Medieutviklingen generelt går i retning av at brukerne er mer aktive og får større innflytelse over innholdet. På internett kan alle være aktive.

Rundt årtusenskiftet utviklet fjernsynskanaler konsepter hvor brukerne kunne anvende andre medier (mobilen og internett) til å komme med innspill – stemme på deltakere i reality shows, sende SMS til debattprogram, eller sende inn bilder og video som borgerjournalist.

Det er imidlertid bare få konsepter basert på seeraktivitet som har overlevd i fjernsynssammenheng. Men nå åpnes det for at fjernsynsseing i større grad blir en sosial aktivitet innlemmet i Facebook.

Håpet om aktive brukere

Da internettet var nytt var det mye snakk om interaktivitet og tilbakemeldinger fra brukere i fjernsynsmiljøene. Mens det tidligere var tungvint for brukere å komme i kontakt med journalistene og programskapere, ville digitale medier gi mulighet for å gi direkte tilbakemeldinger.

Man så ikke bare for seg at seerne kunne sende innspill via SMS til reality og debattprogrammer, de ville også kunne bidra med stoff over nettet og påvirke programmer.

Til en viss grad har dette også skjedd – seerne er med på å avgjøre hvem som vinner i Idol og vanlige borgere kan sende inn bilder eller video om de har klart å dokumentere en nyhet. Men samtidig ser vi også en motsatt tendens i de etablerte fjernsynskanalene – at det nå er færre muligheter til å virke inn og la sin stemme blir hørt.

Et eksempel på en slik utvikling er NRKs helse- og livsstilsprogram Puls hvor seernes muligheter til å påvirke har blitt redusert de siste årene.

Puls skulle være i front

I 2003 fikk jeg mulighet til å følge NRKs helse- og livssynsprogram Puls i noen uker for å se hvordan de jobbet med kombinasjonen av ny, digital fjernsynsproduksjon og internett. Senere intervjuet jeg ledelsen i redaksjonen flere ganger for å følge med i utviklingen.

Redaksjonen var et prøveprosjekt for bruk av ny teknologi og én av de fremste til å eksperimentere på nettet. Puls hadde to internettjournalister og egne nettsider i tilknytning til fjernsynsprogrammet. Fjernsynssakene ble også publisert på nettet tidligere samme dag slik at de kunne være en appetittvekker til fjernsynsprogrammet.

Rett etter at programmet var ferdig på fjernsynet fortsatte samtalen med eksperten i en nett-tv sending. Her kunne seerne sende inn spørsmål på nettet som programverten formidlet til eksperten.

Et annet fast innslag i fjernsynsprogrammet var ’seernes råd’. Seerne ble oppfordret til å komme med gode råd mot forholdsvis alminnelige plager som forkjølelse, vondt i ryggen, eller impotens. Disse rådene ble mottatt dagen etterpå i et såkalt nettmøte og var grunnlag for et innslag i fjernsynsprogrammet uken etterpå.

Redaksjonen prøvde altså å bruke nettet til å gjøre kommunikasjonen mer toveis slik at seerne fikk mer innvirkning på programmet.

Lesernes innflytelse svinner

I dag er disse påvirkningsmulighetene for seerne forsvunnet fra Puls. Seernes råd gikk inn fordi det ikke ble spennende fjernsyn. Nett-tv sendingen ble avviklet fordi det var svært få som så på, og det ble heller aldri noe av redaksjonens planer om å la seerne være med på å bestemme hvordan de skulle følge bestemte saker journalistisk.

Det som står igjen av interaktive tilbud er at Puls sine sendinger på NRK1 noen ganger blir etterfulgt av en sending på NRK2 hvor seerne blir invitert til å komme med spørsmål som besvares i programmet, og noen nettmøter.

Også i andre fjernsynsprogrammer ser vi at det har blitt mindre brukermedvirkning. Tommeltott- eller SMS-fjernsyn som Svisj, Moesha, Mess-TV, hvor en del av TV-ruta formidlet en chat, ble prøvd ut, men er nesten borte i dag. Også debattprogrammer der man kunne sende inn SMS-meldinger under debatten, slik som i Standpunkt eller ringe inn, som i Tabloid på TV2, er borte.

Det som har vist seg å være en suksess er avstemminger, slik som i Melodi Grand Prix eller reality-shows. Dette er en type tilbakemeldinger fra seerne som ble brukt allerede på 80-tallet for eksempel i programmet Kveldsåpent.

Egne program med amatørvideoer som America’s Funniest Home Videos finnes fremdeles, men YouTube gir oss nå slike videoer i overflod. Også borgerjournalistikk kan by på bilder eller video fra amatører, men bare i spesielle saker hvor de har dokumentert en nyhetssak der profesjonelle ikke var tilstede.

Nettet som selvstendig medium

Puls hadde også flere tilbud på nettet hvor seerne kunne komme med innspill og spørsmål. Seerne kunne gå på nettsidene og skrive spørsmål til ekspertene som var tilknyttet redaksjonen. Ekspertpanelet opphørte imidlertid, også deres svar på nettet.

Også Puls diskusjonsfora ble nedlagt da NRKs nett ble lagt om i 2009. Disse sidene hadde vært litt bortgjemt og få av de trådene som redaksjonen hadde lagt ut eller som vanlige seerne hadde startet, hadde fått særlig mange innlegg.

Likevel var de ressurskrevende både fordi redaksjonen måtte følge med for å luke ut upassende innlegg, og fordi en del debattanter brukte innleggene sine til ren reklame for sine virksomheter.

Utviklingen innen Puls henger også sammen med forholdet mellom fjernsyn og internett. Mens nettilbudet i starten ble sett på som en forlengelse av fjernsynet – en måte å gi bakgrunnsinformasjon og et middel til å skape større interesse for fjernsynsprogrammene – behandles internett nå i langt større grad som et eget medium.

Puls har ikke lengre egne nettsider, men inngår i nettredaksjonen ’Helse, forbruk og livsstil’, sammen med Forbrukerinspektørene. Oppslagene på nettet blir nå laget for å øke trafikken på NRKs hjemmeside og er i liten grad relatert til tv-programmene.

Fra leksehjelp til enveislæring

Også i andre programkategorier har brukere i dag færre muligheter til å være aktive enn for noen år tilbake.

Stipendiat Brit Svoen ved Høgskolen i Lillehammer har sett på undervisningstilbud for ungdom. Her sendte NRK for noen år tilbake TV-programmet Pugg og play. På programmets nettside kunne ungdommene finne svar på spørsmål de hadde angående skolelekser i en stor database. Hvis de ikke fant svar kunne de også sende inn spørsmål på nettet som ble besvart av studenter ved Høgskolen i Hedmark. Denne tjenesten ble, i likhet med Undervisningsavdelingen avviklet.

I dag har NRK et eget undervisningstilbud på nettet under navnet NRK Skole. Her finnes det reportasjer fra NRKs arkiv, knyttet til læreplaner og klassetrinn. Ikke bare NRK bruker sitt arkivmateriale på denne måten. Også TV2 og utenlandske kanaler som Discovery henter mindre snutter fra sine programmer og distribuerer disse som ’læringsobjekter’ til skoleungdom.

Men Svoen påpeker at denne – delvis kommersielle – gjenbruken av fjernsynsmateriale nok gir brukere en større mulighet til å bestemme selv når de bruker det, men at nettets mulighet til brukermedvirkning og toveis kommunikasjon ikke utnyttes.

Du ser vennene dine, de ser deg

Noen av tilbakemeldingsmulighetene er tatt over av de ulike programmenes Facebook-sider. Her er det en viss mulighet til å komme med innspill. Men det blir gjerne en enveis-kommunikasjon fra redaksjonen til eventuelle lesere. På NRKSkole sin Facebook-side for eksempel er det noen som ’liker’ oppslagene fra redaksjonen. Men siden de startet i oktober 2009 talte jeg bare fire konkrete innlegg fra andre brukere.

Det som imidlertid er nytt er en applikasjon som gir en muligheten å bruke Facebook til å få oversikt over hva ’venner’ ser på. I Norge kan vennene dine nå se hvilken musikk du hører på i Spotify. I USA er det mulig å følge med hva dine venner ser på om de bruker bestemte typer software (for eksempel Hulu eller Netflix).

Med laptop eller iPad i fanget på sofaen skal brukerne aktiviseres og chatte med andre over hva se ser. Jeg har også sett systemer under utvikling hvor man kan snakke med vennene sine om det som er på skjermen (eller noe helt annet for den saks skyld).

Om det er en utvikling som mange vil ha behov for å bruke er noe som fremtiden vil vise. Multitasking i form av å se på TV samtidig som en bruker mobiltelefon eller laptop er allerede utbredt blant de yngre.

Men antakelig er det også en del – spesielt eldre - som først og fremst ønsker å skli ned i sofaen og bli underholdt av fjernsynet uten å være altfor aktive.

Og det er ikke sikkert at alle er så interesserte i at alle ’venner’ vet hva en ser på til enhver tid.