I de fleste tilfeller der noen dør av kreft skyldes det ikke den opprinnelige svulsten, men at kreften har spredt seg.

Det betyr at det er avgjørende å forstå hvilke egenskaper såkalte dattersvulster, eller metastaser, har.

Dagens kreftbehandling baseres på at dattersvulsten ligner originalsvulsten, som gjerne er fjernet med kirurgi på et tidligere tidspunkt.

– Men metastasene kan ha helt andre egenskaper enn den opprinnelige svulsten, og da vil ikke behandlingen være effektiv.

– Derfor er det viktig å få mer kunnskap om metastaser generelt, og helst om metastasene i hver enkelt pasient, påpeker Gunhild M. Mælandsmo, forsker ved Institutt for Kreftforskning ved Oslo universitetssykehus.

Bedre behandlingseffekt

Mælandsmo er en av lederne i et prosjekt hvor opptil 50 kreftpasienter med spredning skal undersøkes og behandles.

Studien er åpen for pasienter med alle former for kreft, bortsett fra blod- og lymfekreft, og pasientene skal behandles ved Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus (Ahus).

Forskerne skal gjøre molekylære analyser av metastasene hos hver enkelt pasient. Det innebærer å undersøke hvordan endringer i arvematerialet eller proteinuttrykk påvirker signaler som styrer vekst av pasientens kreftceller.

Ut fra dette får pasientene den medisinen som sannsynligvis er best egnet til å drepe nettopp deres svulst, såkalt skreddersydd og målrettet behandling.

– Å tilpasse behandlingen til hver enkelt kreftpasient vil sannsynligvis kunne bedre behandlingseffekten, redusere bivirkningene og forhåpentligvis redusere behandlingsutgiftene, påpeker Mælandsmo.

Kreftpionerer

– Det er første gang noen prøver å gjennomføre et slikt behandlingsprinsipp i Norge. Vi føler oss som pionerer, sier prosjektmedarbeider Anne Hansen Ree som er onkolog (kreftlege) ved Ahus og forsker ved Oslo universitetssykehus.

Siden dette er et helt nytt behandlingsprinsipp, blir første milepæl å få godkjent protokollen som beskriver hvordan behandlingen skal gjennomføres. I løpet av høsten håper forskerne å kunne sette i gang behandling av første pasient.

Kjersti Flatmark som er gastrokirurg og forsker ved Oslo universitetssykehus, mener det vil være en stor utfordring for helsevesenet å skulle tilby skreddersydd behandling til alle kreftpasienter i framtida.

– Pasienten kommer inn, det må tas en prøve av metastasen og den må undersøkes på laboratoriet. Deretter må resultatene analyseres og man må vurdere hva som vil være den beste behandlingen.

– Det er en svært kompleks prosess, men vi håper at dette prosjektet skal bidra til å utvikle de tverrfaglige samarbeidsgruppene og logistikken som må til, sier Flatmark. 

Hvilken medisin er best?

Det finnes i dag 10–15 ulike målrettede medisiner som er godkjent for kreftbehandling.

Forskerne mener molekylære analyser av metastasene vil gjøre det mye lettere å finne den beste medisinen på første forsøk – men det vil uansett kunne være en vanskelig avgjørelse.

Medisinene er rettet inn mot bestemte angrepspunkter i svulsten, som er en slags «målskive» for medisinene.

En metastase kan ha mange aktuelle «målskiver» – så hvilken sikter man da inn behandlingen mot? I studien skal et tverrfaglig behandlingsteam, diskutere hver enkelt pasient for å finne den beste løsningen.

– Målet er å finne effektiv behandling på første forsøk, forklarer professor Anne-Lise Børresen-Dale.

Nye «målskiver»

I en annen del av prosjektet sammenligner forskerne metastaser og primærsvulster fra pasienter med brystkreft, føflekkreft og tykk- og endetarmskreft. Forskerne håper analysene kan avdekke nye «målskiver» som behandlingen kan rettes mot.

Prosjektet skal også involvere bioinformatikere som skal hjelpe til med å tolke og systematisere all informasjonen de vil få etter hvert.

– Bioinformatikere plotter inn all relevant informasjon fra studien i matematiske modeller. Dermed blir det mulig for oss å forstå hvilken effekt ulike medikamenter har på cellene og vevet omkring.

– Slike modeller gjør det mulig å omforme dataene våre til noe som kan brukes i pasientbehandling, forklarer Mælandsmo.