Arnfinn Christensen har skrevet gode artikler om DAB som gir veldig gode beskrivelser med fine bilder av hvordan DAB fungerer.

Les artiklene:
Slik virker DAB
DAB for teknofile
DAB - digital nostalgi

På noen punkter overtar imidlertid Christensens synspunkter for fakta. Jeg vil med dette belyse noen av dem.

Utviklingen av DAB startet for snart 20 år siden. Det Christensen kaller grunnmuren ble murt ferdig for omkring 10 år siden, men fremstår stadig som det mest avanserte i sitt slag.

Men, derfra til å hevde at DAB som sådan ble spikret ferdig for like lenge siden er ikke riktig. Flere elementer er videreutviklet; lydkvaliteten er forbedret og DAB er blitt et mulitimediasystem.

I tillegg til teksttjenesten som finnes på dagens mottakere kan man f.eks. sende tilhørende websider og bilder. Kringkasterne har på trappene elektronisk program guide (EPG), de første mottakerne med EPG er allerede på markedet.

En rekke nye muligheter har vært og er er under utvikling og vil komme i mottakerne etterhvert. Ikke så ulikt annen digital teknologi; f.eks. startet utviklingen av både Internett og GSM før DAB.

Starttidspunktet for utviklingen er ikke en god beskriveles på teknologiens alder.

Før MP2 ble valgt som lydkoding i DAB ble det gjort svært omfattende tester av kvaliteten. Det er riktig at MP2 krever mer data enn nyere kodinger for å levere samme kvalitet der det ikke kreves best kvalitet.

MP2 kan levere topp kvalitet eller såkalt transparent gjengivelse, dvs. at trenede ører ikke skiller den fra originalen selv under kontrollerte lytteforhold. Da er forskjellen i bitrate til nyere kodinger ikke spesielt stor.

Det er forøvrig MP2 som benyttes i digital-TV over satellitt, IP-bredbånd og bakkenett. Det er likevel ikke et problem å opprette flere kanaler med DAB. En av fordelene er nettopp at man kan tilpasse antall kanaler til behovet i ulike områder.

Tilgang til frekvenser ser ikke ut til å bli et problem etter den internasjonale frekvenskonferansen senere iår. Den utbyggingen som gjøres nå vil allerede gi 15-20 kanaler også i store områder som på FM idag bare har 5-6 kanaler.

Det er flere forhold som må sees i sammenheng for å konkludere hvorvidt det finnes andre, bedre systemer enn DAB for kringkasting av radio.

Digitalradiorapporten som ble overlevert Kulturministeren rett før jul har analysert alternative systemer.

Christensen nevner DVB-H som et alternativ. For at DVB-H skal komme ned på samme kostnad pr kanal som med DAB (på tross av at DAB benytter noe mer data pr kanal), må det bygges ut 30-40 kanaler med samme dekning over alt der det skal være radio.

Ingen ting tyder på at det er bærekraft i markedet for så mange kanaler. Det er dessuten en nærmest uoverstigelig utfordring å samle så mange kanaler til en felles utbyggingsstrategi. Det er heller ikke uten interesse at det ikke finnes radiomottakere for DVB-H.

Sverige og Finland har ikke skrotet DAB. Svensk regjering har sagt de ikke vil slippe til de kommersielle radiokanalene, ikke bevilge ekstra penger til Sveriges Radio, og ikke heller beslutte når FM skal slukkes.

Beslutningen er politisk og ikke basert på teknologi. Finland hadde et lite nett med bare statskringkasteren og ingen kommersielle kanaler da de valgte å slå av nettet og se an utviklingen.

Et dilemma fordi erfaringene er at både de statlige, de kommersielle og nye radiokanaler må sende på DAB før noen vil kjøpe mottakere!

DAB er det systemet som er kommet klart lengst når det gjelder tilgjenglighet av mottakere, innhold, dekning, praktisk erfaring og som har et stort potensiale for videreutvikling.

Ingen er uenig med Christensen at radiolytting kommer til å endre seg og at andre distribusjonsplattformer blir benyttet mer og mer. Men mange kommer i svært lang tid til å forhold seg til redigerte radiosendinger i flere fasonger og formater.

Med DAB kan radio videreutvikles og tilpasses enda bedre til mangfoldet av medier og gi bedre tilbud til flere. DAB er en realitet i Norge, markedet har allerede kvittert med at dette vi vil ha.