Flere norske kvinner og menn rammes nå av endetarmskreft enn før. Forekomsten i Norge er i verdenstoppen, ifølge Kreftregisteret. Hvert år får 1300 nordmenn påvist kreft i endetarmen, mens tallet bare var 266 pr år på 50-tallet.

Det har vært en femdobling av kreftformen de siste tiårene, målt i antall tilfeller per 100 000 innbyggere.

Det forskes intensivt på denne sykdommen for å gjøre behandlingen mer effektiv. Nå gir nye funn håp om at flere liv kan reddes hvis behandlingen blir mer individuelt tilpasset.

• Les også: Ingen aner hvorfor vi har så mye tarmkreft i Norge

Svært ulikt forløp

For underlig nok har pasienter helt ulikt forløp selv om kreften har kommet like langt og alle får samme behandling. Noen kan få raskere spredning og er vanskeligere å behandle. En av dem som forsker på endetarmskreft, er Sebastian Meltzer, som nylig tok en doktorgrad på temaet ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

– Mine funn tyder på at noen pasienter ikke får aktivert immunapparatet sitt like godt som andre, sier Meltzer til forskning.no.

Han har testet blodet til pasienter som har fått vanlig behandling og pasienter som i en studie har fått intensivert behandling i form av cellegift i forkant av strålebehandling og operasjon.

Og han fant forskjeller i begge pasientgruppene, som kan bli verdifulle i fremtidens behandling.

Mange har spredning når kreften oppdages

Noen pasienter får påvist endetarmskreft som en liten svulst. Andre pasienter har allerede spredning til andre organer når de får diagnosen.

– De fleste som har spredning tidlig, har spredning til lever eller lunger. Noen har også spredning til andre organer i bekkenet, bukhinnen eller lunge og skjelett. Disse har langt dårligere prognose, det vil si utsikter til å bli friske, sier Meltzer.

– Hvorfor oppdages ikke kreften på et tidligere tidspunkt?

– Det kan være flere årsaker. Enten skyldes det at svulsten er spesielt aggressiv og derfor har rukket å spre seg allerede når symptomene merkes. Eller at svulsten har vokst sakte uten å gi symptomer og allikevel har spredd seg når pasienten får diagnosen, ser han.

Likevel er det lettere å oppdage endetarmskreft enn tarmkreft på grunn av at svulsten oftere gir mer symptomer.

• Les også: Mer penger til tarmkreftscreening for alle over 55 år

Cellegift og stråling slår forskjellig ut

Det er vanlig å tilby sykdomsrettet strålebehandling sammen med cellegift i forkant av operasjon til de som har endetarmskreft som vokser gjennom tarmveggen eller inn i andre bekkenorganer ved diagnosetidspunktet.

De aller fleste responderer godt på denne behandlingen.

• Les mer om dette i denne saken: Nytt håp i gammel kreftmedisin

Men for noen få kan det se ut som om de ikke oppnår ønsket effekt. Mens mange forble kreftfrie etter fem års oppfølging, fikk andre raskt tilbakefall.

Alle sammen får lik behandling, men de responderer ikke like godt på behandlingen.

– Jeg ville finne ut hvorfor, og om man kan finne ut hvem som ligger dårlig an i utgangspunktet, sier Meltzer.

Fant forskjeller i blodprøver

Meltzer har tatt blodprøver av pasienter med påvist endetarmskreft både før, under og etter behandling.

Studien omfattet både pasienter som hadde og ikke hadde spredning da diagnosen ble stilt.

Han fant at mengden av to bestemte proteiner i blodet var forskjellig mellom disse to gruppene allerede på et tidlig tidspunkt.

– Dette er substanser som kan gi et bilde av sykdommens aggressivitet og behandlingsrespons, sier Meltzer.

De to proteinene har med produksjon av immunceller å gjøre. Dette er igjen et uttrykk for hvor godt eller dårlig pasientens eget immunforsvar blir aktivert av behandlingen, forklarer han.

Noen personer får stor, mens andre får veldig liten økning av disse proteinene under behandlingen.

– Det vi mener skjer under forbehandlingen, er at immunforsvaret klarer å mobilisere raskt hos noen av pasientene, og dette reflekteres i økningen av disse proteinene i blodet. De får en slags akutt immunreaksjon mot kreftsykdommen, forklarer Meltzer.

For disse pasientene vil en ekstra blodprøve kunne gi innsikt i sykdommens biologi, og gi mulighet for å tilpasse behandlingen til den enkelte pasient underveis.

•  Les også: Tidlig tarmsykdom økte risiko for kreft

Kronisk betennelse

Meltzer fant forskjeller i nivået av disse proteinene allerede i starten.

– Det betyr at man allerede før man setter i gang med behandling, kan se hvem som vil ha nytte av behandlingen og ikke, sier han.

De pasientene som har mye av proteinene i blodet allerede før behandlingen begynner, kan ha en form for behandlingsresistens. Det vil si at behandlingen ikke biter på dem på samme måte som andre.

Meltzer fant også at disse pasientene har symptomer som kan ligne på kronisk inflammasjon eller betennelse i kroppen, som svulsten har skapt.

– Dette gjør at kroppen ikke klarer å respondere på behandlingen, sier han.

Meltzer håper at forskningsfunnene hans kan brukes til å gi de pasientene som har tegn på slik kronisk inflammasjon, en annen og kanskje mer intensiv forbehandling.

– Kanskje disse trenger mer eller annen behandling for at immunapparatet deres skal kunne stimuleres, sier Meltzer.

Nedgang hos eldre, økning blant yngre

Forekomsten av tarmkreft er veldig høy i Norge. I 2012 var norske kvinner på toppen på verdensbasis.

– Nye tall tyder på at det er en nedgang i forekomst av endetarmskreft i aldersgruppene som tradisjonelt sett får denne kreftsykdommen, sannsynligvis på grunn av screening. Samtidig ser vi en økning hos både yngre personer og totalt sett fordi befolkningen blir eldre. Til sammen gir dette en økning, sier Meltzer.

Og selv om endetarmskreft er lettere å oppdage, er den ofte mer aggressiv enn tarmkreft.

– Hva kan økningen blant yngre skyldes?

– Det kan ha noe med kosthold å gjøre, men også med mindre fysisk aktivitet. Før var røyking en viktig risikofaktor. Forskning tyder også på at det kan ha noe med mangel på vitamin D å gjøre, eller endringer av bakterier i tarmen, sier han.

• Les også: Helsedirektoratet anbefaler avføringsprøve som testmetode

Vil teste immunterapi

Meltzer går snart i gang med et nytt forskningsprosjekt for å prøve å redde flere med endetarmkreft.

– I en ny studie som heter METIMMOX skal vi forsøke å gi en kombinasjon av tradisjonell cellegiftbehandling og immunterapi til tarmkreftpasienter som har spredning til andre organer i kroppen.

Han skal så analysere blodprøver fra pasientene som får denne kombinasjonsbehandlingen og sammenligne med en kontrollgruppe. Han har fått Kolbjørn Brambanis forskerstipend som skal brukes til analysene i dette prosjektet. Alle universitetssykehusene i Norge deltar i prosjektet, som etter planen starter opp i mars 2018.  

Referanse:

Sebastian Meltzer: Circulation Markers of Immunogenicity and Metastasis in Combined-Modality Treatment of Rectal Cancer. Doktoravhandling 14. desember 2017, Akershus universitetssykehus.