Kronikk: Retorikk, statistikk og prognoser i klimadebatten

INNLEGG: - En bør i utgangspunktet ikke ta det for gitt at den ene part har rett i alle klimaspørsmål. Kjell Stordahl svarer her Rasmus Benestad.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Min erfaring er at det i Norge stort sett foregår en klimadebatt der begge parter søker å gi faglige synspunkter på mange viktige spørsmål og benytte den kunnskap de har i utveksling av faglige synspunkter. Dette er en konstruktiv prosess – og en bør i utgangspunktet ikke ta det for gitt at den ene part har rett i alle klimaspørsmål.

Med få unntak foregår det en slik diskusjon på faglig nivå i det norske miljøet. Dessverre må det konstateres at Benestad i stor grad går på person istedenfor på faglig diskusjon, jfr innlegget Forskningsformidling og retningslinjer. Dette er selvsagt trist for debatten som jeg påpekte i mitt forrige innlegg.

Benestads retorikk er ufin fordi han tillegger meg meninger som jeg ikke har. I tillegg er han også frekk nok til å si at jeg tar feil basert på at han tillegger meg utsagn som jeg ikke har kommet med.

Statistikk

Benestad spør om ”vi bare burde ha lov til å diskutere statistikk – som de fleste kanskje ikke skjønner likevel”. Til det er å svare at selvsagt må vi se på statistikk over den globale temperaturutviklingen både fra år 1000, fra 1850 og fra 1997 som jeg har vist i tre figurer i min kronikk.

Benestad sier at jeg legger for stor vekt på HadCRUT3 i min kronikk. Det er jeg fullstendig uenig i. Jeg påpekte at temperaturtrenden for NCDC, HadCRUT3 og GISS viser en svakt nedadgående trend fra 2001.

For HadCRUT3 gjelder det en enda lengre periode, men det er ikke kommentert i kronikken.

Når det gjelder den langsiktige temperaturutviklingen viser NCDC, HadCRUT3 og GISS omtrent det samme langsiktige mønsteret. NCDC eller GISS kunne her gjerne vært brukt i stedet for HadCRUT3.

I tillegg har jeg stilt følgende spørsmål som jeg ikke har fått svar på:

I løpet av de siste 10 årene har det vært en usedvanlig stor økning av CO2 konsentrasjonen. Sett over intervallet 1850 – 2009, har nesten 20% av CO2 økningen kommet de siste 10 årene og det i en periode der den globale temperaturen har flatet ut. Ut fra dette kan det da trekkes to alternative konklusjoner:

  1. CO2 konsentrasjonen har begrenset (ikke særlig stor) betydning for global temperaturutvikling.
  2. Gitt at den har særlig stor betydning, må det være andre faktorer som nøytraliserer CO2-effekten og som ikke er bygget inn i modellene.

En konkretisering av de forhold som har ført til denne nedkjølingen er selvsagt av stor interesse.

Jeg har altså ikke sagt at CO2 ikke har særlig stor betydning. Benestad benytter seg igjen av sin ikke-etiske retorikk og sier ”Og Stordahls ”tolkning” er feil både på grunn av det han ser på for korte tidsintervaller og fordi det er en viss usikkerhet forbundet med estimatene til den globale middeltemperaturen”. Dette er feil, Benestad, jeg har sett på samvariasjon mellom CO2 og global temperatur i mye lengre perioder. Det er kun i det overnevnte spørsmål, som jeg da ikke har fått svar på, jeg relaterer CO2 og global temperaturutvikling til de siste årene.

Så kommer en ny konstruert mistenkeliggjøring fra Benestad: ”Men mitt opprinnelige poeng er, at alle som uttaler seg med faglig autoritet burde være klar over at effekten av drivhusgasser er treg og har lang tidsskala, i motsetning til naturlige variasjoner på opptil 10 år. Usikkerheten tilsier også at man ikke bare kan velge et datasett og neglisjere andre”.

Også her konstruerer Benestad feil på feil: Jeg har ikke holdt meg til et datasett og jeg har heller ikke bare sett på korttidsvariasjoner. Denne oppkonstruksjonen viser hva slags debatteknikk Benestad benytter. Eller er det noe fundamentalt feil med hans logikk?

Dette følges opp av Benestad i et senere avsnitt der han sier: ”Det er en kjensgjerning – ikke en mistenkeliggjøring – at Stordahl ikke har fått med seg at 8 år er for kort tid til å evaluere effekten av drivhusgassene”. Feil igjen Benestad!

Prognoser

Benestad gjør et nummer av at jeg ikke driver med klimaforskning. Det er riktig, selv om jeg faktisk har brukt svært mye tid på å sette meg inn det mest sentrale stoffet fra IPCC. Videre sier han at jeg ikke har publisert vitenskapelig arbeid som er relevant for klimaforskningen.

Jeg vil ikke her gå inn på hva som er definisjon på en klimaforsker. Men et slikt omfattende fagfelt trenger nødvendigvis ekspertise innen statistikk og prognoser. Det kan da ikke være diskvalifiserende at personer med slik erfaring deltar i klimadebatten.

Benestad etterlyser publikasjonsliste. Jeg kan forsikre Benestad om at jeg har en rimelig omfattende internasjonal publikasjonsliste innenfor prognosefeltet og med en solid CV som også beskriver internasjonal erfaring på dette feltet.

Prognoser er et viktig felt for klimaforskningen – og det er svært komplekst. Spørsmålet er så hvor gode er de prognosene som IPCC presenterer? Benestad kritiserer meg for at jeg ser på de siste 8 årene. Min erfaring er at desto lengre tidsperiode det lages prognoser for desto større er usikkerheten. For mindre komplekse modeller kan det lages konfidensintervall som angir sannsynligheten for at prognosen skal ligge i dette intervallet. Alle som har arbeidet med prognoser vet at bredden i konfidensintervallet øker betydelig år for år – og usikkerheten øker med kompleksiteten i modellen.

Jeg har hatt tre innlegg om dette temaet tidligere, men Benestad gjør den statistiske blunderen at han bare trekker frem svarinnlegg fra Alfsen og Drange. Benestad gir da en lite representativ informasjon om denne debatten. Men hensikten er jo lett å forstå! Det anbefales derfor også å lese kronikken Er usikkerheten i klimaprognosene undervurdert? der jeg konkluderer med at usikkerheten i klimaprognosene ikke bør skjules, samt innleggene Klimaprognoser og usikkerhet og Fortsatt uklarhet rundt klimaprognoser.

Den som har arbeidet en del med prognoser, vet at det er nødvendig å etterprøve prognosemodellene.

Jeg har da brukt den informasjon som har vært tilgjengelig – og det har da vært naturlig å se på prognosene som IPCC laget i år 2000 offentliggjort i IPCCs hovedrapport The Physical Science Basis. Ved å sammenholde prognosene med den globale temperaturutviklingen kan også prognoseusikkerheten kvantifiseres.

Et svært viktig statistisk prinsipp når en prognosemodell skal evalueres, er at kunnskap som er ervervet etter selve prognosetidspunktet ikke skal benyttes i prognosemodellen. Dette gjelder selvsagt også informasjon om temperatur og andre variable. Det betyr at det er prognosemodellen per år 2000 som kan evalueres. De samme krav stilles selvsagt til modeller som brukes til ensamble kjøringer.

Det må forventes IPCC har forbedret sine klimamodeller siden år 2000. Dette burde komme til uttrykk i nye langsiktige prognoser frem til år 2100.

Et spørsmål her er i hvilken grad utflatingen av temperaturen fra år 2000 til april 2009, vil nedjustere de langsiktige temperaturprognosene – eller mener de fleste som arbeider med modellene at disse temperaturdataene over en periode på 8-9 år ikke kan tillegges noen vekt fordi dette er en for kort periode?

Usikkerheter i prognosene

Benestad sier i sitt siste innlegg at ”Stordahls leserbrev forsøker å gi inntrykk av at Pål Prestrud støtter hans argumentasjon om at IPCCs globale temperaturprognoser er meget usikre. Den støtten tolker jeg som lite oppriktig”.

Jeg har i mitt innlegg sitert et avsnitt som Pål Prestrud selv skrev i sitt innlegg Nye klimafeil 4. mai på forskning.no under mellomoverskriften: Svært store usikkerheter i IPCCs prognoser. “Ja, det kan vi være enige om. En stor del av IPCCs rapport går nettopp på behandling og fremstilling av usikkerheter. Og det er spesielt prognosene som er usikre. Det er viktig at disse kommer frem til publikum og her har nok klimaforskningen en stor jobb å gjøre”.

Etter min vurdering er Prestruds innlegg klart nok. Jeg vet ikke hva Benestad mener med at jeg forsøker å gi inntrykk av og jeg vet heller ikke hva han mener med: Den støtten tolker jeg som lite oppriktig. Det som i alle fall kan konstateres, er at Benestad i sine innlegg ikke har vært i nærheten av å få frem usikkerhet i IPCCs prognoser frem til publikum. Hans strategi synes heller å ha vært det motsatte.

I tillegg til å poengtere at det er store usikkerheter i IPCCs prognoser, har jeg også søkt å være konstruktiv i debatten og pekt på om effekt av sot (black carbon) kan være undervurdert i modellene, jeg har pekt på mulighet for at effekt av solens UV stråling, solens magnetfelt og kosmisk stråling.

I tillegg har jeg skrevet et lengre avsnitt om Pasific Decadal Oscillation (PDO) og beskrivelse av Stillehavsstrømmene. For meg er det derfor helt uforståelig at Benestad ikke kan stoppe med å harselere med at jeg i min kronikk byttet om La Niña med El Niño. En slik retorikk som Benestad bruker her blir lett avslørt av leserne.

Oppdikting, usannhet og uredelighet

Ja, dette er uttrykk som Benestad bruker når han skal karakterisere sine motstandere. Det svært dristig å påberope seg å sitte med sannheten i en diskusjon om et usikkert naturvitenskapelig fenomen og dermed slå fast at de som ikke er enige farer med usannheter.

I tillegg presterer Benestad i sitt første innlegg å si ”En annen side er at det kun vises én av flere temperaturkurver – den med minst oppvarming de siste årene. Når den representerer en slags nedre grense, og de andre kurvene ikke gir antydning til at temperaturen har flatet ut, kan man si at utsagnet er uredelig”.

Det er svært påfallende og uforståelig at Benestad fører en retorikk som går ut på at andre kan være bedragere – og hvor lettvint han gjør det og uten kontroll. Å bli stemplet til å være uredelig i en vitenskapelig debatt er svært sterkt. Det antyder at en bevisst har jukset. De fleste kan ta feil, analyser kan være feil, men det betyr ikke at det er bevisst juksing.

I dette tilfelle har Benestad heller ikke fulgt med i timen. Det er feil det Benestad sier, at de andre kurvene utenom HadCRUT3 ikke gir antydning til at temperaturen har flatet ut. Regresjonsanalyser av NCDC og GISS data viser også som poengtert i min kronikk at temperaturen har flatet ut. Etter mitt skjønn bør Benestad beklage og be om unnskyldning når han kommer med slike påstander.

Benestad ber i sitt siste innlegg om eksempler på der han har vært ufin. Diverse punkter er beskrevet allerede, men listen kan godt fortsettes.

Bevisst mistenkeliggjøring

Benestad har en overskrift: Løpegutter? Der benytter han mitt navn i sammenheng med en rekke punkter: lobbyvirksomhet, at argumentasjonen min stammer fra utlandet, at han er redd akademikere med annen bakgrunn en klimatologi (skulle gjerne ha en definisjon på hva det er) lett kan lures til å ”importere” myter og feilaktig informasjon, at jeg ikke har publisert vitenskapelig arbeid som er relevant for klimaproblematikken, at mine argumenter kan spores til internasjonale nettsteder, at jeg oversetter et par setninger fra nettsidene til for eksempel amerikanske interessegrupper og så presenterer dette i norske medier uten å ha forutsetninger for å skjønne hva det innebærer, at jeg ved min akademiske tittel fremfører et budskap på forkledd vis.

Mange blir sikkert forundret over at en person kan tillate seg å komme med så mange påstander uten at det er belegg for det. Jeg synes også den debattformen som Benestad her presterer er undermåls og mangler vitenskapelig dannelse og nivå. Dette går samtidig på om forskning.no bør ta inn stoff av slike karakter.

Intensjonen min da jeg skrev kronikken Global temperaturutvikling – store usikkerheter var å rette fokus på at temperaturen har flatet ut de siste årene. Legg også merke til at jeg ikke selv har laget eller presentert noen prognoser om forventet global temperaturutvikling videre.

Samtidig konstaterer jeg at de prognosene som IPCC lagde i år 2000 har bommet kraftig. Jeg uttaler meg også om at det er store usikkerheter i IPCCs prognosemodeller. Innlegget kan også i den vitenskapelige debatten betraktes som en early warning.

Pål Prestrud sier i sitt tilsvar til min kronikk ”Men som jeg innledet med: det er viktig å være ydmyk. Selvfølgelig kan det hende at klimaforskerne har oversett viktige forhold. Fortsetter økningen i den globale temperaturen å gå ned de nærmeste årene slik at trenden snur, må klimaforskerne revurdere sine vurderinger og prognoser. Foreløpig er det alt for tidlig å fastslå at klimaforskerne har tatt feil”.

Dessverre er det ikke til å unngå at jeg så må gå igjennom den lange listen med bevisste mistenkeliggjøringer som Benestad kommer med:

  1. Jeg er ikke løpegutt for noen. Mine vurderinger er gjort med basis av den kompetanse jeg har innen statistikk og prognoser. Det er altså min vitenskapelige bakgrunn på dette feltet som har gjort at jeg har engasjert meg – også fordi jeg synes dette er et viktig område og fordi jeg mener jeg bidrar med min kompetanse på statistikk og prognoseområdet.
     
  2. Argumentasjonen min stammer ikke fra utlandet. Den er basert på egne statistiske analyser og prognoseevalueringer.
     
  3. Jeg presenterer ikke statistisk materiale for å lure noen til å importere myter og feilaktig informasjon. Det er ikke noen feil i den statistiske informasjonen.
     
  4. Som nevnt tidligere har jeg en omfattende internasjonal publiseringsliste innen prognoser.
     
  5. Som nevnt har jeg gjort uavhengige analyser ganske enkelt fordi jeg følger med på den globale månedlige temperaturutviklingen. Det kan vel også være et poeng at også andre gjør analoge analyser som gir de samme resultatene.
     
  6. Det er jo helt forstokket å påstå ”at jeg oversetter et par setninger fra nettsidene til for eksempel amerikanske interessegrupper og så presenterer dette i norske medier”.
     
  7. Igjen en påstand fra Benestad: ”at jeg presenterer dette i norske medier uten å ha forutsetninger for å skjønne hva det innebærer”.
     
  8. Jeg er rimelig presis og har ikke noen forkledd måte å presentere min informasjon på.

Påstandene til Benestad er grunnløse, han har ikke dokumentasjon og samlingen av så mange påstander kan ikke bare betraktes som mistenkeliggjøring, men meget sterk bevisst mistenkeliggjøring.

Avslutning

Det virker underlig at Benestads to innlegg i denne debatten er kalt Etikk i klimadebatten og Forskningsformidling og retningslinjer. Innleggene hans består av feil, fordreininger, tillegging av meninger jeg ikke har, bevisst mistenkeliggjøring og til og med påstand om at jeg er uredelig. Dette er fullstendig feil hvilket jeg har dokumentert meget inngående.

Benestads retorikk og argumentasjoner er dessverre gjennomgående eksempler på dårlig etikk og det er samtidig svært dårlige bidrag til retningslinjer for forskningsformidling. På en måte blir Benestads retoriske bidrag et paradoks i forhold til hans overskrifter.

Powered by Labrador CMS