Ikke tråkk på kumlokkene!

Slo jeg av kaffetrakteren? Låste jeg døra? Tvangstanker og tvangshandlinger kan ødelegge livet til de som rammes. En ny behandling viser lovende resultater.

Publisert

Du har sikkert følt det en eller annen gang: Trangen til å vrenge bilen over i motsatt kjørefelt, angsten for at du plutselig skal begynne å synge høyt i butikken. Kanskje må du telle skrittene til badet hver morgen eller tråkke på dørterskelen tre ganger før du låser. Hvis ikke vil noe fryktelig skje.

For 70 000 nordmenn er tvangslidelsene et så stort problem at de forhindrer et normalt liv.

Tankene tar kontroll

tvangslidelser

Tvangstanker er ubehagelige ideer, impulser eller tanker som dukker opp regelmessig og er vanskelige å bli kvitt.

Tvangshandlinger er ting man gjør fordi man føler man må - ellers vil ulykker eller negative ting skje.

15 prosent har problemer med tvang, mens 1,6 prosent får diagnosen tvangslidelser.

Lidelsen er jevnt fordelt blant gutter og jenter, og inntrer ofte i 17-20-årsalderen.

Rammer ofte personer som er svært pliktoppfyllende eller sensitive for angst og uro.

- Nesten alle har rare eller skremmende tanker en gang i blant. Det er helt greit, for hvis kontrollen over tankene er for stor, blir man heller ikke kreativ. Problemene oppstår når man lar de uønskede tankene få overhånd og man bruker veldig mye tid på dem, forklarer Bjarne Hansen.

Han er stipendiat i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og leder et forskningsprosjekt på tvangslidelser. Prosjektet utføres på oppdrag fra stiftelsen Helse og rehabilitering, og målet er å teste ut en alternativ behandlingsmetode som blant annet har gitt gode resultater i Canada.

Psykologimiljøet i Trondheim har stått i spissen for flere prosjekter på tvangslidelser før, men det er første gang denne typen behandling prøves ut i Norge. Hittil er resultatene lovende.

Leter etter logikk

På samme måte som i tradisjonell behandling utsettes pasienten for det han er redd for, uten at han får utføre tvangshandlinger. I den nye metoden er logikk et viktig stikkord, og poenget er å bearbeide forestillingene knyttet til handlingen.

- Er det grunnlag for redselen? Vil pasienten bli syk hvis han ikke vasker gulvet fem ganger daglig? Den enkleste måten å finne ut det på, er å prøve å få det man er redd for til å skje. En person som er redd for bakterier, kan begynne med å ta på gulvet og jobbe seg videre før han til slutt klarer å ta på do. Etter hvert vil pasienten innse at det ikke er noen reell grunn til frykt, forklarer Hansen.

De vanligste problemene er sjekketvang og vasketvang. Men symptomene varierer veldig, og kan være alt fra angst for å skade andre, behov for symmetri og orden og mentalritualer som å telle ting.

“Pinlige” problemer

"Psykolog Bjarne Hansen forsker på tvangslidelser."
"Psykolog Bjarne Hansen forsker på tvangslidelser."

Behandlingen for tvangslidelser har vært stort sett uforandret siden 1960-åra. Den tradisjonelle metoden hjelper mange, men samtidig sier tre av ti nei takk eller faller fra underveis, mens to av ti ikke merker noen bedring. Her er det
stort rom for forbedring, mener Hansen, som håper den nye behandlingen kan hjelpe flere.

- Tvang er en av de største gruppene innenfor psykiske lidelser, men altfor få søker hjelp. De som er plaget, synes det er pinlig fordi de vet at de overdriver, og de forventer ikke å bli forstått, forklarer Hansen.

Behandlingen foregår på seks norske sykehus, og til sammen deltar rundt 50 pasienter i prosjektet. I løpet av to år har rundt 30 pasienter blitt behandlet etter de nye prinsippene. Pasientene møter psykologen én-to ganger i uka og får i tillegg hjemmeoppgaver. Etter to til tre måneder er behandlingen vanligvis over.

Les mer…

Støtteforeningen Ananke