at det for ett gitt punkt på jorden blir 0,6 grader varmere. For å kompensere for en slik oppvarming må du klatre cirka 100 meter høyere opp i landskapet. Dette fordi temperatur faller med høyde.

Fordi store deler av den landfaste delen av Arktis ligger under 300 meter, og har et lavt relieff, betyr det at når det blir varmere, er det store areal som berøres. Forskjellen mellom pluss 0,3 og minus 0,3 grader kan bestemme hvorvidt nedbøren faller som regn versus snø, men det styrer også hvorvidt snøen på bakken blir liggende eller om den smelter.

En varmere høst vil si at snøen legger seg senere, mens en varmere vår vil si at snøsmelting starter tidligere.

Mindre forskjell på vinter og sommer

Den treløse, frosne arktiske tundraene eksemplifiserer dette. Med sine langstrakte sletter kan en oppvarming ha stor effekt på distribusjonen av snø, spesielt om den vedvarer over flere år. Og selv om klimaprojeksjoner, som er teorier om hvilke konsekvenser klimaendringer vil få på vårt fremtidige miljø, antyder økt nedbør i polare strøk viser de samtidig at vårsnødekket uansett vil reduseres med økt temperatur.  

Et arbeid som har undersøkt empiriske data og 17 simuleringer med klimamodeller viser at skifte i temperaturforskjellen mellom vinter og sommer avtar. En slik svekking av sesongforskjeller understøtter den observerte endringen i snødekket.

Et viktig poeng med dette arbeidet er at det er usikkert hvordan vegetasjonsdekket kommer til å respondere, men at store endringer kan forventes som igjen vil påvirke andre deler av de naturlige systemene i Arktis.

Med mindre snødekke blir konturene av nytt land synlig, ett med mindre hvitt i flagget, men nå også med grønt.

Artikkelen stod først på trykk i Dagens Næringsliv 13. Juli