Næringslivsledere og politikere er bekymret. Snart er det tomt for realfagslærere, skriver Morgenbladet 8. januar i år.

73 prosent av lærerne i mattefaget 3mx på videregående skole er over 50 år, og en av tre lærere i dette faget går av med pensjon i løpet av de neste fem årene.

Naturvitenskapelig og teknologisk forskning er blitt et fremmedarbeideryrke, sier professor i petroleumsgeologi Knut Bjørlykke i Dagens Næringsliv 19. januar. Forsiden forteller at kun én av 96 søkere til doktorgradstudier i oljefag ved Universitetet i Stavanger er norske.

Realfagssatsing i Troms

Troms Fylkeskommune ved RDA-styret har tatt konsekvensen av disse dystre framtidsutsiktene, og startet prosjektet ”Realfagssatsingen i Troms”. I perioden 2006-2009 er rundt 30 mill kr av RDA-midlene brukt til å støtte realfagsprosjekt ved skoler og utdanningsinstitusjoner. Satsingen hadde 3 overordnete mål:

1) heve kompetansen til realfagslærerne
2) øke rekrutteringen av elever til realfagene
3) gjøre realfag mer relevant

Norut Tromsø evaluerte satsingen mens den pågikk. Evalueringen ble avsluttet ved utgangen av 2009. Det vi kan slå fast er at realfagene de siste tre årene er blitt mer populære blant elever ved skolene i Troms, og at andelen på 3.trinn på videregående som velger realfag er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Metodiske forhold og datatilgang gjør det imidlertid vanskelig å koble dette direkte til realfagssatsingen.

Valg av realfag i videregående

Vi evaluerte realfagssatsingen i Troms ved å sammenligne statistikk over tid og geografi, og ved å samle inn data fra skoler og lærere over tid, og fant følgende:

A) Andelen elever på 3.trinn i videregående skole (allmenne, økonomiske og administrative fag) som velger realfag er klart høyere i Troms fylke enn i landet sett under ett.

I Troms valgte nesten 30 prosent av disse elevene i 2008 realfag mens landsgjennomsnittet lå på rundt 22 prosent. Selv om dette ikke direkte kan tilskrives realfagssatsingen er det ikke særlig spekulativt å anta at det økte fokuset på realfag i fylket har bidratt til denne utviklingen.

B) I snitt økte antall elever i videregående skole som valgte realfag fra 2006 til 2009. Det er særlig fagene matematikk og kjemi som økte i popularitet, mens fag som biologi og fysikk enten hadde en nedgang eller holdt seg konstant.

En annen grunn til økningen er at skolene i dette tidsrommet utviklet nye realfag, som teknologi og forskningslære, og geofag.

Interesse hos lærere og elever

Realfagslærerne i Troms fikk tilsendt spørreskjema. Av særlig interesse er spørsmålene om hvordan de ser på utviklingen i sin egen undervisningskompetanse og om elevenes interesse for realfag. Vi har koblet dette til hvorvidt lærerne har deltatt i realfagsprosjekt ved skolen eller ikke.

Vi fant en tydelig sammenheng mellom det å delta i prosjekt og det å synes at en selv blir mer kompetent i realfag. Ved undersøkelsen i 2009 syntes 52 prosent av alle lærerne at kompetansen deres i realfag hadde økt, mens det gjaldt for hele 77 prosent av de som hadde deltatt i realfagsprosjekt.

I snitt oppgir rundt en tredel av lærerne at de har merket økt interesse for realfag blant elevene, mens hele 58 prosent av de som hadde deltatt i realfagsprosjekt mener å ha opplevd økt interesse. Også lærerne blir inspirert av å delta i prosjekt. Mens rundt 2/3 av alle lærerne sier at de har blitt mer inspirert i realfagsundervisningen det siste året, gjelder dette 3/4 av de som har deltatt i prosjekt.

Engasjerte skoler

Alle skolene i fylket fikk tilsendt spørreskjema. Høsten 2008 svarte 57 prosent at de hadde gjennomført tiltak for å styrke realfagsundervisningen de siste to årene, og av disse hadde vel halvparten støtte fra realfagssatsingen.

Ett år seinere svarte 43 prosent, eller 17 av de samme skolene, at de hadde satt i gang nye tiltak for å styrke realfagssatsingen det siste året. Av disse var det bare en som hadde fått støtte fra realfagssatsingen.

Disse tallene indikerer at midler fra realfagssatsingen i en tidlig fase kan ha utløst et engasjement ved skolene som de fortsetter senere og da ved hjelp av egne midler eller gjennom finansiell støtte fra andre kilder.

Det svakeste punktet i satsingen synes å være koblingen til næringslivet. Selv om en del skoler svarte at de samarbeider med næringslivet, så er det svært få som gjør det som en del av realfagssatsingen.

Selv om ikke alle resultatene vi presenterer rundt framgangen til realfagene i Troms fylke kan knyttes direkte til realfagssatsingen, så gir de indikasjoner på at det å delta i realfagsprosjekt både inspirerer lærere og gir mer interesserte elever.

Det utløser et engasjement rundt realfagene ved skolene som fører til at de fortsetter å satse selv om fylkets finansielle støtte stopper opp. Næringslivsledere og politikere har fått noen svar fra Troms: Sats på realfag, det hjelper!