Nye medisinske metoder skal testes bedre

Sykehusene tar i bruk nye medisinske metoder uten tilstrekkelig vurdering av effekt og sikkerhet. Et nytt system for hurtigvurdering skal bøte på dette.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hurtigvurdering av en ny metode må til dersom det er usikkerhet om effekt og sikkerhet. (Foto: Kunnskapssenteret)

Definisjon av kvalitet

”Med kvalitet forstås i hvilken grad aktiviteter og tiltak i helsetjenestens regi øker sannsynligheten for at individ og grupper i befolkningen får en ønsket helsegevinst, gitt dagens kunnskap og ressursramme.”

Kilde: Institute of Medicine, tilpasset Helse Vest, senere også Nasjonal helseplan

 

Det har manglet et overordnet system for å fange opp nye metoder på vei inn i helsetjenesten.

– Det som skjer i dag, er ofte at man deltar på en internasjonal kongress og hører om noe nytt man blir begeistret for. Så kommer man hjem og vil gjerne prøve det samme, og plutselig er den nye metoden satt ut i livet i klinikken uten forutgående vurdering, forteller Brynjar Fure, forskningsleder ved Kunnskapssenteret.

I stor grad bestemmer hvert enkelt sykehus når og hvordan man tar i bruk nye metoder.  Dette kan skje uten at effekt, sikkerhet, økonomiske og andre konsekvenser er vurdert først.

Nylig presenterte Fure resultatet av arbeidet med å utvikle en norsk sjekkliste og et system for hurtigvurdering av nye medisinske metoder, kalt mini-HTA. HTA står for Health Technology Assessment, på norsk medisinsk metodevurdering.

– Hvis det er knyttet en viss usikkerhet til effekt og sikkerhet, bør det være en selvfølge å gjennomføre en hurtigvurdering av den nye medisinske metoden, sier Fure.

– En mini-HTA er en HTA i mindre målestokkk. Vi har valgt navnet mini-HTA fordi det brukes i resten av verden.

Helse Vest har vært pilot

Systemet er testet ut ved Helse Stavanger og Helse Bergen på i alt seks nye metoder. I fire tilfeller ble hurtigvurderingen ferdigstilt; i to tilfeller ble den ikke det.

Erfaringene fra utprøvingen har resultert i et bearbeidet skjema for mini-HTA og en rekke punkter om organisering og oppfølging. Man tenker seg at ferdigstilte og pågående vurderinger kan publiseres, og dermed gjøres tilgjengelig for andre.

Mens en full metodevurdering er tidkrevende og kan ta opptil flere år, skal en hurtigvurdering kunne gjennomføres i løpet av to til fire dager ved et sykehus. Om så kort tid virkelig er mulig, var det flere som lurte på da Fure presenterte resultatene på et seminar i regi av Kunnskapssenteret i mai.

Europeisk utvikling

Den danske samfunnsøkonomen Kristian Kidholm kunne bekrefte at det er mulig med en rask gjennomføring. Han har åtte års erfaring med bruk av mini-HTA ved Odense Universitetshospital.

I Danmark har de imidlertid ikke et nasjonalt system for dette. Ved Odense Universitetshospital er opplegget at en liten gruppe med relevante fagfolk gjennomfører i alt fire møter på til sammen 25 timer.

Hvis effekt og sikkerhet ikke er dokumentert, stopper man ved møte nummer to.

Kidholm opplyste at det er vanskelig å beskrive helseeffekter i tall og få ansatte til å beskrive hvilken frigjøring av ressurser den nye metoden innebærer.

– I Danmark har vi problemer med implementering av de nasjonale HTA-ene, men ikke med de lokale, sier Kidholm.

Ved hans sykehus må avdelingsledelsen legge fram en hurtigvurdering før de får ekstra penger til innføring av ny, spesialisert behandling.

Han fortalte at kvaliteten er på vei oppover siden 2008 da omtrent halvparten av de gjennomførte hurtigvurderingene fikk stempelet god kvalitet.

Referanse:

Arentz-Hansen, Ormstad, Hamidi, Juvet, Fure og Norderhaug: Utprøving av mini-HTA i Helse Vest RHF, Notat fra Kunnskapssenteret, april 2011.

Ormstad, Graff og Norderhaug: Kartlegging og drøfting av ulike mini-HTA-systemer internasjonalt, Rapport fra Kunnskapssenteret nr 01 - 2010.

Powered by Labrador CMS