Oppslag i det siste har vist at antall ASA-selskaper nesten er halvert, blant annet fordi en går over til AS for å unngå kravet om 40 prosent kvinner i styret.

Samtidig som ambisjonene om likestilte næringslivsstyret opplever en ”backlash”, ønsker Regjeringen å spre 40 prosent målet til andre områder i næringslivet, blant annet med et ambisiøst mål om 40 prosent kvinnelige bedriftsetablerere innen 2013.

Andelen kvinner som starter egen bedrift i Norge er i dag i underkant av 30 prosent, og det har vært små endringer de siste 20 årene. Målet er i overkant ambisiøst. Kanskje ble man blendet av den tilsynelatende umiddelbare suksessen etter kravet til ASA-styrene ble innført?

Glemte man at kjønnsskjevhetene i næringslivet er resultat av mer grunnleggende prosesser i det kjønnsdelte norske samfunnet? Det er i alle fall ikke mulig å kvotere seg til tilfredsstillende kvinneandel blant bedriftsetablerere. Spørsmålet er om man vet hvilke virkemidler som trengs?

Ikke spor av likestilling

Historisk har entreprenørskap og bedriftseierskap vært menns domene. Når kjønnslikestillingen gradvis har vunnet fram i Norge, ser vi resultater i form av høy andel av kvinner i arbeidsmarkedet og relativt god representasjon av kvinner i det politiske liv. Man vil da også forvente at likestillingen skal sette tydelige spor i næringslivet, men slik er det ikke.

Funn fra studien ”Kjønn, eierskap og lokale kulturer” antyder at næringslivets maskulinitet blir forsterket av andre pågående prosesser. Disse prosessene er blant annet det kjønnsdelte utdannings- og arbeidsmarkedet, og arbeidslivets ulike karrieremønster for kvinner og menn, forsterket av kvinners deltidsarbeid. Velferds-Norges familievennlige politikk har en positiv effekt på kvinners sysselsetting, men befester familie- og husarbeid som kvinners ansvarsområde.

Diskursen om den ”gode mor” og hva det innebærer å være kvinne, samt sosiale konstruksjoner av næringslivet som maskulint, bidrar til å skape ulike forståelser av hva menn og kvinner kan og skal gjøre. Velferdsstatsmodellen har skapt gode muligheter for kvinner til å ta del i den økonomiske sfære.

Sikker sysselsetting i offentlig sektor og gode velferdsordninger har gjort det mulig og både være lønnsarbeider, skape seg en karriere og å være en god mor. Disse prosessene innvirker bl.a. på kvinners karrierevalg og er en medvirkende årsak til at færre kvinner enn menn velger entreprenørskap som karriere. En karriere i næringslivet og som entreprenør framstår som mindre attraktivt for kvinner.

Skraper på overflaten

Innovasjon Norge har flere virkemiddel for å fremme kvinners entreprenørskap og vekst av deres bedrifter; for eksempel kåring av årets Gründerkvinne, med premie på 1 million koner. Innovasjon Norge har klare føringer på å få til en bedre kjønnsbalanse for eksempel ved tildeling av etablererstipend, og flere tiltak er rettet mot å styrke kvinners posisjon som gründere og ledere i næringslivet. Men resultatene viser at de i liten grad treffer.

Andelen kvinner som starter bedrift er fortsatt lav. Mange av virkemidlene synes å bygge på en antagelse om at kvinner er ressurssvake og mangler kompetanse, og tiltakene er rettet inn mot å styrke kvinners kompetanse og sosiale kapital. De store utfordringene ligger imidlertid i større samfunnsmessige strukturer og prosesser knyttet til kjønnsdeling i arbeidsmarkedet, tradisjoner for eierskap og forventninger til kvinnerollen som i liten grad samsvarer med entreprenørskap og næringsliv.

Tiltakene som er iverksatt skraper derfor bare på overflaten av problemene og er ikke i stand til å gjøre noe med de mer gjennomgripende utfordringer man står overfor i næringslivet.

Hyggelig, men urealistisk visjon

Om man vil gjøre entreprenørskap og næringsliv mer attraktivt for kvinner, kreves samordning av flere politikkområder. Kjønnsfordelingen i næringslivet henger sammen med store samfunnsmessige prosesser.

Tiltak innen både familiepolitikk, utdanningspolitikk og næringspolitikk, og ikke minst å se politikkfeltene i sammenheng, er nødvendig. Dette er arbeid hvor en både må ha kortsiktige og langsiktige mål. Regjeringens mål om 40 prosent kvinnelige entreprenører innen 2013 er en hyggelig visjon, men helt urealistisk på kort sikt.