Svenske barn og unge som fikk inflammatorisk tarmsyndrom hadde dobbel risiko for kreft, sammenlignet med folk uten slik sykdom. (Foto: Jeka / Shutterstock / NTB scanpix)
Tidlig tarmsykdom økte risiko for kreft
Mennesker som fikk Crohns eller ulcerøs kolitt før de var 18 år hadde dobbelt så høy risiko for kreft som andre, ifølge en svensk studie.
Crohns og ulcerøs kolitt er betennelsessykdommer i tarmen. Slik inflammatorisk tarmsykdom (IBD) rammer over 20 000 mennesker i Norge, og rundt én av fire får sykdommen mens de er barn eller ungdom, ifølge Norsk barnelegeforening.
Tidligere forskning har hintet om at mennesker med IBD kan ha større risiko for å utvikle kreft.
Og nå har svenske forskere sammenlignet over 9000 mennesker som fikk IBD før de fylte 18 år, med mennesker uten inflammatorisk tarmsykdom. Forsker Ola Olén og kollegaene har fulgt deltagerne inn i voksen alder. Og resultatene viser altså at deltagerne med IBD hadde dobbelt så høy risiko for å utvikle kreft.
Det er imidlertid viktig å merke seg at risikoen likevel var lav i begge gruppene. I gruppa med IBD-pasienter hadde 497 av 9 402 deltagere utviklet kreft. De aller fleste var altså fortsatt kreftfri ved slutten av studien.
Kan skyldes betennelse
Studien peker mot at tarmkreft var den vanligste kreftformen forbundet med inflammatorisk tarmsykdom. Men risikoen var høyere også for kreft andre steder, spesielt i leveren og huden.
Forskerne kan ennå ikke si noe sikkert om hvorfor det finnes en slik sammenheng. En liten del av forklaringen kan være at IBD-pasienter går igjennom jevnlige undersøkelser av tarmen. Dette gjør trolig at tilfeller av tarmkreft blir oppdaget tidligere.
Det er heller ikke umulig at noen av medisinene som brukes mot inflammatorisk tarmsykdom kan øke risikoen for kreft.
Men forskerne tror mest på at den kroniske betennelsen i seg selv gjør disse menneskene mer sårbare overfor kreft.
Da er det kanskje litt rart at kreftrisikoen ikke så ut til å ha gått ned etter at bedre betennelsesdempende medisiner er tatt i bruk. Men i samme tidsrom ble det mindre vanlig å operere bort deler av den betente tarmen hos IBD-pasienter. Det er mulig at slike operasjoner hindret noen tilfeller av kreft tidligere.
Kanskje har effekten av færre operasjoner utlignet virkningen av bedre medisiner, spekulerer forskerne.
Noen svakheter
Olén og kollegaene minner ellers om at studien har visse svakheter. De hadde for eksempel ikke informasjon om hvor alvorlig sykdom de ulike pasientene hadde.
Gjennomsnittsalderen på deltagerne ved slutten av studien var dessuten bare 27 år. Dermed har de ikke data om kreftformer som bruker lengre tid på å utvikle seg.
I tillegg fantes det heller ikke opplysninger om deltagernes røykevaner. Det er en kjent sak at røyking faktisk kan lette symptomene av ulcerøs kolitt. Men det er ingenting som tilsier at flere av de som har inflammatorisk tarmsykdom begynner å røyke enn resten av befolkningen.
Referanse:
O. Olén, J. Askling, M.C. Sachs, P. Frumento, M. Neovius, K.E. Smedby, A. Ekbom, P. Malmborg & J.F. Ludvigsson, Childhood onset inflammatory bowel disease and risk of cancer: a Swedish nationwide cohort study 1964-2014, BMJ, September 2017. Sammendrag.
