De fleste har prøvd å ha vondt i ryggen. Som regel går det over, men noen opplever at smertene fortsetter lenge uten at det er en konkret grunn til det.

Nå har amerikanske forskere gjennomført et forsøk der folk med kroniske ryggsmerter som gikk i psykologisk samtaleterapi, ble helt eller nesten smertefrie.

– Behandlingen er basert på premisset at hjernen kan framkalle smerte selv om det er ikke foreligger en skade, eller etter at skaden har skjedd, og at folk kan avlære den smerten, sier Yoni Ashar, hovedforskeren bak studien, i en pressemelding.

– Studien vår viser at det virker, legger han til.

Hjelp til å revurdere smerten

I studien, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet JAMA Psychiatry, delte Yoni Ashar og kolleger inn 151 personer med kroniske ryggsmerter i tre tilfeldige grupper.

En gruppe fikk en placebobehandling som besto av en vitamininnsprøytning. En annen gruppe fortsatte i vanlig smertebehandling.

Den tredje gruppen fikk i fire uker en spesiell type kognitiv terapi der de arbeidet med sine tanker og følelser rundt smertene. I alt mottok de en times terapi to ganger om uken:

• Hjelp til å revurdere fornemmelsen av smerte mens de satt ned og mens de beveget seg på måter som de vanligvis fryktet ville gjøre smerten verre
• Teknikker til å håndtere vanskelige følelser som kan forsterke smerten
• Teknikker til å fremme positive følelser og medfølelse for seg selv

Flertallet ble kvitt smertene

Etter terapien var 33 av de 50 forsøksdeltakerne helt eller nesten smertefrie.

I gruppen som fikk en vitamininnsprøytning, var bare 10 av 51 personer det.

I den siste gruppen var det bare 5.

Etter et år var det fortsatt flest i gruppen som hadde fått terapi som var smertefrie.

Ikke nytt at terapi virker

Smerteforsker Lars Arendt-Nielsen har lest den vitenskapelige artikkelen.

– Det er ikke nytt at psykologisk behandling hjelper mot kroniske smerter, sier Arendt-Nielsen, som er professor ved Institut for Medicin og Sundhedsteknologi ved Aalborg universitet i Danmark.

– Det fine med denne studien er at det er et randomisert, kontrollert forsøk der de sammenligner med både placebo og den behandlingen pasientene vanligvis får, fortsetter han.

Randomiserte forsøk – også kalt loddtrekningsforsøk – regnes som den beste metoden til å måle om en behandling virker.

Studien har en viktig begrensning

Men den amerikanske studien har en viktig svakhet, påpeker Lars Arendt-Nielsen.

Deltakerne ligner ikke typiske pasienter med kronisk vondt i ryggen, sier han: I forsøket har deltakerne bare hatt smerter i 6 måneder. Men kroniske smertepasienter har ofte hatt smerter i årevis.

Dessuten har forsøksdeltakerne en relativt lav smerteintensitet, og de har et høyt utdanningsnivå.

Kognitiv terapi kan ikke stå alene

I den nye studien finner forskerne en mye større effekt av kognitiv terapi enn Arendt-Nielsen forventer. Det kan skyldes at forsøksdeltakerne skiller seg fra typiske smertepasienter, men også:

• At forsøksdeltakerne tror terapi virker
• At terapeutene er spesielt dyktige og har gjort en ekstra innsats
• At nye behandlingformer ofte har bedre effekt i de første studiene som blir publisert

Vanligvis er ikke kognitiv terapi i seg selv nok til å få kroniske smerter til å forsvinne, påpeker Arendt-Nielsen.

– Under normale omstendigheter vil ikke kognitiv terapi få smertene til å forsvinne. Terapi kan bidra sammen med andre tiltak, og det er forskjell fra person til person på hvor godt det virker, sier professoren.

– I Danmark får kroniske smertepasienter en kombinasjon av kognitiv terapi, fysioterapi og eventuelt medisiner.

Fysisk inaktivitet er et problem

Lars Arendt-Nielsen legger til at terapien har hjulpet de amerikanske forsøksdeltakerne fordi de har fått psykologiske strategier som gjør dem i stand til å fokusere mindre på at det gjør vondt – samtidig med at de har blitt mindre redde for smertene og for å bevege seg.

– Mange pasienter med vondt i ryggen er redde for smertene, noe som gjør at de unnviker fysisk aktivitet. I og med at de ikke vet hva som er galt, tenker de at de bør beskytte ryggen, sier Arendt-Nielsen.

– Men for mange er det en veldig dårlig idé, for fysisk aktivitet og trening kan gi styrke ryggen, noe som hjelper på smertene. Via kognitiv terapi kan de lære å fokusere mindre på smertene og være mindre redde, forklarer han.

Smerteopplevelse sitter i hjernen

I det amerikanske forsøket har forskerne lagt forsøksdeltakerne i en hjerneskanner og målt hvordan de reagerte på smerte. Målingene viser at aktiviteten i de hjernesentrene som er forbundet med følelsen av smerte, ble dempet hos de som fikk kognitiv terapi.

Selv om det er usikkerheter i tolkningen av slike hjerneskanninger, gir det god mening å bruke dem i tillegg til spørreskjemaer, sier Arendt-Nielsen.

– Smerte og opplevelsen av å ha vondt oppstår jo i hjernen, så hvis man kan få hjernen til å oppføre seg slik den blir distrahert fra smerten, har det en effekt, sier han.

Akutte smerter er et tegn på at noe er galt: Hvis man for eksempel brenner hånden på en kokeplate, blir det sendt et signal til hjernen om at det gjør vondt. Det gjør at man trekker hånden til seg.

Men når smertene har blitt kroniske, er den akutte faren forbi, og det er som regel ikke en fornuftig grunn til at hjernen oppfatter det som om det fortsatt gjør vondt.

– Hos pasienter med kroniske smerter er det som om at hjernen på en eller annen måte har mistet evnen å kontrollere smertene og holde smertesignalene ute. Det er som om at pasientene får allergi overfor smerter slik at de oppfatter dem kraftigere og kraftigere. Hele smertesystemet blir mer følsomt, sier Arendt-Nielsen.

I det amerikanske forsøket har psykologene brukt en metode som kalles Pain Processing Therapy. Les om metoden her.

Du kan lese mer om kroniske smerter og behandlingsmuligheter i denne artikkelen: Global epidemi av kronisk smerte skal bekjempes uten medisiner.

Referanse:

Yoni K. Ashar mfl.: Effect of Pain Reprocessing Therapy vs Placebo and Usual Care for Patients With Chronic Back Pain A Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry, 2021. DOI: 10.1001/jamapsychiatry.2021.2669

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.