Bedre behandling med cellefarging
En ny fargemetode gjør at flere kvinner kan få mildere brystkreftbehandling, viser forskning fra Universitetet i Bergen og Stavanger Universitetssykehus.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Den nye metoden betyr bedre diagnose og at flere pasienter unngår unødvendig tilleggsbehandling og bivirkninger, sier Ivar Skaland, som nylig har forsket på problematikken.
De fleste brystkreftpasienter i Norge diagnostiseres i et tidlig stadium, hvor kreften ikke har spredt seg. Disse pasientene opereres.
For å redusere risikoen for tilbakefall benyttes blant annet cellegift og strålebehandling, som kan gi alvorlige og ubehagelige bivirkninger.
– Fra tidligere forskning vet man at mange av disse pasientene er helbredet etter operasjonen. Men nåværende metoder kan kun identifisere en liten andel av disse, med tilstrekkelig stor sikkerhet til at tilleggsbehandling kan unngås, forteller Skaland.
Teller celler for hånd
Risikoen for tilbakefall etter brystkreftoperasjon knyttes til antall celledelinger i svulsten. Få delinger gir gode prognoser. Til nå har helsepersonell brukt mikroskop og telt celledelingene manuelt.
– Den nye studien viser at den gamle metoden er unøyaktig, og dermed ikke på en sikker nok måte kan forutsi om pasienten trenger tilleggsbehandling eller ikke. Derved har leger ikke hatt annet valg enn å behandle, sier Skaland.
Bedre diagnoseverktøy
Ved hjelp av et nytt stoff (anti-phosphohiston H3) som spesifikt farger celler som deler seg, og et tilpasset dataprogram som teller hver enkelt av dem, er det mulig å få et helt nøyaktig antall.
Forskningen viste at 65 prosent hadde et lavt antall celledelinger. Kun fire prosent av de med lavt antall celledelinger fikk tilbakefall i løpet av de første ti årene. Dette uten tilleggsbehandling, sier Skaland.
– Den nye metoden med farging og digital bildeanalyse kan føre til at langt flere pasienter med brystkreft i et tidlig stadium, hvor kreften ikke har spredd seg, kan få en langt mildere eller ingen tilleggsbehandling uten at risikoen for tilbakefall og død øker, mener Skaland.
– Det er viktig at funnene bekreftes ytterligere i større studier hvor flere pasienter og laboratorier er involvert, presiserer Ivar Skaland.
Bakgrunn:
Ivar Skaland disputerer 15. september ved Universitetet i Bergen med avhandlingen ”Prolifiration in breast cancer-Immunohistochemistry and digital image analysis”.
