Piller, pillebrett og esker med medisin ligger på et bord med medisinflasker i bakgrunnen. En av eskene har utgått dato.
Legemiddelselskapene må garantere at medisinene holder til datoen på pakken. Men ofte vet ingen hvor lenge medisinene egentlig er holdbare.

Hva skjer egentlig når medisiner går ut på dato?

Noen legemidler kan bli farlige å bruke etter utløpsdato. Men trolig kaster vi også mye medisin som er helt fin.

De fleste av oss har opplevd situasjonen:

Du blir overfalt av en sjelden hodepine eller tatt på senga av en runde influensa. Innerst i skapet finner du en pakke paracetamol som gikk ut på dato i 2021. Pillene ser jo helt brukbare ut.

Men kan du ta dem?

For hva skjer egentlig med tablettene etter utløpsdatoen? Virker de dårligere? Eller blir de farlige?

Og hvor lenge etter den magiske datoen inntreffer i så fall disse problemene? Er medisinen ubrukelig uka etter, eller kan vi regne med noen måneders slingringsmonn?

Det viser seg at noen av spørsmålene rundt utløpsdato har svært klare svar. For eksempel at vi kan være sikre på at medisinene er virksomme og trygge før utløpsdatoen går ut. Det er grundig testet.

Men etter datoen er det verre. I mange tilfeller er det nemlig ingen som har sjekket hvor lenge medisinene egentlig er brukbare.

De sjeldne undersøkelsene som finnes, viser enorme forskjeller. Noen medisiner ble raskt uvirksomme eller til og med farlige. Andre var like gode flere tiår etter utløpsdatoen.

Stoffene brytes ned

De fleste av oss er vant til å forholde oss til utløpsdato på mat. I tillegg til datomerkingen, bruker vi både fornuft og sanser til å avgjøre om maten fortsatt er spiselig. Mugg eller ubehagelig lukt kan fortelle oss at det har startet nedbrytningsprosesser i maten.

Problemet er at stoffene i medisiner også brytes ned over tid, uten at vi nødvendigvis har noen mulighet til å oppdage det. Dette er gradvise kjemiske prosesser som starter så snart legemiddelet er produsert.

Utviklingen påvirkes både av hvilke stoffer det er snakk om og hvordan legemiddelet er lagret. Men etter en viss tid kan så mye av de opprinnelige stoffene være brutt ned at det forandrer egenskapene til medisinen.

En åpenbar konsekvens av dette er at midlene kan få dårligere virkning, fordi det rett og slett er mindre igjen av det virksomme stoffet.

Det er ikke nødvendigvis noe alvorlig problem. Det gjør for eksempel ikke så mye om allergipillen eller hodepinetabletten er litt mindre effektiv. Men i noen medisiner er det viktig at dosene er svært presise, eller det er alvorlige konsekvenser dersom medisinen ikke virker. Da kan gamle produkter bli farlige.

EpiPen og antibiotika

Et eksempel på dette er EpiPen – ferdige sprøyter som brukes mot potensielt dødelige allergiske reaksjoner.

En studie viste at virkestoffene i denne medisinen begynte å miste virkningen bare en måned etter utløpsdatoen, ifølge en artikkel fra Harvard Medical School

Og hvis en slik medisin mister effekten, kan konsekvensene i verste fall være fatale.

Antibiotiske medisiner som virker dårligere, kan også være et alvorlig problem. Én ting er så klart at legemiddelet da kanskje ikke knekker infeksjonen. En annen sak er at svakere medisin kan bidra til at bakteriene utvikler antibiotikaresistens.

Råd for legemidler i hjemmet

  • Ikke legg medisiner på steder med høy temperatur og mye lys. Unngå for eksempel å oppbevare medisiner i en bil som står i sola. Dersom du tar medisiner med på stranda, er det best å plassere veska i skyggen.
  • Det er greit med avvik fra den godkjende oppbevaringstemperaturen i kortere perioder, i alle fall for tabletter og kapsler.
  • Oppbevar medisinene samlet og utilgjengelig for barn – gjerne i et medisinskap. Små doser av helt vanlige medisiner kan gi alvorlig forgiftning hos et barn.
  • Rydd i medisinene jevnlig. Rensk ut medisiner som er gått ut på dato eller som du ikke trenger mer. Ta også ut medisiner du ikke vet hva er til eller som ingen kan huske hvem tilhører.
  • Ikke kast medisinene i søpla! Legemidler regnes som spesialavfall og skal leveres til apoteket. De har plikt til å ta imot ubrukte medisiner og sørge for at de blir destruert i et forbrenningsanlegg.

Kilde: Tone Agasøster, Direktoratet for medisinske produkter

Brytes ned til andre stoffer

Det kan også skje andre ting i medisinene som gjør at de ikke bør tas.

Tone Agasøster, seniorrådgiver i Direktoratet for medisinske produkter.

- Det kan oppstå nedbrytningsprodukter som kan ha andre egenskaper enn virkestoffet, skriver seniorrådgiver Tone Agasøster ved Direktoratet for medisinske produkter i en e-post til forskning.no.

- Dette kan medføre at stoffene blir mer toksiske, noe som kan gi bivirkninger.

En gammel studie antydet for eksempel at en tidligere versjon av antibiotikumet tetracyclin kunne brytes ned til stoffer som kunne gi nyreproblemer. Dette skriver Harvard Medical School og nettstedet drugs.com.

- Egenskapene til legemiddelet kan også endres, for eksempel hvor fort virkestoffet i en tablett løses opp og blir tilgjengelig for opptak i kroppen, skriver Agasøster.

Et annet problem er at det kan begynne å vokse bakterier i medisinene.

Noen legemidler er for eksempel tilsatt konserveringsmidler for å hindre bakterievekst. Dette gjelder for eksempel flere typer øyedråper. Men med tida kan konserveringsmidlene brytes ned og miste effekten.

- Om man skal si noe generelt, kan flytende produkter, som for eksempel miksturer, være mer utsatt for nedbrytning enn tørre produkter, som tabletter og kapsler, skriver Agasøster.

Vi kaster trolig mye brukbar medisin

Det er altså reelle farer ved å bruke medisiner etter utløpsdatoen.

Men på den annen side finnes det også tegn som tyder på at datostemplingen får oss til å kaste medisiner som egentlig er helt fine.

Og det til tross for at det er mangel på flere legemidler, at milliarder av kroner går til medisiner hvert år og at kastede legemidler forurenser naturen rundt om i verden.

Grundig testing under ulik oppbevaring

Når et legemiddelselskap søker godkjenning til å markedsføre et legemiddel, må de kunne dokumentere hvor godt virkestoffene holder seg over en viss tid. Selskapet tester nedbrytning under ulike lagringsforhold.

- Medisinen blir blant annet lagret ved ulike temperaturer og med eller uten påvirkning av lys, skriver Agasøster.

- Holdbarhetstida til medisinen blir bestemt ut fra hva som går fram av disse studiene, og man avgjør om den aktuelle medisinen trenger å bli beskyttet mot lys eller varme.

Garantert bra før utløpsdato

For mange medisiner er det for eksempel snakk om en holdbarhet på rundt fem år i romtemperatur, mens noen legemidler har dårligere holdbarhet og må oppbevares i kjøleskap.

Det datoen forteller deg, er at riktig oppbevart medisin garantert er bra nok før datoen går ut.

Men datomerkingen sier ingenting om hvorvidt noen medisiner kan holde seg lenger. Legemiddelfirmaene trenger ikke å gjøre noen undersøkelser for å finne den reelle holdbarhetsdatoen.

Resultatet er ofte at saken aldri undersøkes.

Men det finnes unntak. En av de få undersøkelsene som er gjort, ga oppsiktsvekkende resultater:

Noen vanlige medisiner var like gode flere tiår etter utløpsdatoen.

Undersøkte forsvarets utgåtte medisiner

Undersøkelsen ble utført av USAs føderale matvare- og legemiddelmyndighet (FDA) i forbindelse med Shelf-Life Extension Program, startet av det amerikanske forsvarsdepartementet på 1980-tallet

Saken var at det amerikanske militæret hadde store mengder medisiner på lager og at legemidler til milliarder av dollar måtte kasseres fordi de gikk ut på dato.

Forsvarsdepartementet ønsket rett og slett å finne ut om noen av disse legemidlene kunne brukes etter utløpsdato og dermed spare forsvaret for utgifter.

Forskerne fra FDA gjorde tester av 122 vanlige legemidler. Og resultatet ble nok godt mottatt hos oppdragsgiveren.

Mange medisiner holdt seg i årevis over datoen

Det viste seg at nesten 90 prosent av legemidlene holdt i over ett år lenger enn utløpsdatoen. Gjennomsnittlig kunne utløpsdatoen på medisinene forlenges med over fem år.

Noen holdt seg ekstremt godt. Jodtabletter – av typen som kan beskytte ved atomkatastrofer – var like fine etter over 20 år.

En annen undersøkelse testet medisiner som hadde gått ut på dato opptil 40 år tidligere. Mange av dem viste seg å ha over 90 prosent av virkestoffene i behold. 

På den annen side har undersøkelser også vist at noen medisiner holder seg dårlig. Aspirin, nitroglyserin, insulin og flytende antibiotika bør ikke benyttes etter at datoen har gått ut, ifølge artikkelen fra Harvard Medical School.

Det er også viktig å huske at medisinene som ble testet av FDA, var lagret under ideelle forhold.

Det er godt kjent at faktorer som temperatur, lys og luftfuktighet kan ha stor innvirkning på nedbrytningen av stoffene i legemidler. Det er slett ikke sikkert medisinene hadde holdt særlig lenge om de hadde ligget i vinduskarmen eller i hanskerommet på en bil.

Umulig å vite

Grovt oppsummert betyr dette at noen av de utgåtte medisinene i skapet ditt kan være helt fine, men at det er helt umulig for deg som forbruker å vite dette sikkert.

Og situasjonen kommer neppe til å endre seg med det første.

I 2015 gikk en gruppe forskere ut med en oppfordring om at legemiddelselskapene burde pålegges å utføre løpende tester av holdbarheten for sine produkter. Da ville de kunne justere datostemplingen dersom studiene viste at medisinene holdt seg lenge. 

Men for øyeblikket er det liten tvil om det generelle rådet: Følg datomerkingen, og lever utgåtte medisiner til apoteket.

- Normalt bør legemidler brukes innenfor godkjent holdbarhetstid, skriver Agasøster.

- Men er du på hytta og får hodepine og bare har «Årgangs-Paracetamol» tilgjengelig, kan du bruke disse.

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS