Roux-en-Y gastrisk bypass gir ikke bare endringer i vekta. Også tarmfloraen forandres dramatisk.

Fedmekirurgi endret tarmbakteriene

Kanskje har tarmfloraen en del av æren for de gode resultatene på vekta.

17.6 2017 04:00

I de siste åra har det blitt stadig klarere: Det er utrolig vanskelig for mennesker med fedme å få vekta permanent ned. En stor undersøkelse fra 2015 viste at de fleste ikke engang klarer å opprettholde en liten vektreduksjon over tid.

Det er lite effektiv hjelp å få for de som har endt opp med altfor mange kilo på kroppen. Slankepiller har ofte mange bivirkninger og beskjeden effekt. Og behandlingsopplegg som skal hjelpe folk med å endre livsstilen har vist seg å ha minimal virkning på vekta for de aller fleste.

Unntaket er slankeoperasjoner.

Ikke bare mindre magesekk

I mange tilfeller går pasientene som får fedmekirurgi ned mye – for eksempel 30 prosent av kroppsvekta. Mange har også klart å beholde den nye vekta etterpå.

I utgangspunktet var tanken bak slankeoperasjonene rett og slett å legge en fysisk begrensning på hvor mye man kunne spise.

Men det har vist seg at virkningen trolig er mer omfattende enn som så.

Den vanligste formen for operasjon – Roux-en-Y gastrisk bypass – ser også ut til å endre balansen i hormoner som styrer appetitt og fordøyelse, ifølge en studie fra 2009.

Kanskje endres trangen til å putte noe i magen – ikke bare muligheten?

Men det er mer.

Studier på mus og rotter viste at operasjonen også økte forbrenningen. Andre studier har vist at inngrepet umiddelbart gir gunstige endringer i blodsukkerprofilen.

Hva er det som skjer?

Tarmbakterier

Det er nettopp dette spørsmålet Zehra Esra Ilhan fra Arizona State University og kollegaene hennes har forsøkt å finne mer ut av.

De hadde i utgangspunktet en mistanke til at flere av endringene som følger i kjølvannet av en fedmeoperasjon kunne knyttes til tarmfloraen.

Det er gode grunner til å tro at tarmfloraen blir endret av et stort inngrep i tarmen. Og tidligere undersøkelser og erfaringer fra både dyr og mennesker har pekt mot at tarmbakterier kan ha innflytelse på vekta.

I en rotte-studie fra 2013 fikk forskere mus til å gå ned i vekt, bare ved å gi dem tarmbakterier fra dyr som hadde gjennomgått gastrisk bypass.

Og nå har Ilhan og co undersøkt tarmbakteriene til mennesker for å finne ut om de kan være en x-faktor også hos oss.

Dramatisk forskjell

Forskerne undersøkte tarmfloraen til 63 mennesker. 24 av dem hadde gått igjennom en Roux-en-Y gastrisk bypass, mens 14 hadde fått laparoskopisk justerbar gastrisk innsnøring – et mindre omfattende slankeinngrep som også er forbundet med mindre vekttap.

10 av deltagerne hadde fedme og stod på venteliste for fedmekirurgi, mens de 15 siste var normalvektige.

Forskerne kartla både hvilke bakterier som levde i tarmene til deltagerne, og hva disse skapningene drev med.

Resultatene viste at tarmfloraen hos de som hadde tatt fedmeoperasjoner var forskjellig fra både de normalvektige og de med fedme. Men gruppa som hadde fått Roux-en-Y gastrisk bypass skilte seg ut: Her var forskjellen i bakterieflora dramatisk.

Forskjellene i bakterier reflekterer den ulike effekten av de to inngrepene, mener forskerne.

Bakterieeffekter

Mens pasienter med fedme vanligvis har få typer bakterier i tarmen, hadde pasientene med gastrisk bypass et betydelig større utvalg. Og de drev trolig med viktige ting: Forskerne fant høyere konsentrasjoner av bakterieproduserte stoffer som kan påvirke følelsen av metthet og sult.

Dette antyder at endringene i bakteriefloraen kan være noe av grunnen til at de opererte oftere klarer å holde vekta nede på lang sikt, skriver forskerne.

Mer forskning må til for å finne ut om tarmfloraen faktisk gir denne effekten hos mennesker, eller om endringene bare er en følgen av operasjonen. Men hvis det første stemmer, kan konsekvensene kanskje bli bedre behandling for mennesker med fedme.

Vi kan for eksempel håpe at vitenskapen etter hvert klarer å finne en måte å skape lignende endringer, uten at det innebærer å kutte opp og koble om hele fordøyelsessystemet.

For gastrisk bypass er utvilsomt en behandlingsform med mange og til dels alvorlige bivirkninger.

Selv om forskning har pekt mot at de opererte generelt får et mye bedre liv etter operasjonen, viser forskning også at nesten alle får bivirkninger av slike inngrep.

Referanse:

Zehra Esra Ilhan m. fl., Distinctive microbiomes and metabolites linked with weight loss after gastric bypass, but not gastric banding, The ISME Journal, juni 2017. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.