Kronikk: Klimarealistene og vitenskapelig metode

Organisasjonen Klimarealistene baserer seg på data som ikke er publisert i vitenskapelige tidsskrift, i tillegg til løse utsagn og feiltolkninger, skriver Gisle Nondal i dette innlegget.

Published

Utallige innlegg i media, og på nettblogger, om klimaendringer og klimaforskning er signert av medlemmer av organisasjonen Klimarealistene.

Dette er en organisasjon som, ifølge deres hjemmeside, blant annet er ”[e]n organisasjon for deg som ikke tror på FNs klimapanel, IPCC, når de påstår at utslipp av CO2 endrer klimaet dramatisk.

En organisasjon for deg som reagerer negativt på … medienes motvilje når det gjelder å presentere vitenskapelige fakta som forteller en annen historie enn det politisk vedtatte”.

Klimarealistene påstår følgelig at de baserer sine utsagn på veletablert vitenskap. I denne forbindelsen trengs det å avklare hva som er, og har vært, ansett som grunnsteinene i forskningsmetode.

Ny viten, mer sikkerhet

”Man wants to know and when man no longer wants to know, he will no longer be man”. Dette utsagnet fra Fridtjof Nansen illustrerer menneskehetens kontinuerlige søken etter ny viten og økende grad av sikkerhet. Dette gjøres, innen forskningen, med bruk av vitenskapelig metodikk.

Gjennom den hypotetisk-deduktive metoden fremsettes hypoteser som er åpne for falsifisering basert på tilgjengelige observasjoner, og resultater fra eksperimenter. Metoden produserer ikke, og er heller ikke ment for å produsere, absolutte sannheter og viten, men økt kunnskap. Dersom en hypotese ”overlever” gjentatt gransking, vil den til slutt nærme seg status som en teori og dermed et akseptert syn innen det vitenskapelige miljø.

Det er viktig å merke seg at det ligger i vitenskapens natur å være skeptisk, hvilket er en veletablert funksjon. Ettersom Klimarealistene gir uttrykk for å basere seg på vitenskap burde de kanskje heller kalle seg Klimaskeptikerne

Vitenskapelige resultater publiseres som regel i vitenskapelige tidsskrifter med såkalt fagfellevurdering. Dette betyr at etter at manuskriptet er mottatt av det aktuelle tidsskriftet sendes det til to eller tre eksperter innen samme fagfelt.

Disse uavhengige, aktive forskerne har da som oppgave å kritisk vurdere den forskningen som er beskrevet i manuskriptet. De vil deretter rapportere til utgiveren, om eventuelle feil og svakheter ved forskningen, i tillegg til at man kommer med anbefalinger om manuskriptet tilfredstiller kravene til publisering eller ikke.

Upubliserte argumenter

Utsagnene til Klimaralistene preges dessverre stort sett av argumenter som ikke er publisert i tidsskrift med fagfellevurdering, med derav følgende feiltolkninger av geokjemiske lover og data, i tillegg til løse utsagn som ikke har hold i den vitenskapelige litteraturen. Dette har blitt påpekt gjentatte ganger i ulike media, inkludert forskning.no.

Skepsis er sunt, og som nevnt, en av grunnsteinene i forskning, men inntil Klimarealistene klarer å komme opp med seriøse motargumenter basert på vitenskapelig metodikk, er deres utsagn kun å betrakte som meningsytringer som ikke tilhører den vitenskapelige litteraturen på fagfeltet.