Jeg har fått innbydelse til årets fest. ”Velkommen til en stemningsfull aften med skremmende overraskelser. Ta med gresskar, vi lager heksegryte og byr på mørkt heksebrygg”, slik lyder invitasjonen til Halloween-festen på lørdagen.

Det loves skikkelig utagerende festligheter utover kvelden. Invitasjonen er undertegnet trollmannen Hans og den konfuse heksa Marit.

Har du mottatt din invitasjon til årets Halloween-party – den nye storfesten for voksne i Norge?

Ny festkveld i Norge

Den siste kvelden i oktober har i Norge fra om lag år 2000 blitt introdusert som en ganske ny festkveld under navnet Halloween.

Så langt har det særlig vært barn som markerer dagen med fantasifulle utkledninger, selskap, skremmende masker og utspekulerte rampestreker knyttet til det de kaller knask-eller-knep.

På samme måte som i andre vestlige land, og ikke minst i USA, begynner så smått Halloween å bli en karnevalspreget voksenfest med parader, gateteater og storstilt festligheter også i Norge.

Voksne er i ferd med å legge beslag på og overta feiringen av den siste kvelden i oktober.

Denne moderne feiringen kommer fra Nord-Amerika og har fått et noe kunstig preg sammenlignet med kveldens bakgrunn i folklore og religion. Rent kommersielt er det bare tiden rundt jul som overgår markeringen av Halloween i USA.

Magi, hedendom og kristendom

Feiringen er blitt en del av magimarkedet der fortryllingens tilbakekomst knyttes til storstilt vestlig underholding og populærkultur. Trolldom i stadig mer glamorøs innpakning er karakteristisk for dette markedet.

Harry Potter-serien, eksotisk folkemedisin, kommersielle alternativmesser, engleskoler og moderne heksebevegelse er bare noen eksempler fra denne ekspanderende kulturindustrien.

Halloween er en betydningsfull urgammel festdag med en lang og rik tradisjon i Europa, særlig knyttet til de keltiske kjerneområdene, det vil si land som Skottland, England og Irland.

Oktoberkvelden har klare hedenske, men også kristne røtter som opp igjennom historien har smeltet sammen. Det er den keltiske tradisjonen som har satt sitt preg rundt feiringen på en dag med det opprinnelig navnet Samhain. Det gamle navnet betyr ”sommerens slutt” og markerer rett og slett sommerens vinterdvale.

På Halloween går vi altså fra en årstid til en annen. For dagens nypaganister og hvite hekser har Halloween største betydning blant alle årets åtte heksesabbater og markerer nettopp det åndelige nyåret.

Naturreligion, fruktbarhetskult og rituelle takksigelser for markens grøde står sentralt innenfor en slik markering.

Grenselandet

Kulten rundt Halloween tar som mange andre slike festivaler sitt utgangspunkt i årstidene. Folk markerte at sommeren tok hvile i det hinsidige.

På selve Halloween mente menneskene at verden var fylt med ekstra mye overnaturlig energi. Kanalene til det hinsidige var mer åpne på denne tiden enn på andre tidspunkt.
Man skulle sørge for at sommeren fikk en avslappende ferie gjennom å blidgjøre naturens ånder med ulike ritualer og gaver. Det gjaldt å sikre neste sommers fruktsomhet. Skadelige krefter ble som vanlig holdt unna gjennom bålbrenning på kvelden.

For keltiske stammer i Europa markerte Samhain det nye året. Festen kvelden før nyttårsdagen var derfor sterkt knyttet til død og gjenfødsel.

På akkurat denne kvelden var terskelen mellom døde og levende særdeles svak.Skillet mellom det jordiske og hinsidige nesten opphevet. På sett og vis befant man seg i et ingenmannsland med muligheter i ulike retninger.

I keltisk kulturtradisjon ble kvelden velegnet for grensekryssing og effektiv åndemaning, noe som ble sterkt mislikt av den framvoksende kristendommen.

Den katolske kirken fryktet at kvelden og natten ble brukt til å påkalle farlige og onde ånder.
 

De dødes fest

Halloween var altså opprinnelig en overgangsfest og assosieres med overnaturlige krefter, gjerne inntullet i høsttåke. Motivet med alver går ofte igjen i fortellingene om skapningene fra det uklare grenselandet.

Kvelden egner seg dessuten godt for å forutsi framtiden - sannferdige profetier har nær tilknytning til denne hedenske festen. Klarsyn og spådomskunst har igjen tett sammenheng med åndemaning, altså kontakt med de døde.

Etter hvert som romerne underla seg områder i Vest-Europa har gamle romerske festdager som Feralia og Pomona smeltet sammen med den keltiske nyttårsfeiringen.
 
Feralia var en minnefest for de døde, mens feiringen av Pomona handlet om fruktbarhet og gjenfødsel. Pomona var eplenes og andre frukters gudinne.

På Feralia kunne man se de døde og føre samtaler med dem. I italiensk folklore heter det at natten til 1. november vender de døde tilbake og går gjennom gatene i lange prosesjoner. De bærer lys og søker tilbake til sine jordiske hjem. Deres nærmeste etterlatte har derfor redd opp senger og satt fram mat og drikke.

Mange merkedager

I kjølvannet av kristendommens utbredelse fikk den gamle Halloween-kulten tilført et nytt innslag.

For å bekjempe den hedenske tradisjonen og de ukristelige festdagene, innførte Pave Bonifacius IV i løpet av 600-tallet en ny dag i kirkens liturgiske kalender. Han erklærte at første november skulle være en dag da man skulle hylle kristne martyrer og helgener, det vil si en allehelgensdag.

Denne dagen er seinere flyttet til den første søndagen i november. Innenfor katolsk tradisjon er altså All Hallows (helgener) Eve kvelden før All Hallows Day.

Rundt 1000-tallet, bestemte geistlige menn i den katolske kirken at andre november skulle være til minne om alle saliggjorte. Festen tok nå opp i seg det vi kjenner som allesjelersdag, eller rett og slett en ærbødig hyllest til alle avdøde sjeler.

I Mexico har man en storstilt feiring av de døde i dagene mellom 31/10 og 2/11. I det lutherske Norge bruker vi allehelgensdag, første søndag i november, til å besøke kirkegårdene og tenne lys for våre avdøde slektninger og venner.

Mens den religiøse helligdagen er blitt flyttet, har den mer folkelige Halloween beholdt sitt tidspunkt som den siste kvelden i oktober. I år følger de to merkedatoene rett etter hverandre.

Kirkens motstrategi

I et forsøk på å bryte ned de mange hedenske ritualene rundt oktoberkvelden innførte den engelske kirken en egen religiøs festdag med navnet Reformasjonsdagen fra om lag 1540.

Dagen ble feiret utover 1500-og 1600-tallet til minne om Martin Luther som offentligjorde sine 95 berømte teser mot den katolske kirken nettopp på den 31. oktober i 1517. I katolsk tolkning vil det si at en kjetter slo til på nettopp denne dagen!

Markeringen av reformasjonsdagen er fortsatt en levende i dagens Storbritannia. I Danmark-Norge ble for øvrig 100 års jubileet for Luther sine teser markert med innføring av strenge morallover, blant annet trolldomsforordningen av 1617.

I følge denne loven risikerte man streng straff dersom man brukte Halloween til utøvelse av svart eller hvit magi.

Selv om den kristne kirke gjorde mye for å endre og overta feiringen av den hedenske Samhain, har mange av ritualene overlevd gjennom århundrene fram til vår tid.

Det var vanlig å sette ut vin og brød til de dødes ånder når de vandret ute på slike netter.

Da europeere under middelalderen markerte allehelgensdag, ga man gjerne mat til fattige barn. Barna fikk mat dersom de lovde å be for gavegivernes døde slektninger. Det er mulig at noe av bakgrunnen for dagens ”fanteri eller godteri” ligger her.

Og selv om vår feiring kan beskrives som både tradisjonsforflatning og som en forvirrende blanding av hedensk kultur og religiøs påvirkning, så holdes en kjerne ved Halloween fortsatt ved like, nemlig forestillingen om menneskers innblikk i en fremmed og omvendt verden der sosiale normer blir snudd opp ned.

Frukt og godt øl


I Irland, hvor vi finner noe av opphavet til Halloween, spør barna i løpet av festkvelden etter frukt og nøtter, ikke slikkerier. Å kle seg ut var vanlig også før i tiden når man ville beskytte seg mot onde ånder som var ute på hvileløs vandring i bekmørke høstkvelder.

Nord i Skottland ville man blidgjøre sjøguden Shony på Halloween. Skottene brygget et spesielt øl som de så kastet på havet. Brygget var ment som en offergave til Shony.

På skotske puber får man på seinhøsten servert et levende spesialøl (real ale) med navnet Witches cauldron (heksebrygg). Det sterke og svarte brygget har en utmerket aroma og smak.

Skottland er for øvrig rik på tradisjoner rundt Samhain. Spådomskunst er her knyttet til brenning av nøtter og til eggehvite i vannglass. Siden også onde ånder er aktive i denne perioden, kan man vegre seg mot det onde øye ved å smøre seg inn med beskyttende, friskt brønnvann.

Ønsker man å feire festkvelden i pakt med de eldste tradisjonene skal ungene ha frukt og ikke snop når de ringer på dørene, og de litt eldre kan kose seg med mørkt sesong øl som også brygges av enkelte norske ølbryggerier på denne tiden av året.