Kronikk: Den tredje energirevolusjonen

Utvikling av havbasert vindkraft er den beste måten Norge kan bidra til klimaløftet globalt, skriver professor Tore Undeland og informasjonskonsulent Tor H. Monsen i denne kronikken, der de tar til orde for at nå Norge bør planlegge for den tredje energirevolusjonen - basert på ren energi.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

5. juni 2007 feiret vi verdens miljøverndag. Tilgangen til billig energi er grunnlaget for vår høye levestandard. Samtidig krever miljøet at vi finner nye og renere energikilder hvis vi vil opprettholde høy produksjon og høyt forbruk.

"Hydros HyWind er bare ett av flere mulige designløsninger for havmøller. Denne baseres på vindmøller med en høyde på rundt 80 meter over havet og en rotordiameter på om lag 90 meter. (Illust. Hydro)"

Norge har et historisk viktig spørsmål å ta stilling til: På hvilken måte kan Norge bidra til realiseringen av rene energiformer? Vår påstand er: Utvikling av havbasert vindkraft er den beste måten Norge kan bidra til klimaløftet globalt.

Gass

I Norge snakker vi om vår egen månelanding - CO2-rensing og deponering. Et søk på Google - “Carbon capture and storage” - forteller oss at dette er noe svært mange land arbeider med. Er det verdt prisen å lande på månen bare for å finne ut at mange har vært der før oss?

Hvorfor har Norge et ensidig fokus på gasskraft? Når vi vet at vindkraften ikke bidrar til drivhuseffekten? Når vi vet at vindkraft allerede i dag er billigere enn gasskraft? Når vi vet at vindkraften kan bygges ut raskere enn gasskraftverkene?

Vind

Norges relative fordeler ligger i utviklingen av ren energi basert på vindkraft. Norge har det største vindpotensialet i Europa. Vindkraften inneholder energiressurser ti ganger vannkraften i Norge. Vind har like stort energipotensial som oljen vi utvinner i dag.

Det er imidlertid politisk vanskelig med storstilt utbygging av vindkraft på land i Norge. Heldigvis for oss, finnes de største vindressursene ved de store havområdene våre.

Hydrogen

Vi kan ikke vente på hydrogendrømmen. Hydrogen er en energibærer, ikke en kilde til energi.

Kostnadene og energitapene ved å produsere og anvende hydrogen er for store.

Forskningen har ikke i dag noe tidsperspektiv på når hydrogen kan virkeliggjøres som bidrag til en global energiløsning.

CO2-utslipp

I Norge er vannkraften billigere enn gasskraften.

Utvinning av energi fra vind gir tilnærmet null CO2-utslipp. Stasjonær gasskraft slipper ut ca 0,5 kilo CO2/kWh. Om dagens strømproduksjon fra våre fosser skulle vært produsert med gasskraft, ville det tilsvart utslipp omkring 13,5 tonn CO2 i året per innbygger. Tilsvarende som om alle nordmenn kjørte seks-syv biler hver 12 000 km årlig.

Norsk vannkraft per i dag produserer 27 000 kWh per innbygger. Gasskraften skal komme som et supplement til vannkraften. Men hvor stort supplement?

Teknologien finnes

Den største innvendingen mot havbasert vindkraft synes i dag å være kostnadene forbundet med teknologien som skal til for de svært tøffe værforholdene. Den senere tids forskning har imidlertid vist at dette er et altfor pessimistisk innvending. Tekniske utfordringer finnes, selvsagt. Vekten på installasjonene må ned - ny teknologi må utvikles.

Særlig nacelle-vekten (hvor bladene og generatoren er montert) må reduseres for å kunne konstruere anlegg som kan produsere rundt de optimale 10 MW. Forskning på ny teknologi for generatorer og tårn viser at vekten kan reduseres tiltrekkelig for å produsere strøm til konkurransedyktige priser.

Industrien kan

Arbeidet er i gang. Industribedrifter som Rolls Royce, Wärtsilä og SmartGenerator deltar i prosjektet. Denne kunnskapen er ny og basert på unik norsk kunnskap og erfaring. Ved å integrere flerfaglig kunnskap med relevans til havvindkraft vil Norge få et teknologiforsprang til resten av verden. Her er det mulig å bygge videre på posisjonen til den norske olje- og gassteknologien.

Etter at kraften er produsert, må den transporteres over til dels lange avstander. Dette er nok en teknologisk prøvelse. Bedrifter som Wärtsilä, ABB og Siemens (alle med tilknytning til norske arbeidsplasser) kan konkurrere om å levere slik teknologi.

For å kunne levere elektrisitet fra flytende vindturbiner over lange avstander, trengs spesialkompetanse innenfor sjøkabler. Men - igjen - her har Norge kunnskap på verdenstoppen. Norsk kabelindustri - eksempelvis Nexans - er viden kjent for sjøkabellegging til flytende fartøy og på dypt vann.

Rør- og kabelleggingen over Norskerenna for å kunne muliggjøre Ormen Lange er et eksempel på at norsk kunnskap og teknologi kan realisere prosjekter som var vurdert som umulige for noen år siden.

Etisk dimensjon

Ikke bare har vi petroleumsressursene, ikke bare fossefallene - vi har også vindressursene. Mange misunner oss dem. Særlig kullkraftfyrende land på kontinentet. Vi er i en luksussituasjon.

Det er en etisk side ved Norges energiproduksjon. Norge forsyner Europa med forurensende, ikke-fornybar olje og gass. Skal vi ha den minste troverdighet som miljøaktør på den globale scenen, har vi et moralsk ansvar for å satse noen av våre oljekroner på forskning og utvikling av fornybar, ren energi.

Newsweek kunne nylig fortelle at av de 15 landene som vil lide mest som følge av klimaendringer, ligger 12 sør for Sahara. Utvikling av fornybar, ren energi er også et bidrag til utvikling i u-land.

Hva koster så dette? Det er et betimelig spørsmål. Norge må vurdere hvordan et slikt løft skal kunne skje, hvor både kostnadene og gevinstene må utredes.

Foreløpige beregninger viser at bygging av fornybar energi vil koste cirka en prosent av BNP (Stern Review). Hva vil en utredning koste oss? Vil dette være en for stor investering for våre politikere?

Den tredje, norske energirevolusjonen hviler på disse faktorene:

  • Norge har et stort, uutnyttet energipotensial i vindkraften
  • Vi har offshore-kunnskap som gir oss klare fortrinn
  • Vi har en industri som kan mestre teknologiutfordringene
  • Vi har kapital som kan finansiere teknologiløftet

Kort sagt, flytende, offshore vindmøller bidrar ikke til klimautslipp, kan tilby energi til konkurransedyktige priser, er realistisk på relativ kort sikt, og krever teknologi og kunnskap som allerede finnes her i landet. Gjennom eksport av slik teknologi, kan vi skape en ny vekstnæring i Norge.

Norge bør og kan

Mange snakker med stolthet over de som i tidligere tider hadde ryggrad til å bygge opp vårt enestående elkraftsystem som bygde det moderne Norge. Den samme stoltheten hører man i beretningene om hvordan vi i løpet av forbausende kort tid videreutviklet utenlandsk know-how i Nordsjøen.

Den tredje energirevolusjonen er ikke bare et norsk anliggende - denne gangen angår det hele verden.

Powered by Labrador CMS