Forskere fra Norsk Polarinstitutt og Veterinærinstituttet undersøker sammen med Sysselmannen hvor viruset kommer fra, og om flere fjellrev er smittet.

I januar 2011 ble det påvist rabies hos en fjellrev på Hopen. Etter det første store registrerte rabiesutbruddet på Svalbard i 1980 (13 fjellrev, 3 rein, 1 ringsel) og 1981 (1 fjellrev), tok det 6 år før rabies igjen ble registrert på Svalbard (2 fjellrev i 1987, 1 i 1990 og 1 i 1992).

Deretter gikk det ytterligere 6 år før rabiesviruset dukket opp igjen, denne gangen i en fellefanget fjellrev fra Austfjordnes i 1998 og hos en selvdød rev funnet på ”Branntomta” ved Longyearbyen flyplass i 1999.

Etter 12 år er det altså igjen registrert rabies i fjellrev på Svalbard, denne gangen på Hopen. De fleste tilfellene av rabies på Svalbard er funnet i området mellom van Mijenfjorden og Isfjorden mens engangstilfeller er funnet ved Isfjord Radio, Ny-Ålesund, Austfjordnes, Kongsøya og Hopen.

Sjansen for å oppdage syke dyr ser ut til å være større i nærheten av de største bosetningene enn i områder som ligger langt fra folk, men det er store tilfeldigheter knyttet til sjansen for å oppdage syke dyr.

Fra Russland

Hvorvidt rabiesviruset fantes på Svalbard før det første diagnostiserte utbruddet i 1980 er usikkert. Vi kjenner heller ikke til hvordan rabiessmitte kom til Svalbard første gang, men mest sannsynlig kom det via fjellrev som kom vandrende over polisen. Rabies forekommer jevnlig hos fjellrev både på Grønland og i russisk Arktis.

Ny forskning viser at det vandrer inn fjellrev fra russisk Arktis til Svalbard, og at dette skjer etter store lemenkrasj i russisk Arktis. Vi har også nylig gjort genetiske undersøkelser av rabiesviruset funnet i fjellrev på Svalbard og resultatene tyder på at viruset kommer fra Russland.

I russisk Arktis livnærer fjellrev seg i hovedsak av lemen og har store 3-5 års bestandsvigninger i takt med lemenårene. Når lementoppene kollapser avtar tilgang på byttedyr, men tettheten av fjellrev er høy, og revene må legge ut på lange vandringer for å finne mat.

I flere omganger

Noen finner veien til Svalbard. Ved høye fjellrevtettheter etterfulgt av stor utvandring vil kontaktraten mellom individer være høy og sjansen for overføring av sykdom stor. For at rabiesviruset skal sirkulere i en dyrebestand må ett infisert dyr overføre viruset til minst ett annet mottakelig dyr, og forekomsten vil øke ved høye bestandstettheter.

Fjellrevbestanden på Svalbard er relativt stabil med tettheter vesentlig lavere enn i toppårene for fjellrev i områder med lemen (som i russisk Arktis). Ett ubesvart spørsmål er bl.a. om viruset kan opprettholdes i en revebestand når bestandstettheten er lav.

Det er således ikke sikkert at rabiesviruset har eksistert kontinuerlig på Svalbard siden 1980-tallet. Det kan ha blitt re-introdusert flere ganger av innvandrende fjellrev fra russisk Arktis. Rabiesviruset fra fjellreven på Hopen er i ferd med å bli genetisk analysert for å finne ut om det ligner det som tidligere er funnet på Svalbard og i Russland. Nå gjenstår det å se om flere av fjellrevene rundt stasjonen er smittet med rabies.

Forsiktighet og håndhygiene

Dersom det oppdages selvdøde dyr, eller dyr som oppfører seg unormalt, uavhengig av art, skal Sysselmannen kontaktes slik at dyret kan undersøkes nærmere og det kan iversettes riktige tiltak. Unormal adferd kan være spesielt aggressive, sosiale eller innpåslitne dyr.

Dersom det er nødvendig å håndtere for eksempel død rev i forbindelse med fangst, skal gummihansker benyttes. Dette vil også være et godt tiltak for å forhindre smitte av bendelmarkparasitten (Echinococcus multilocularis). Ved eventuell mistanke om rabiessmitte, må man ta kontakt med lege for undersøkelse og eventuell vaksinasjon. Håndhygiene er viktig i all omgang med dyr.

Undersøkelse av fellefangede rev i flere perioder (1980-1992 og 2002-04) har vist svært få rabiessmittede dyr – noe som indikerer en lav forekomst av viruset hos fjellrev på Svalbard. Etter 2004 har kun et mindre antall fellefangede dyr blitt undersøkt for rabies, og det er ikke satt av midler til å videreføre disse undersøkelsene. Rev som finnes døde i naturen derimot, blir alltid undersøkt for rabies, samt obdusert med henhold til dødsårsak.