Forskere ved UiT har gjort forsøk med transkranial likestrømsstimulering (tDCS) for å lindre smertene til personer med kroniske muskelsmerter. Bildet er et illustrasjonsbilde og er ikke hentet fra disse forsøkene.  (Foto: Microstock, NTB scanpix)
Forskere ved UiT har gjort forsøk med transkranial likestrømsstimulering (tDCS) for å lindre smertene til personer med kroniske muskelsmerter. Bildet er et illustrasjonsbilde og er ikke hentet fra disse forsøkene. (Foto: Microstock, NTB scanpix)

Ny metode kan dempe kroniske muskelsmerter

Personer med fibromyalgi fikk mindre vondt etter behandling med svak elektrisitet inn i hjernen.

Publisert

Fibromyalgi

Norges fibromyalgi forbund (NHI) antar at sykdommen rammer 160 000 nordmenn, eller ca. 3,2 prosent av befolkningen. Rundt 90 prosent av disse er kvinner.

Sykdommen arter seg ulikt fra pasient til pasient, men for mange er den mest dominerende plagen kroniske muskelsmerter.

I følge NHI oppleves dette som en dyp, borende eller brennende verk i de store muskelgruppene i nakke, rygg, seteparti eller armer/bein. Mange blir uføre av plagene.

– Jeg ble oppringt hjemme av pasienter som ville fortelle at de opplevde betydelig mindre smerte, forteller psykolog Asbjørn Fagerlund.

I doktorgraden sin i psykologi har han funnet ut at pasienter med kroniske muskelsmerter – eller fibromyalgi – opplevde smertelindring da de ble behandlet med mild likestrøm mot hjernen.

I Norge er det rundt 160 000 som lever med denne sykdommen, og funn som kan bidra til å redusere smerten, vekker interesse. 

Elektrisitet inn i hjernen

Behandlingen heter Transkranial likestrømsstimulering (tDCS) og er en smertefri metode der sentralnervesystemet blir påvirket for å lindre kroniske smerter.

Dette skjer ved at to gummielektroder festes til pasientens hode. Den ene elektroden sender svak elektrisitet gjennom hodeskallen og inn i hjernen, mens den andre elektroden slutter kretsen og leder elektrisiteten ut.

Pasientene fikk behandlingen i 20 minutter fem dager på rad. Verken pasienter eller behandlere fikk vite hvem som fikk virksom behandling, og hvem som fikk placebo. Studien ble gjennomført ved smerteavdelingen på Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Metoden blir prøvd ut mot en rekke sykdommer, blant annet slag, parkinson og alzheimer. Flere av disse studiene kan vise til positive resultater.

– Dette er en mild behandlingsform som ikke må forveksles med elektrosjokkterapi, påpeker Fagerlund.

Forskjellene er blant annet at tDCS innebærer mye svakere strøm, pasientene er bevisste når behandlingen pågår og de risikerer ikke hukommelsestap som ved elektrosjokk. 

Asbjørn Fagerlund ved Institutt for psykologi, UiT har gjennomført en studie der pasienter med kroniske muskelsmerter får en mild likestrøm mot hjernen. (Foto: Johanne Røe Mathisen)
Asbjørn Fagerlund ved Institutt for psykologi, UiT har gjennomført en studie der pasienter med kroniske muskelsmerter får en mild likestrøm mot hjernen. (Foto: Johanne Røe Mathisen)

På sykehus – ikke lab

Han påpeker at metoden må studeres nærmere før forskerne kan dra helt sikre konklusjoner. 

– Men personlig tror jeg dette har noe for seg, sier Fagerlund.

Han forteller at 48 pasienter fullførte studien, noe som betyr at datagrunnlaget er solid sammenlignet med mange andre studier. 

– Pasientene ble tatt imot i en sykehussetting med venterom og all logistikk som hører med, ikke en lab, forteller Fagerlund.

Rapportering via SMS

Ofte blir pasienter som er med på vitenskapelige studier, bedt om å føre smertedagbok. Men da kan man aldri være sikker på at pasientene husker riktig, eller får tid til å sette seg ned med boka.

I dette tilfellet fikk pasientene tre sms-er om dagen der de ble bedt om å oppgi smertenivået fra 0 til 10. Svarprosenten var svært høy, ifølge forskeren.

I tillegg til å beskrive smertenivået de fem dagene pasientene var under aktiv behandling, sendte de inn SMS-er både 30 dager før oppstart og 30 dager etter avsluttet behandling.

– Når pasienter skal rapportere ansikt til ansikt til de som utfører studien, ser vi at enkelte oppgir mer positive resultater enn det som er reelt fordi de ønsker å blidgjøre den som utfører eksperimentet. Siden vi valgte rapportering via sms, er nok denne påvirkningen nesten eliminert, mener Fagerlund.

Flere fordeler

Per dags dato finnes det ikke noen standard behandling av fibromyalgi. Den eneste medisinske lindringen av sykdommen består av forskjellige typer smertestillende preparater eller antidepressiva, piller som ofte fører med seg en rekke bivirkninger og avhengighet.

Det som er rapportert inn av bivirkninger for tDCS, er kortvarig kløe eller rødhet der elektroden har vært festet.

Når nye behandlingsalternativ blir innført, er det ikke uvanlig at disse kun kan tilbys på de største sykehusene. Dette gjelder ikke tDCS.

– En stor fordel med denne behandlingen er at den kan gis desentralisert. Hvis metoden blir innført, kan pasientene motta behandling på sitt lokale sykehus, og de slipper påkjenningen med lang reisevei til behandling, forteller Fagerlund. Men foreløpig kan det ta litt tid før tDCS er en del av standard behandling.

– tDCS er fremdeles en veldig ung metode, og det er nødvendig med ytterligere studier før dette kan innføres som allmenn behandling, sier han.

Referanse: 

Asbjørn Fagerlund mfl: Transcranial direct current stimulation as a treatment for patients with fibromyalgia: a randomized controlled trial. Pain, januar 2015, doi: 10.1016/j.pain.0000000000000006. Sammendrag