Økosystemene – som vi mennesker er en del av – består blant annet av et komplekst samspill mellom levende organismer.

Mange av de «nye» infeksjonssjukdommene, som også kan smitte fra dyr til mennesker, har ifølge WHO sitt opphav hos ville dyr.

En overvåkning av sjukdomstilstanden hos ville dyr kan dermed fungere som en «temperaturmåler». Men, uten tilstrekkelig kunnskap om status i dag kan vi komme til å lese av måleresultatene feil i tida som kommer! 

Økosystemene endrer seg over tid som følge av påvirkninger som endringer i klima og en rekke andre forhold. Noen dyrearter forsvinner, enten helt eller fra områder de har vært over lang tid, mens andre arter endrer sitt utbredelsesområde, slik som Iberia-sneglen, kjempemarihøner og mårhund.

Selv om det kan føles slik av og til er verken vi eller dyr noen gang helt alene – vi bærer alltid med oss annet liv, slik som parasitter, bakterier og virus. Vi vet også at noen slike «blindpassasjerer» kan krysse artsgrenser og etablere seg i nye vertsdyr, og kanskje også påføre sjukdommer.

Trygg mat

Vi vil at mat skal være trygg å spise, og at dyrene vi har ansvar for skal ha det bra. Derfor har sjukdommer hos produksjonsdyr, hest og kjæledyr stor betydning, både for dyrenes velvære, men også økonomisk for de som lever av å produsere landbruksprodukter.

Ville dyr derimot har ingen eier, og i naturen vil blant annet sjukdommer kunne være med på å regulere en dyrebestand. I jaktsesongen 2006/07 ble det felt cirka 35.000 elg, 29.000 hjort, 25.000 rådyr, 5000 villrein og 312.000 ryper. Vi vil at dette skal være trygg mat fra naturens side, men hva vet vi om forekomst av smittsomme sjukdommer hos disse dyreartene?

Ville dyr som blir sjuke vil ofte ikke overleve, og blir spist opp og nedbrutt av ulike organismer. Alvorlige sjukdommer hos ville dyr blir derfor som oftest ikke oppdaget med mindre mange dyr blir rammet.

Regulerende faktor

Det er de smittsomme sjukdommene som er viktigst i denne sammenhengen, og noen av dem har hatt stor betydning for enkelte dyrearter.

Rødreven i Norge ble på 70-tallet infisert av skabbmidd (Sarcoptes scabiei), en cirka 0,2-0,4 millimeter lang midd som lever i ganger i huden. Reven mister pelsen (blir skabbete), klarer ikke lenger å beskytte seg mot kulde og dør. Rødreven plages fortsatt av skabb, og denne lille midden har hatt en stor innvirkning på revebestanden.

Et annet eksempel er en virusinfeksjon hos sel, som både i 1988-89 og sommeren 2002 tok livet av rundt 20.000 steinkobber i Skagerak-området, noe som utgjorde en betydelig del av steinkobbebestanden i disse havområdene

Flere av sjukdommene vi kjenner hos ville dyrearter kan også infisere husdyr og mennesker. Dette gjelder for eksempel den nevnte skabbmidden, tuberkulosebakterier, salmonella, rabiesvirus og en rekke andre.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har referert til undersøkelser av opprinnelsen til 335 nye smittsomme sjukdommer som ble oppdaget over hele verden i perioden 1940-2004. Det ble slått fast at 60 prosent av disse sjukdommene ble overført fra dyr til mennesker, og at de aller fleste av disse hadde sin opprinnelse hos ville dyr.

Miljøgifter og klima

Hvilke effekter har miljøgifter som PCB og bromerte flammehemmere, endringer i temperatur og isforhold, og endret utbredelse av insekter, parasitter, bakterier og virus for dyrenes helsetilstand?

Slike spørsmål er i dag vanskelige å tilnærme seg vitenskapelig, blant annet fordi slike faktorer har en kompleks påvirkning på dyrene. Selv om en kanskje kan spekulere på direkte effekter, er det enda vanskeligere å forutsi langtidseffekter av slike påvirkninger.

Noen av sjukdommene hos ville dyr som kan smitte til husdyr og mennesker er av svært alvorlig karakter, og det kan være nytteløst med kontrollprogrammer eller utryddelsesstrategier uten å ha kunnskap om mulige smittekilder og hvordan sjukdommer opptrer og smitter mellom dyr og dyrearter.

I England ville en for eksempel utrydde tuberkulose hos storfe i et område og slaktet ned alle kuene og begynte på nytt med nye og friske dyr. Det viste seg da at grevlingen i området var bærere av samme bakterie, og at tuberkulosen snart var tilbake hos kuene, med muligheter for smitte også til mennesker.

Status nå er viktig

Ifølge FNs klimapanel står vi nå overfor de største miljøutfordringene noensinne. Kartlegging av temperatur, nedbør, isforhold osv. pågår for å overvåke endringer i økosystemene, blant annet gjennom Det Internasjonale Polaråret.

Når presset på de nordlige og sårbare økosystemene både på landjorda og i havet øker, må vi også ta et større ansvar for dyra som lever der, både av hensyn til disse, men også av hensyn til oss selv.

Økt forskning på ville dyr kan gi oss viktige indikatorer på endringer i økosystemene i framtida – og det er viktig å lære blindpassasjerene bedre å kjenne!