Alder på blåmerker ikke lenger i det blå

Rettsmedisinere blir ofte spurt om å fastslå alderen på blåmerker. Svaret baserer de på egne subjektive erfaringer. Nå har forskere funnet en langt mer presis måte.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I saker med påstått mishandling og vold er det viktig med objektive undersøkelsesmetoder. (Foto: Shutterstock)
I saker med påstått mishandling og vold er det viktig med objektive undersøkelsesmetoder. (Foto: Shutterstock)

Fri prosjektstøtte

Dette forskningsprosjektet er finansiert med Fri prosjektstøtte fra Norges forskningsråd.

Fri prosjektstøtte kan finansiere forskning innenfor et hvilket som helst tema, uten å stille krav til umiddelbar anvendelse. Fremragende vitenskapelig kvalitet er eneste kriterium for tildeling.

Fram til nå har midler til denne åpne arenaen kun kommet fra Kunnskapsdepartementet. Men fra 2012 vil alle de åtte universitetene bidra til ordningen med inntil 120 millioner kroner.

Dette, sammen med Forskningsrådets forslag til vekst, vil kunne øke Fri prosjektstøtte fra 510 millioner kroner i 2011 til 815 millioner i 2012.
 

Det var mot slutten av arbeidet med doktorgraden sin at NTNU-forskeren Lise Lyngsnes Randeberg tilfeldig snublet over problemstillingen:

Hvor gammelt er egentlig et blåmerke?

Alle med interesse for kriminalserier og krimlitteratur vet at spørsmålet er viktig for etterforskere. Det samme visste NTNU-forskeren.

Hun ble derfor mildt sagt overrasket da et søk etter internasjonal forskningslitteratur fortalte henne at dette var et område med lite tidligere forskning.

Det tidligere forskning har påvist er at rettsmedisinere i omtrent halvparten av alle tilfeller daterer blåmerker feil, når de forsøker å bestemme alderen på blåmerket ut fra fargen de kan se.

Uten tidligere forskning å bygge videre på, måtte Randeberg og kollegene hennes sette i gang nesten helt fra bunnen i 2006. Det gjorde prosjektet større enn de hadde tenkt seg.

Forskerne ville undersøke ulike blåmerker ved hjelp av lys. Deretter måtte de lage algoritmer som sa noe om hvordan et blåmerke utvikler seg.

Kampsport

Helt vesentlig for forskerne var det å kunne si nøyaktig når et blåmerke er blitt påført en person. Til kontrollerte studier av blåmerkepåføring fikk de god hjelp av medlemmer i kampsportgruppa ved NTNU.

Eldre som får blodfortynnende midler i forbindelse med bypass-operasjoner, blir ofte påført hudblødninger. Også på en slik gruppe ble det utført en studie. Sist brukte forskerne griser i full narkose til å studere blåmerker.

– Vi ble sånn i stand til å følge utviklingen av en rekke blåmerker, fra samme øyeblikk skaden hadde skjedd, sier Randeberg.

Ved å lysmåle mengden blod og nedbrytningsprodukter fra blod i huden, og så sammenlikne med modellen de hadde laget, ble forskerne i stand til å aldersbestemme blåmerket.

Den nyutviklede teknologien registrerer mengden fargestoffer i huden mye bedre enn et menneske kan gjøre med det blotte øye.

Kombinasjons av fotball på tv og kringlespising fikk George Bush jr. til å gå i gulvet.
Kombinasjons av fotball på tv og kringlespising fikk George Bush jr. til å gå i gulvet.

Teknologien som brukes er enkel og velkjent: En lampe lyser mot blåmerket. Lyset som reflekteres måles med et spektrometer. Det virkelige gjennombruddet i denne metoden er modellen som forutsier hvordan blåmerket vil utvikle seg med tiden.

Hvit flekk

En av oppdagelsene forskerne gjorde var at i blåmerker hvor det er påført stor skade på blodårene i området, dukker det opp en hvit flekk inne i midten av blåmerket.

– Selv ikke rettsmedisinere vi samarbeidet hadde tenkt skikkelig gjennom den hvite flekken. De hadde sett den, uten å se alle mulige forklaringer. De trodde den skyldtes at objektet som traff huden presset vekk blodet fra området.

– Dette har vi nå vist at ikke er den eneste forklaringen. Vi vet fortsatt ikke helt sikkert hvorfor det blir en slik hvit flekk, men vi tror det kan skyldes at immunforsvaret reagerer kraftigere når vevet blir mer ødelagt ved kraftigere knusning av vevet, sier Randeberg.

Barn

Et tema hun gjerne vil gå videre med er å se nærmere på blåmerker hos barn. Disse utvikler seg annerledes enn blåmerker hos voksne. Mer kunnskap om dette er spesielt viktig i sammenheng med påstander om barnemishandling.

– I saker som omfatter mishandling og vold mot forsvarsløse personer som for eksempel barn og eldre er det viktig med objektive og kvantifiserbare metoder, for å ta vare den informasjonen blåmerkene bærer på, sier Randeberg.

Lenke:

Forskningsrådets Fri prosjektstøtte (FRIPRO) 

Powered by Labrador CMS