I kronikken «Verdiløse oppsummeringer av kunnskap koster samfunnet millioner», kritiserer Helen Brandstorp det hun mener er «tomme» og «urealistiske» kunnskapsoppsummeringer fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (nå Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet). 

Brandstorp bruker den systematiske oversikten Triagesystemer for akuttmedisinske tjenester prehospitalt og ved innleggelse i sykehus fra 2011, som eksempel. Fagrådet for akuttmottak og prehospitale tjenester i Helse Sør-Øst RHF ba Kunnskapssenteret om å oppsummere tilgjengelig forskning om effekter av triagesystemer i den akuttmedisinske kjeden, særlig prehospitalt.

Rapporten handler altså ikke om hvilke pasienter som skal få hjelp først i akuttmottaket, slik Brandstorp misvisende hevder. Det hadde vår svenske søsterorganisasjon Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU) undersøkt i 2010. SBU konkluderte i sin rapport med at den vitenskapelige dokumentasjonen var utilstrekkelig for å avgjøre om det var forskjeller mellom de tre vanligst brukte triagemodellene i sykehus i Sverige, men SBU-rapporten tok ikke for seg triage utenfor sykehus. 

Unøyaktig i omtalen

Dersom fagmiljøet som ba om vår oppsummering hadde ment at spørsmålet enklere kunne besvares ved at fagpersoner på feltet møttes for å drøfte sine erfaringer, hadde vi neppe mottatt bestillingen. 

Brandstorp var en av fem fagpersoner med ekspertise om triage som bidro bl.a. med innspill til prosjektplanen. I denne kunnskapsoppsummeringen planla vi å inkludere ikke bare randomiserte kontrollerte studier, men også ikke-randomiserte kontrollerte forsøk, kontrollerte før- og etter studier og avbrutte tidsserier, i tillegg til systematiske oversikter av høy kvalitet.

Vi fant imidlertid ingen studier som tilfredsstilte de kriteriene som vi (inkludert fagekspertene) på forhånd var enige om. Vi forstår ikke hvordan Brandstorp kan hevde at dette er strenge kriterier, når spørsmålet handler om effekt av et tiltak. Vi lurer på hva slags studiedesign hun mener vi skulle ha inkludert, og hvorfor hun i så fall ikke meldte fra om dette i arbeidet med prosjektplanen

Vi synes det er beklagelig at Brandstorp er unøyaktig i omtalen av hva denne aktuelle rapporten handler om, hvordan våre metoder er, og hvordan vi forvalter våre tildelte midler, særlig når hun har vært med i arbeidet og ellers kjenner Kunnskapssenteret rimelig godt. 

Nyttig å vite når forskning ikke kan gi svar

Det å være fagperson med erfaring på et felt betyr ikke at man kan trekke sikre konklusjoner om effekter av de tiltak man bruker i hverdagen. Hadde det vært slik, hadde vi ikke hatt bruk for forskning. Det er selvfølgelig slik at helsepersonell ofte må fatte beslutninger selv om forskningen ikke kan gi noen sikre svar. Da kan erfaringer og annen form for kunnskap være viktig. Men ekspertmeninger og personlige erfaringer kan ikke erstatte forskning eller oppsummering av forskning. 

Vi er uenige med Brandstorp i at kunnskapsoppsummeringer bare er egnet for oppsummering av effekt av behandling av pasienter. Det er riktignok vanskeligere å vurdere effekt av mer sammensatte tiltak, som ulike organisatoriske tiltak. I økende grad blir imidlertid slike spørsmål også evaluert med pålitelige metoder, slik at vi kan trekke lærdom av det. 

Vi er også uenige med Brandstorp i at såkalte «tomme oversikter» er verdiløse. Med «tomme» rapporter, menes systematiske oversikter som ikke har funnet relevante studier å inkludere. Det er faktisk både nyttig og viktig å vite når forskning ikke kan gi svar. Systematiske oversikter kan blant annet brukes til å identifisere kunnskapshull, og derved gi veiledning for ny forskning. Vi mener det er større grunn til å være kritiske til å bruke ressurser på tiltak uten dokumentert nytteverdi, enn på å finne ut at det ikke finnes solid forskning om viktige spørsmål.

Viktig å være kritisk, men fortrinnsvis saklig

Vi synes det er flott at kolleger er kritiske til våre produkter og våre metoder, slik Kirsti Malterud og medarbeidere er i en artikkel som Brandstorp viser til. Vi arbeider for å bli bedre til å utarbeide «tomme» rapporter raskere og enklere, og vi mottar gjerne gode råd om hvordan våre produkter kan være mer relevante og nyttige.

Hvis vi i arbeidet med en systematisk oversikt tidlig skjønner at vi ikke vil finne forskning som kan gi svar på spørsmålet, bør vi bruke mindre ressurser på å ferdigstille rapporten. Enklere produkter som såkalte systematiske litteratursøk med sortering kan gi en oversikt over hva som finnes av forskning på et felt. 

Helen Brandstorp avslutter sin kritikk med å vise til økningen i Kunnskapssenterets budsjett fra 2004 til 2014 og knytter dette til manglende «nytte i praksis».

Som tidligere medlem av Helsebibliotekets redaksjonsutvalg er hun godt kjent med at store deler av budsjettøkningen skyldes at Kunnskapssenteret abonnerer på tidsskrifter, databaser og faglige oppslagsverk på vegne av helsetjenesten i tillegg til at vi er blitt tillagt en rekke nye oppgaver som ikke har noe med kunnskapsoppsummeringer å gjøre.

Det bør være mulig å diskutere uenighet om oppsummeringsmetoder og inklusjonskriterier i systematiske oppsummeringer uten å ty til usaklige, økonomiske argumenter.