Oppslutningen om sommerskolen i Oslo kommune viser at det finnes barn og ungdom som gjerne bruker fritiden sin på å lære.

De vil fordype seg i skolefag som språk, matematikk og naturfag. Interessen for Forskerfabrikkens fritidskurs vitner om det samme når det gjelder naturvitenskap.

Vi opplever rett og slett at det er mange unge mennesker som er kunnskapshungrige. På kurset Naturfagsmysterier II i årets sommerskole møtte vi noen av dem. De hadde meldt seg på kurset fordi de syntes at det de lærte i naturfag på ungdomsskolen var for lett.

Alle hevdet dessuten at de deltok på sommerskolen frivillig uten press fra foreldre. Hva var det så disse elevene savnet i naturfagtimene?

Ønsker dybde og utfordringer

En spørreundersøkelse avslørte at flertallet ønsket å trenge dypere inn i fagene, få flere utfordringer og oppdage flere sammenhenger. De ønsket også å få gjøre flere eksperimenter. Underveis i kurset viste mange at de hadde kunnskap som lå langt over det som er forventet på ungdomstrinnet.

I etterkant av kurset har jeg undret på hvordan skolen vil stimulere den glødende interessen for realfag som disse elevene hadde.

Pensum i naturfag på ungdomstrinnet består av kunnskap som er frembrakt gjennom 400 år og er ikke på noen måte enkelt. Man skal ha grunnleggende innsikt i kjemi, fysikk, astronomi, geologi, medisin og biologi for å komme igjennom alt.

Samtidig, kunnskap av nyere dato, dvs. kunnskap som har fremkommet de siste 60 år, er i liten grad inkludert. En oppvakt og motivert elev som følger med i media og leser bøker, vil derfor raskt stille utfordrende spørsmål.

Behov for oppdaterte lærere

Da trenger eleven en lærer som har mulighet og interesse for å holde seg faglig oppdatert. Ikke for å kunne svare på alt, det er umulig, men for å være en diskusjonspartner og en veiviser til mer kunnskap.

Mestrer dagens ungdomsskolelærere i naturfag slike utfordringer?

En fersk undersøkelse utført av Synovate på oppdrag av Tekna, viser at 80% av alle ungdomsskoler har lærere i realfag som ikke har faglig fordypning utover det som er obligatorisk i lærerutdanningen.

Videre mangler mange av disse lærerne fordypning i naturfag i sin fagkrets fra lærerskolen. I sin ytterste konsekvens betyr det at en del elever på ungdomstrinnet møter lærere i naturfagtimene som selv kun har naturfag fra 1. trinn på videregående.

Uten fagkunnskap er det ikke mulig å undervise på en engasjerende måte, spesielt hvis man har høyt motiverte og kunnskapsrike elever. Sannsynligheten er derfor stor for at det sitter mange realfagsinteresserte elever på ungdomsskolene i Norge som kjeder seg.

Mangler fokus på naturfag

Undersøkelsen fra Tekna kan også tyde på at mange norske skoler har for lite fokus på naturfag, for den viser at nesten fire av ti skoler mangler en plan for å øke kompetansen på fagområdet.

Et slikt inntrykk har også jeg fått når jeg som faglitterær forfatter har besøkt norske skoler de siste 6 årene. Mange skoler bruker f. eks. ikke verdifulle nettressurser som naturfag.no eller forskning.no, og de kjenner ikke til tidsskriftet Naturfag.

Alle skoler i Norge mottok de første to numrene gratis for deretter å få tilbud om å abonnere. Tidsskriftet utgis med læreplan i naturfag i hovedfokus, gir konkrete praktiske tips og pedagogiske råd.

Allikevel, blant Norges 3300 grunnskoler og 600 videregående skoler, er det kun 400 skoler som abonnerer. Når vi presenterer tidsskriftet på lærerkurs derimot, er responsen meget positiv. Dessverre forteller samtidig mange lærere at de sjeldent har anledning til å dra på etterutdanningskurs i naturfag.

Flere eksperimenter

Hva så med ”mine” sommerskoleelevers ønske om flere eksperimenter? Evalueringer fra andre kurs vi holder, viser at det ønsket har også elever som synes faget er utfordrende. Ja, faktisk alle målgrupper jeg har møtt på ulike naturvitenskaplige kurs, fra barn til lærere, økonomer og jurister, liker eksperimenter.

Eksperimenter gir mulighet for læring gjennom mange sanseinntryk, noe som er dypt forankret i hjernen. Å lære ved å tolke bokstaver satt sammen til ord, er derimot i et evolusjonsmessig perspektiv en helt ny oppfinnelse.

Gjennom eksperimenter kan man oppleve egenskaper ved begreper som er abstrakte eller ikke direkte sanselige. Da øker sjansen for å forstå mer enn om man bare leser og snakker om begrepene.

Fordi naturfaget inneholder mange abstrakte og ikke-sanselige begreper, er det spesielt uheldig hvis man først og fremst underviser faget som et rent tekstbasert fag. En grunn til at lærere velger en slik undervisningsform i naturfag, kan være at de har for lav kompetanse i faget.

For undersøkelser vi har gjort på lærerkurs, viser at 95 prosent av lærerne ønsker å mestre det praktiske ved et eksperiment før de gjør det med elevene. Uten laboratorieerfaring fra fordypningskurs i realfag, kan selv enkle eksperimenter på ungdomstrinnet virke som en uoverstigelig hindring.

Utstyret må på plass

Men faglig kompetanse er ikke nok for å gjøre naturfaget levende. Materiellet må også være til stede. Slik er det dessverre ikke. Derimot mangler hver tredje skole utstyret som er nødvendig for å følge ny lærerplan i naturfag. God naturfagsundervisning er ikke gratis. Man må supplere forbruksmateriell og utslitt fastutstyr og anskaffe utstyr som trengs for å etablere nye eksperimenter på skolen.

De siste årene har vi holdt kurs for flere hundre lærere i naturfag. Det er inspirerende. Vi opplever lærerne som sterkt motiverte til å øke sin kompetanse i faget. Skal undervisningen i naturfag bli bedre i årene som kommer, må skoleeiere og skoleledere støtte opp om lærerne.

Man må ha en plan for faglig utvikling av lærerne og praktisk tilrettelegging av undervisningen. Samtidig bør flere med realfagskompetanse bli fristet til å jobbe i skolen.

I dag frykter jeg at mange elever som liker realfag, velger fagene vekk fordi de ikke ser en fremtid der. Ingen viste dem mulighetene.