Trådløse ad hoc nettverk er et multihopp trådløst nettverk med mye lengre dekning enn vanlig WLAN (Wireless LAN).

En forskningsgruppe i EU ser på hvordan slike nettverk virker under isolerte, vanskelige forhold. Resultatet gjør bredbåndtilgang tilgjengelig for distriktene som ligger i lang avstand fra telefonsentralen.

Avstandene er mye lengre i landsbyene. I byene fokuserer bedre bredbåndtilgang på Local Loop Unbundling, det berømte siste steget mellom telefonsentralen og nettbrukeren.

Dette gir flere konkurrenter, lavere priser og øker kvaliteten og hastigheten.

Men i distriktene er denne avstanden så lang og den betjener så få mennesker at det er kostbart å installere bredbåndstilgang. Abonnementene blir kostbare og hastigheten lav.

I tillegg vil tjenesten ofte bli upålitelig fordi lokale forhold i distriktene kan utgjøre en utfordring.

Dette undergraver EUs strategiske målsetning: “Bredbånd til alle”.

Mens innsatsen og ressursene på bredbåndaksess stort sett konsentreres i overbefolkede byer, avviker EUs mål om å støtte bredbånd for alle i distriktene hvor befolkninger er fraflyttingstruede og avstander er lange.

Norge er et eksempel. Mens over 90 prosent befolkning i landet kan glede seg med bredbånd og internett hjemme, er de siste få prosent dekning svært vanskelig og kostbart.

Dette problemet kan nå være løst. En EU-finansiert forskergruppe som kalles ADHOCSYS tror at ad hoc trådløse nettverk er svaret. Forskningsgruppen består av forskere og ingeniører fra ti europeiske partnerorganisasjoner. Fra Norge deltar UniK - Universitetsstudiene på Kjeller i konsortium og undertegnede er teamleder for norsk deltakelse.

Ad hoc nettverk konfigurerer seg selv, spontant, slik at de passer brukernes behov.

Når et slik ad hoc nettverk er korrekt konfigurert, fungerer nettverket som en kanal mot det globale internett. Det å gi bredbåndtilgang er et av de vanskeligste problemene bruken av Internett-teknologiene står overfor. Så hvordan kan trådløse ad hoc nettverk bidra?

Professor Lorenzo Vandoni er koordinator for ADHOCSYS-prosjektet. Han har beskrevet hvordan trådløse ad hoc nettverk bruker radiomottakere i sluttbrukerens hjem og virksomheter som sendere.

I stedet for noen få store og kostbare sendere har man mange små, rimelige sendere. Denne tilnærmingen er mye rimeligere for leverandørene som leverer Internett-tjenester.

Den er også mye mer robust, fordi det er mye redundans, med mange veier for datatrafikk. Hvis en vei ikke er tilgjengelig finner systemet automatisk en annen vei.

Dette er rutingproblemet og det er nøkkelen til arbeidet i ADHOCSYS.

Forskerteamet har i hovedsak gjennomført forbedringer av Optimized Link State Routing Protocol (OLSR) og la til vektbalansering, for eksempel mellom linkene og balanserte nettverkene slik at ruterne unngår å bruke mindre batteristrøm på mellomliggende noder og trafikktette porter når de kan.

Ruting var bare et av prosjektets fire hovedmål; de andre var å sikre pålitelighet, tjenestekvalitet (Quality of Service (QoS)) og sikkerhet.

I følge Vandoni er problemet - med tanke på tjenestekvalitet - taklet fra et perspektiv som omfattet pålitelig leveranse av viktige tjenester som ikke er typisk for den måten QoS blir forstått på.

Bevisets makt

I stedet for å gi et garantert høykvalitetsnivå på tjenestene forsøkte ADHOCSYS å sikre en minimumstjeneste som alltid er tilgjengelig for et størst mulig antall brukere. Systemet er optimalisert for å kunne håndtere e-post og nødtelefonsamtaler under ekstreme forhold.

Beviset ligger i praktisk funksjon så ADHOCSYS kjører nå en rekke prøver av systemet i fjellområdene i Coggiola i Nord-Italia.

I følge Vandoni virker systemet i laboratorietester med bare en håndfull brukere, men nå skal det testes i en reell brukersituasjon med 10 rutere og dusinvis av sluttbrukere.

Disse resultatene vil være klare i oktober, men forskerne er trygge på at systemet vil virke. I sin endelige form vil systemet kunne betjene store, svært spredt bebygde landsbyer.

Tester med OLSR viste at systemet kan betjene opp til 3000 individuelle brukere i et nettverk og forskerne tror at denne versjonen av denne protokollen vil kunne oppnå tilsvarende resultater.

Protokollen er tilgjengelig under åpen kildelisens på prosjektets hjemmeside. Arbeidet til ADHOCSYS kan bevise, til slutt, en løfterik mulighet for anvendelser av trådløse nettverk.

Forskningsprosjektet er finansiert av EU-kommisjonens Rammeprogram 6 for forskning der informasjons- og kommunikasjonsteknologi brukes for å forbedre livskvaliteten i Europa. Prosjektperioden er: 1. november 2005 - 31. oktober 2007.