Terapihagen Nacadia er utformet som en «skogshage» med levende bygningsmateriale som skal gi gjestene en følelse av å være en del av naturen.(Foto: Nacadia / Københavns Universitet)
Stress: Virker naturbehandling like godt som tradisjonell behandling?
To danske studier tyder på det.
Asbjørn MølgaardSørensenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
I Hørsholm på Nord-Sjælland i Danmark finnes et grønt fristed fra den hektiske hverdagen.
Her ligger Nacadia, som er utformet som en vill skogshave, med grønne trær, elver, bålsteder og hengekøyer.
Hagen er designet av forskere fra Københavns Universitet, som blant annet bruker den til å behandle stressrammede med en naturbasert behandlingsform der alle sanser stimuleres av de behagelige omgivelsene.
– Vi bruker de naturlige omgivelsene til å skape gode og trygge sanseopplevelser. Stressrammede har et nervesystem som er i alarmberedskap, og derfor kan det være vondt for dem å kjenne sin egen kropp. Et trygt naturmiljø kan hjelpe dem med å falle til ro, sier Sus Sola Corazon, som er førsteamanuensis ved Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning ved Københavns Universitet.
I en vitenskapelig studie har hun, sammen med kollegene sine, de siste årene undersøkt hvordan den naturbaserte behandlingen virker mot stress. Det ser ut til at den naturbaserte behandlingen fungerer mot utbrenthet, blant annet målt ut fra sykedager og legebesøk.
Studien er utgitt i de to vitenskapelige tidsskriftene British Journal of Psychiatry og International Journal of Environmental Research and Public Health.
Bevegelse og nærvær i naturen
Den naturbaserte behandlingen foregikk utendørs i de grønne omgivelsene i hagen. Her ble grupper på mellom fem og åtte stresspasienter behandlet med blant annet nærværøvelser og samtaleterapi.
– Vi starter alltid ved bålstedet. Det fungerer som et samlingspunkt. Her gir terapeuten pasientene veiledning gjennom en nærværsøvelse som gir ro i kroppen, sier Sus Sola Corazon.
Det er for eksempel en øvelse der oppmerksomheten ledes mot behagelige sansestimuli fra omgivelsene og mot avspenning av kroppen.
– En annen nærværsøvelse kan være å gå i skogen, på det ujevne underlaget, eller ligge på gresset og delta i en guidet avspenning av kroppen. Dette er eksempler på nærværsøvelser som har blitt integrert i naturmiljøet, og som kan hjelpe med å gjenetablere en positiv kontakt med kroppen, sier Corazon.
Når deltakerne har fått de første redskapene til å slappe av rent kroppslig, snakker terapeutene med dem om opplevelsene de har med stress, slik man kjenner det fra klassisk kognitiv atferdsterapi.
– Vi snakker med dem om hva som er viktig i livet, og det det har betydd for dem å bli rammet av stress. Men vi gjør det mens vi går en tur i hagen, og derfor blir forholdet mellom behandler og pasient mer jevnbyrdig, i og med at vi deler opplevelsene i naturen. For mange kan det virke angstframkallende å komme inn på et kontor hos en psykolog, sier Corazon.
Metaforer tas med også i behandlingen for å skape bindeledd mellom det abstrakte og det konkrete. Det gjelder for eksempel eiketreets måte å håndtere kriser på:
– Eiketreet har en spesiell egenskap. Når det stormer, lar den noen av greinene falle for å holde seg oppe. Det er en god inngang til å la deltakerne reflektert over hva de har mistet på grunn av stress, samt hvilke nye grener de gjerne la vokse fram, og hvordan de kan hjelpe dette på vei, sier Corazon.
Her kan du møte Anders Jepsen som har vært behandlet i Nacadia. (Video: Københavns Universitet, Det Natur- og Biovidenskabelige Fakultet)
Naturbehandling sammenlignet med anerkjent behandling
Forskerne har i studien sammenlignet behandlingen med mer standard kognitiv atferdsterapi.
De i alt 76 deltakerne som gjennomførte hele behandlingsløpet, var tilfeldig fordelt i to om lag like store grupper. Den ene gruppen fikk 20 timers kognitiv atferdsterapi innendørs på private psykologklinikker over 10 uker.
Annonse
Den andre gruppen deltakere fikk den naturbaserte behandlingen i Nacadia tre timer av gangen, tre ganger i uken i ti uker.
Forskerne undersøkte deltakernes sinnsstemning og følelse av utbrenthet gjennom spørreskjemaer før og etter behandlingen. De gjentok studiene 3, 6 og 12 måneder etter behandlingen, og så på antallet sykedager og legebesøk i samme tidsrom.
– Begge behandlingsformene hadde god effekt, og den naturbaserte var faktisk litt bedre. Statistisk sett var begge behandlinger like effektive – også tolv måneder senere, sier Corazon.
Begge behandlinger hadde god effekt
Begge behandlingene hadde altså en positiv effekt.
I spørreskjemaer svarte deltakerne i begge grupper at de hadde fått det bedre.
En måned før behandlingen var det 23 pasienter i Naturgruppen som var på sykepermisjon. 12 måneder etter behandlingen var det 7.
I gruppen som utelukkende fikk kognitiv atferdsterapi, var det 15 pasienter i sykepermisjon. 12 måneder senere var det 9.
Antallet legebesøk falt i begge grupper.
Kognitiv atferdsterapi
Kognitiv atferdsterapi er en behandlingsform der man snakker med behandleren om innholdet i de negative tankene som oppstår ved stress, angst eller depresjon.
Sammen gjennomgår terapeut og pasient situasjoner og tanker som pleier å framkalle negative følelser.
Formålet er å finne alternative fortolkninger.
Man fokuserer i stedet på de positive sidene og ferdighetene pasienten har, som det kan være vanskelig å få øye på i de negative situasjonene.
– Forsøk viser at begge behandlinger har god effekt. Typisk vil man se en bedring like behandling, men her fortsetter det også etter tolv måneder. Effektstørrelsen var faktisk litt større for den naturbaserte behandlingen, sier Corazon.
Hagen er skjermet fra resten av samfunnet for at gjestene skal kunne føle seg beskyttet.(Foto: Nacadia / Københavns Universitet)
Cochrane-forsker: Gode resultater, men gruppene er for små
Asger Sand Paludan-Müller, som er postdoc ved Center for Evidensbaseret Medicin Odense og Cochrane Denmark, har lest studien, og han mener den hadde stått sterkere med flere forsøksdeltakere.
– De skulle ha hatt en del flere personer i hver gruppe for å kunne si noe om virkningen. Det er bare 30 i forsøket, sier Paludan-Müller.
– Det betyr at usikkerheten er ganske stor. Hvis man ser på sannsynligheten for å komme tilbake fra sykepermisjon, er den naturbaserte behandlingen i verste fall 15 prosent dårligere og i beste fall 74 prosent bedre enn den kognitive atferdsterapien. Det er et veldig stort spenn, sier han.
Hvordan måler man «utbrenthet»?
Deltakernes følelse av utbrenthet ble målt både før, like etter og 3, 6 og 12 måneder etter endt behandling.
Forskerne brukte spørreskjemaet «Pscychological General Well-Being Index» (PGWBI) som blant annet spør om symptomer på angst og depresjon, men også psykologisk trivsel, generell helse og vitalitet.
PGWBI ble opprinnelig utviklet av psykologen Harold Dupuy på 1960-tallet, men skjemaet har senere blitt videreutviklet og tilpasset flere land. Det er i dag mye brukt innen helseforskning.
Deltakerne svarte dessuten på et spørreskjema om utbrenthet. Skjemaet inneholdt spørsmål om mental utmattelse, apati, spenninger og følelsen av ulyst.
Sykepermisjon er imidlertid bare ett delparameter i studien, og Paludan-Müller er enig i at studien er sterkere på andre parametere og overordnet tyder på at det kan være en effekt av den naturbaserte behandlingen.
Annonse
Forsker: Naturbehandling skal ikke utkonkurrere andre behandlinger
Sus Sola Corazon er enig i at det hadde vært bedre med flere deltakere, men hun forteller den er større enn andre studier av naturbasert behandling.
– Innen det terapeutiske området, særlig innen naturbasert behandling, er studien vår ganske stor, sier Corazon.
– I den delen der vi ser på de psykologiske effektene, er resultatene sterke. Da vi gjennomførte studien, hadde det ikke tidligere blitt foretatt et randomisert forsøk med naturbasert behandling, som er «gullstandarden» innen forskning. Forskningen på området var først og fremst kvalitativ, altså intervjuer og observasjoner med få deltakere.
Dorthe Varning Poulsen, som er førsteamanuensis ved Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning ved Københavns Universitet, har vært med på å gjennomføre den ene studien. Hun legger til at det ikke er meningen at naturbasert behandling skal utkonkurrere kognitiv atferdsterapi.
– Det er ikke meningen med studien. Vi ville undersøke om naturbasert behandling fungerer som et tillegg til de tilbudene som allerede eksisterer. Det ser ut til at det kan brukes til stressrammede, sier hun.
