Prestasjonsfremmende stoffer er ikke lenger forbeholdt Lance Armstrong og resten av idrettsverdenen. Studenter følger godt med og tar piller for å få de beste karakterene. Blant favorittene er betablokkere, koffeintabletter og ADHD-medisiner.

Men spør man Jesper Mogensen, som er professor i neurovitenskap på Institut for Psykologi i København, og som forsker på hjernens problemløsning, hukommelse og læring, er det ikke belegg for at man blir flinkere av hjernedoping.

– De midlene som brukes, gjør ikke personen smartere. Ingen av dem forbedrer selve intellektet, forteller han. 

Noen av midlene holder folk våkne og kan gjøre at en stresset og sliten student kan holde seg våken under eksamenslesningen. Så i forsøket på å dope hjernen, kan man kanskje lure seg til et par ekstra timer i døgnet, men ifølge forskeren er ikke piller veien til et lysere hode.

Løp en tur, så lærer du bedre

Mogensen forteller at det finnes andre – og bedre – løsninger enn piller. Han nevner blant annet en løpe- eller spasertur. Det blåser vekk trøttheten.

– Fysisk trening forbedrer de intellektuelle prestasjonene. I motsetning til medisinene, kan trening fremme blant annet innlæring og hukommelse. Samtidig styrker det hjerte, blodomløp og muskler – uten å ha bivirkninger.

Ingen medisin uten bivirkninger

Mogensen legger også vekt på at alle medisiner har bivirkninger.

Koffeinpiller og ADHD-medisin kan gjøre folk rastløse og gi hjertebank, hodepine, søvnløshet, muskelskjelvinger og kvalme.

Betablokkere kan gi kalde hender og føtter, trøtthet, svimmelhet og slitne muskler, samt kvalme, diaré, mareritt, depresjoner og impotens.

Det er ikke lurt å dope hjernen med medisiner. Selv om betablokkere demper fysiske tegn på stress, og selv om koffeintabletter og ADHD-medisin kan ha en effekt, er det som å sette fyrstikker i øynene for å hindre at de glir igjen, sier Mogensen.

– Hvis man holder på å sovne over bøkene, er det mange ting man kan gjøre. En pause, der man hører på musikk eller løper en tur, kan hjelpe. Doping presser kroppen ut over de naturlige grensene, og ignorerer behovet for hvile og søvn.

Studentene som frykter eksamenslokalet, bør også finne en løsning uten piller.

– Nervøsitet og stress kan ofte håndteres ved å bruke avslapningsteknikker, eventuelt meditasjon.

Slik virker hjernedoping

Methylphenidat (Ritalin) blir normalt brukt mot ADHD.

– Methylphenidat blokkerer for en del av den mekanismen som fjerner nevrotransmitteren dopamin fra synapsespalten mellom to hjerneceller ved å pumpe dopamin tilbake til den cellen hvor det kom fra, forklarer Mogensen. 

– Hvis man tar methylphenidat som hjernedoping, og ikke mot ADHD, virker det oppkvikkende. Man kan holde seg våken noen ekstra timer, og man blir overaktiv. Personer med ADHD kan ofte konsentrere seg bedre. De fleste, både med og uten diagnose, kan få problemer med å sovne.

Mogensen forklarer at cellene i hjernen kommuniserer ved hjelp av signalstoffer som dopamin og noradrenalin. De skal ikke virke så lenge, så de blir etter hvert pumpet tilbake der de kom fra.

Det virker kanskje merkelig at oppkvikkende medisin kan hjelpe hyperaktive mennesker, men Mogensen forteller at det faktisk stemmer:

– Methylphenidat gjør at signalstoffet dopamin ikke fjernes så raskt. Dette kan hjelpe mennesker med ADHD til å få mer ro og overblikk.

Men ADHD-pasienter kan bli overdosert. Da vil de oppleve hjertebank, rastløshet og overaktivitet. Dette rammer ofte personer som bruker stoffet som hjernedoping.

Koffein i pilleform

Koffein, som de fleste drikker i små doser, tar noen studenter i pilleform. Da er dosene langt større. Ifølge Mogensen endrer det hjernens opptak av et signalstoff som heter adenosin.

– Mens vi er våkne, sender både nerveceller og noen hjelpeceller i hjernen (astrocytter), ut signalstoffet adenosin. Reseptorer i hjernecellene tar opp dette signalstoffet, sier han.  

– Adenosin hemmer hjernens naturlige frigjøring av blant annet dopamin. Jo mer adenosin det tas i opp hjernen, jo mindre dopamin frigjør nervecellene. Når hjernen har tatt opp en viss mengde adenosin, faller man i søvn. Koffein binder seg til adenosinreseptorene i hjernen og blokkerer derfor opptaket.

Koffein blokkerer opptaket av adenosin, som gjør at man blir trøtt. Derfor blir man mer våken og føler seg friskere.

Når koffeinen er ute av systemet igjen, kan man bli trøtt og irritabel – det skyldes blant annet at hjernen har et etterslep av adenosin den skal ta opp.

Blant bivirkningene ved koffein i store mengder finner man både hjertebank, hodepine, søvnløshet, rastløshet, muskelskjelvinger, sure oppstøt og kvalme.

Blokkerer tegn på stress

Betablokkere tas også mot eksamensfrykt. Noen leger skriver dem ut for å motvirke frykten, og kanskje det er litt feil å kalle det hjernedoping.

Mogensen forteller at medisinene først og fremst virker utenfor hjernen. Folk opplever at det tar toppen av angsten og fjerner den nervøse svetten fra håndflater og kropp. Men det foregår i kropp og hjerte, ikke i hjernen.

– Når kroppen er stresset, enten fysisk eller psykisk, produserer den automatisk mer adrenalin og noradrenalin, noe som tas opp av betareseptorene i hjertet. Det får hjertet til å slå raskere, slik at man kan yte mer. 

– Betablokkere gjøre at disse reseptorene, i hjertet, lungene og leveren, fungerer dårligere. Dermed slår hjertet saktere, og kroppens generelle stressnivå reduseres.

Derfor brukes betablokkere normalt mot høyt blodtrykk, hjertearytmi og i noen tilfeller forebyggende mot blodpropp i hjertet.

Den vanligste bivirkningen er kalde hender og føtter, men man kan også bli kvalm, svimmel, trøtt, deprimert og få mareritt.

Forbedrer ikke intellektet

Mange studenter blir fristet av hjernedoping, ifølge Jesper Mogensen:

– I en situasjon med hard eksamenslesning eller en stressende muntlig eksamen kan det være fristende.

Men det lønner seg ikke: – Det forbedrer ikke selve intellektet, og det gir mer eller mindre alvorlige bivirkninger, avslutter han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.