100 år er ingen alder for et teologisk fakultet. Flere av de skandinaviske universitetsfakultetene ble opprettet mot slutten av 1400-tallet.

Men det teologiske Menighetsfakultet (MF) var ikke noe universitetsfakultet da det åpnet sine dører i 1908.

En mørk sky på modernitetens lyse og høye himmel 

Det var blitt til på privat initiativ, reist av prester og et kirkeaktivt lekfolk som et alternativ til fakultetet ved universitetet for å sikre en presteutdannelse som var forankret i Den norske kirkes tro og lære.

”Gründerne” hadde ikke lenger tillit til teologien ved kirkens presteskole, preget som den var av en moderne bibel- og dogmekritisk protestantisme. Vel motiverte den teologiske konflikt dette nye og dristige prosjekt, bak lå også en kirkelig reformvilje: Presteutdannelsen må være kirkens egen sak, den må forankres i den ”praktiserende menighet.”

Dette programmet måtte provosere den dannede borgerligheten og den toneangivende intelligentsia. Den nye presteskolen var etter deres syn uvitenskapelig, fylt av pietistisk dømmesyke og mørkemannsvesen. Et kaldt gufs fra fortiden, en mørk sky på modernitetens lyse og høye himmel.

Overtar hegemoniet som teologisk-kirkelig lærested

MF ble til under ”den liberale venstrestaten,” som hadde sans for frihet og pluralisme og folkelig initiativ, og som ikke var nevneverdig hemmet av respekt for universitetets hegemoni.

Den statlige kirkepolitikk besto i å sikre at så vel liberal som konservativ teologi kunne leve innen statskirkens rammer. MF fikk offentlig eksamensrett i 1913. Det ble på linje med universitetsfakultetet offisiell høringsinstans for den statlige kirkeledelsen.

Fakultetets lærere fikk rett til tittelen professor . Og i 1926 kunne MF åpne sitt eget praktisk teologiske seminar. Institusjonen kunne fra da av tilby en ”heldekkende” presteutdannelse for tjeneste i Den norske kirke.

På den tiden hadde dessuten studenttilstrømningen blitt så stor at det nye fakultetet var på vei mot å overta hegemoniet som teologisk-kirkelig læreanstalt i Norge.

Ville påvirke teologien i Den norske kirke

Formålet med MF var å påvirke teologien i Den norske kirke. Og gjennom årene kom fakultetet til å målbære den konservative tradisjon. Før den annen verdenskrig i pietistisk og lavkirkelig utgave.

O.Hallesby ble den av lærerne som fremfor alt tegnet MF-profilen utad, innad formet han en generasjon av statskirkens prester. Etter okkupasjonen overtok en mer kirkelig orientert teologi.

I de seneste år har MF vært en viktig støttespiller for reformbevegelsen i Den norske kirke. For å påvirke kirken må man være innenfor dens vegger.

Og MF var virkelig innenfor, støttet av menighetene, sakkyndig organ for kirkeledelsen og kirkens største teologiske utdanningsinstitusjon.

Utvider undervisningstilbudet

På 1960-70-tallet skjedde det store forandringer ved institusjonen. Undervisningstilbudet ble utvidet.

Ved MF kunne man nå ta eksamen i kristendom grunnfag og mellomfag, etter hvert også hovedfag. Fakultetet var ikke lenger bare en presteskole. Man tok ansvar også for utdanning av kristendomslærere i skolen.

I dag er utdanning av lærere det dominerende innsatsområde for MF. Ved begynnelsen av 1970-tallet ble også finansieringen endret. Til da var fakultetet blitt opprettholdt ved gaver fra menighetene i Den norske kirke. Nå søkte man om statsstøtte og fikk det. Fra 1986 i kraft av Loven om private høyskoler.

Bredere kirkelig profil

Ved begynnelsen av det nye årtusen fremstår MF med en ny epokegjørende profil. Fakultetet har fortsatt en evangelisk-luthersk basis, og har som før en særegen relasjon til Den norske kirke. Men undervisningstilbudet og eksamensmulighetene avspeiler en økumeniske orientering.

Det undervises i metodistisk, pentakostal og katolsk teologi. I lærerkollegiet er ikke bare evangelisk-lutherske, men også metodister og katolikker. Fakultetet samarbeider med ikke-lutherske kirker om deres utdanning av prester og pastorer.

Tidligere var MF knyttet bare til Den norske kirke, i dag tjener fakultetet hele ”kristennorge.”