Det britisk-russiske oljeselskapet TNK-BP er for tiden i hardt vær. I tillegg til å være under press fra russiske aksjonærer, konkurrerer tilsynelatende de to store statskontrollerte selskapene Gazprom og Rosneft om overtakelse av en del av TNK-BP.

Begge selskapene er styrte av Kreml, og konflikten mellom de to kan bekrefte et inntrykk av at Kreml er så splittet at det har vansker med å utforme en konsistent energipolitikk. Dette lover ikke godt for StatoilHydros forestående forhandlinger om Shtokman.

Fra vellykket til etterforsket

TNK-BP var sett på som et relativt vellykket utenlandsk prosjekt i russisk energisektor. I fjor endret imidlertid dette seg da russiske myndigheter truet med å tilbakekalle lisensen selskapet hadde på det store Kovykta-feltet i Øst-Sibir.

Årsaken var at selskapet ikke var i stand til å fylle produksjonskvotene det hadde forpliktet seg til. Gazprom hadde tidligere nektet å bygge en eksportledning fra feltet, så mangel på eksportmuligheter gjorde det meningsløst for TNK-BP å produsere gass.

Dette ble det imidlertid ikke tatt stort hensyn til av russiske myndigheter. Resultatet var at TNK-BP solgte en kontrollerende andel av feltet til Gazprom til en svært gunstig pris. I år kom TNK-BP under etterforskning for skatteunndragelse, dets kontorer ble raidet av russisk sikkerhetspoliti og selskapets ansatte anklaget for spionasje.

Dette presset kan anses som summen av konflikter mellom Gazprom og Rosneft. Forholdet mellom de to selskapene ble anstrengt etter en mislykket sammenslåing i 2005, og selskapene har sine respektive støttespillere i Kreml.

Splittelser påvirker resultat

Splittelser i Kreml kan også få konsekvenser for StatoilHydros deltakelse i Shtokman-utbyggingen. Deltakelse i utbyggingen av det enorme gassfeltet har vært ansett som selskapets store internasjonale gjennombrudd, og Shtokman kan bli svært viktig for StatoilHydros reservebalanse.

Dette avhenger imidlertid av resultatet av forhandlingene med Gazprom som foreligger til neste år, og hvorvidt det tillater at selskapet kan bokføre en andel av feltets reserver som sine.

Resultatet av de forestående forhandlingene er derfor avgjørende for StatoilHydros deltagelse. Da det er Kreml som vil godkjenne forhandlingsresultatet på russisk side kan interne forhold i Kreml derfor ha betydelig påvirkning på forhandlingsresultatet.

Arroganse eller kursendring?

Splittelser kan ha også ha påvirket forhandlingene tidligere. StatoilHydro har møtt mye motgang på sin vei mot en deltakelse i utbyggingen av Shtokman-feltet. Lisensinnehaveren Gazprom har en rekke ganger utsatt forhandlingene eller endret betingelsene.

Disse endringene har fra norsk hold blitt tilskrevet russisk arroganse eller tolket som forhandlingsutspill fra Gazproms side. De kan imidlertid også tolkes som at Kreml og Gazprom ikke riktig vet hva de vil.

I oktober 2006 endret Gazprom brått forhandlingsbetingelsene med de utenlandske selskapene.Den tidligere antatte modellen ville ha gitt utenlandske selskaper betydelig innflytelse, mens den nye modellen ga økt russisk kontroll på bekostning av de utenlandske selskapene.

Denne hendelsen kan ses i lys av at Kreml gradvis har endret sitt syn på utenlandsk engasjement i russisk energisektor.

Dermed kan Shtokman og samarbeidsmodellen slik den så ut før oktober 2006 tidligere ha blitt akseptert før interne endringer i Kreml gjorde at den til slutt ble forkastet.

Positiv til utenlandske investeringer

I mai i år ble det gjennomført et kontrollert presidentskifte i Russland. Avtroppende president Vladimir Putin valgte sin høyre hånd, Dimitrij Medvedev, til å bli landets nye president, samtidig som han selv ble statsminister.

Medvedev har blitt oppfattet som positiv til utenlandske investeringer og nærvær i russisk energisektor. Han uttrykte også nylig behovet for en konsekvent håndhevelse av loven og beskyttelse av privat eiendomsrett.

En kan spørre seg om han har en genuin vilje til å tilrettelegge for blant annet StatoilHydros deltagelse i utbyggingen av Shtokman.

Et kanskje enda viktigere spørsmål er om han vil være i stand til det. Putin har i ord og handling vist skepsis til utenlandsk innflytelse i russisk energisektor, og mange i Kreml og Gazprom deler dette synet.

Det er derfor alt annet enn sikkert at Medvedev har vilje eller evne til å trenge gjennom eventuell motstand han møter fra Putin og andre og tilrettelegge for et bedre investeringsklima.

Og selv om presidentskiftet var velregissert, er det er ikke dermed sagt at omrokkeringene som kan følge i kjølvannet av det vil være så kontrollerte.

Arbeidsfordelingen mellom Putin og Medvedev er mildt sagt uklar, så det er ikke utenkelig at styrkeforholdet mellom interessegruppene kan endres som konsekvens av interne konflikter.

Uforutsigbarhet og turbulens

Konflikter i Kreml er ufordelaktig for StatoilHydro av to årsaker. For det første gjør det forhandlingene mer uforutsigbare, da det øker sannsynligheten for uventede krumspring fra Gazprom.

For det andre kan det skape en situasjon der Gazprom kan få vansker med å holde seg til inngåtte avtaler. Russiske myndigheters subjektive tolkning av lovverket gir de mulighet til å gå tilbake på avtaler. Dermed kan ett regime akseptere en avtale, mens det påfølgende regimet kan forkaste den.

De pågående stridighetene Gazprom og Rosneft om innpass i TNK-BP bekrefter inntrykket av at Kreml stadig er preget av interne konflikter som kan gjøre organisasjonen mindre beslutningsdyktig.

Hvis en legger til den politiske turbulensen som kan følge som konsekvens av presidentskiftet blir det tegnet et usikkert bilde av StatoilHydros forestående forhandlinger med Gazprom.

Som konsekvens kan resultatet av forhandlingene om Shtokman i stor grad være uavhengig av StatoilHydros innsats ved forhandlingsbordet.