I disse dager publiserer Nasjonalt råd for ernæring nye kostholdsråd. De nye rådene er langt mer konkret og vitenskapelig dokumentert enn de gamle rådene fra 2007

Nasjonalt råd for ernæring slår fast at nordmenn spiser for mye kjøtt og meieriprodukter som inneholder for mye mettet fett.

De anbefaler blant annet at befolkningen øker sjømatkonsumet siden fiskefett inneholder flerumettet fett som kan påvirke kosten i gunstig retning.

I tillegg inneholder fisk en rekke næringsstoffer slik som protein, omega-3, selen og vitamin D og B12 som er med på å gi mennesker en rekke gunstige helsemessige effekter.

Mindre enn anbefalt

Det er anbefalt at en gjennomsnittlig person bør spise 300-450 gram fisk i uken, og at 200 gram av dette bør bestå av fet fisk. Dette tilsvarer 2-3 middagsporsjoner eller 12-18 påleggsporsjoner i uken.

Selv om fiskeinntaket i Norge er høyt sammenlignet med andre europeiske land spiser fortsatt halvparten av den norske befolkningen mindre enn anbefalt.

Rådet påpeker at spesielt barn og unge har et vesentlig lavere inntak av fisk enn voksne og at inntaket består av for lite fet fisk. Sjømatkonsumet blant barn består hovedsakelig av mager fisk og fiskeprodukter slik som fiskeboller, fiskepinner og fiskepudding.

Rollemodeller er viktige

Selv om de nye kostholdsrådene gir oss konkrete tall på hvor mye et gjennomsnittlig menneske bør spise av de ulike næringsstoffene, virker det som at man glemmer at mat også har en sosial betydning. Flere studier viser at ren kunnskapsopplysning ikke er nok for å endre folks matvaner. For å forstå hvorfor mennesker velger å spise den maten de spiser, må man undersøke hvilke andre faktorer enn det rent kognitive som påvirker deres valg.

For å hjelpe omsorgspersoner til å lære barna sunne kostvaner er det viktig at de får råd for hvordan de kan tilrettelegge måltidene og opptre som positive rollemodeller for å oppfordre barn til å spise ernæringsriktig mat.

Ernæring og kosthold er av avgjørende betydning for vekst og utvikling fra barnet ligger i mors mage til det kommer i tenårene og vil ha betydning for helsen gjennom hele livet. Det er særlig viktig å tilrettelegge for at barn og ungdom har et variert og sunt kosthold, siden det viser seg at vanene man etablerer i ung alder vil gi grunnlaget for kostvaner senere i livet.

Voksne betyr mye

Mine studier om barns holdning til sjømat indikerer at barns holdning i stor grad avhenger av de voksnes holdning og atferd. Selv små barn er i stand til å oppfatte hvilke holdninger foreldrene har, selv om dette er noe som ikke blir sagt eksplisitt.

For å opptre som positive rollemodeller er det viktig at man både gjennom ord og handling viser at man selv spiser fisk og synes at det er godt. Kommunikasjonen med barna bør tale til barnas hedonistiske lyster, ved at man omtaler maten som smakfull eller at det er gøy å spise den fremfor å hevde at maten er sunn og god for helsa.

Små barn er ikke opptatt av helse slik som vi voksne, så det lite effektivt å bruke helseargumentet for å oppfordre barn til å spise mat.

En nyttig arena

I en studie i norske barnehager fant jeg ut at barnehageansatte som ikke spiser sammen med barna fremtrer som svake rollemodeller. Derimot anser jeg barnehagene som en nyttig arena for å gjøre sunne matvarer lettere tilgjengelig for barn.

Ved å øke tilgengeligheten av enkelte mattyper oppnår man den såkalte eksponeringseffekten. Den går ut på at barna blir mer villig til å spise maten desto flere ganger de får muligheten til å både se, lukte og smake på maten.

Eksponeringen er mest effektiv når barna smaker på maten slik at de blir fortrolig med smaken. I mange tilfeller bør barna bli tilbudt å smake på maten opp til 8 til 10 ganger for å oppnå en effektiv eksponeringseffekt.

Må ikke bli presset

I enkelte tilfeller er det lurt at man introduserer ukjente mattyper sammen med mat som barnet allerede er komfortabel med. For eksempel at man servere laks sammen med pasta dersom barnet allerede er komfortabel med å spise pasta.

Det er også viktig at barna ikke føler at de blir presset til å spise maten. Det viktigste er ikke hvor mye barnet spiser, men at de får en smak av maten. Dersom foreldrene tilbyr dessert eller annen belønning for at de skal spise opp maten sin, kan dette faktisk øke motstanden til den maten man ønsker at barna skal spise.

Barna kan utvikle enda sterkere preferanser til det som blir benyttet som belønning i tillegg til at man står i fare for å ødelegge den medfødte metthetsfølelsen som varsler når kroppen har fått nok mat.

Behov for forskning

Administrerende direktør Geir Andreassen i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) har tidligere poengtert at det bør legges vekt på målrettet innsats blant barn og ungdom som spiser lite sjømat.

Også forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har bemerket at det er overraskende få studier som kartlegger de sosiokulturelle aspektene ved barns matkultur.

Dette viser at det er behov for studier som kan avdekke barns forståelse, erfaring og forhandlingskunnskaper med foreldrene når det kommer til mat.

Kostholdsråd som har til hensikt å forbedre barns kosthold må ta hensyn til kompleksiteten ved foreldreomsorg, og sørge for at foreldrene og andre omsorgspersoner får bedre samvittighet for de valg de foretar på vegne av sine barn.

Kronikken ble først publisert i Nordlys 7. januar 2011.