ADHD-medisiner fordobler risiko for hjerteproblemer

Det viser den hittil største undersøkelsen på området. Men det er ingenting å bekymre seg for, sier forskerne.

Published
Det er viktig at leger og foreldre ikke blir skremt fra å behandle ADHD, men samtidig bør barn som tar medisiner mot ADHD, gå til kontroll hvert halvår, ifølge danske forskere. (Foto: Microstock)
Det er viktig at leger og foreldre ikke blir skremt fra å behandle ADHD, men samtidig bør barn som tar medisiner mot ADHD, gå til kontroll hvert halvår, ifølge danske forskere. (Foto: Microstock)

Fakta

Tidligere studier har vist at voksne ikke hadde større risiko for hjerte- og karsykdommer eller slag hvis de fikk ADHD-medisiner.

Andre studier, utført på voksne, viser imidlertid det motsatte.

Kilde: Søren Dalsgaard og Videnskab.dk

Risikoen for å få problemer med hjertet er dobbelt så stor hos barn som får medisiner mot ADHD.

Det viser ny dansk forskning, basert på data fra 714 000 barn født i perioden 1990–1999.

– Det har overrasket meg at effekten var så stor, og at det ikke bare gjaldt barn som allerede var disponert for hjerteproblemer, sier psykiater Søren Dalsgaard, som er ansatt ved Center for Registerstudier ved Aarhus Universitet.

– Det viser at vi leger bør være oppmerksomme på hjerteproblemer når vi skriver ut medisiner til ADHD-pasienter.

Den store undersøkelsen, basert på danske helseregister, er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Adolescent and Psychopharmacology.

Medisiner ligger bak

Dalsgaard fant først et såkalt risikoestimat for forskjellen mellom barn med og uten en ADHD-diagnose. Når barn fikk ADHD-medisiner, steg risikoen for problemer med hjertet fra 0,5 prosent til 1 prosent.

Han understreker at risikoen fortsatt er relativt lav.

Undersøkelsen omfatter alle typer ADHD-medisiner. Metylfenidat-medisiner utgjør 98 prosent av forbruket. Det gjelder produkter som Ritalin, Concerta, Ecuasyn, Motiron og Medikinet.

Andre typer, som Strattera, står for de siste to prosentene. Men forbruket er så lite at Dalsgaard ikke kunne avgjøre effekten.

For å være sikker på at den observerte forskjellen ikke skyldtes ADHD-lidelsen i seg selv, så forskerne også på barn som hadde en ADHD-diagnose, men ikke fikk medisiner.

Risikabelt ved å redusere dosen

Informasjonen om pasientene kommer fra hjerteavdelingene på danske sykehus, hvor barna blir sendt til kontroll hvis det er mistanke om et problem med hjertet.

54 prosent av disse barna fikk diagnosen «uspesifikk hjertelidelse», for eksempel høy puls. 23 prosent fikk diagnosen arytmi og 8 prosent hadde økt blodtrykk.

En annen oppdagelse i undersøkelsen er at det kan være risikabelt å redusere dosen med ritalin.

– Det var svært overraskende. Det er noe som krever ytterligere undersøkelser, sier Søren Dalsgaard. Han mener forklaringen kan være at barn får nedsatt dose ved tegn på problemer med hjertet.

Usikker diagnose

Tine Houmann er psykiatrisk overlege ved Børne- og Ungdomspsykiatrisk Center i Glostrup i Danmark. Hun mener undersøkelsen er interessant. Likevel mener hun at de 54 prosentene med uspesifikk hjertelidelse gir et litt tvetydig resultat.

– Det er litt uklart hva det betyr. Det er ikke sikkert det er noe galt med dem, sier Houmann. Hun forteller at amerikanske undersøkelser tyder på at barn som tar ADHD-medisiner, oftere havner på akuttmottaket. Sannsynligvis fordi leger og foreldre er ekstra oppmerksomme på bivirkninger, som altså i sjeldne tilfeller kan være hjerteproblemer.

– Det er ikke bare det at de har hatt symptomer. Det er ikke nok til å få en diagnose. Disse finnes i registeret diagnoser som «Undersøkt for hjertesykdom, ikke funnet» og disse diagnosene har vi ikke tatt med, svarer Søren Dalsgaard.

– Viktig ikke å bli skremt

Tine Houmann understreker at leger og foreldre ikke må bli skremt av slike resultater.

– Det er viktig at vi ikke blir så redde for de sjeldne bivirkningene at vi ikke behandler barn med ADHD med medisiner. ADHD øker risikoen for rusmisbruk, kriminalitet og psykisk sykdom, sier hun.

– Ved moderat eller alvorlig ADHD kan medisinsk behandling ha en veldig god effekt på livskvaliteten, for eksempel det å gå på skolen, å være sammen med venner og forholdet til familien.

Men selv om hjerteproblemer er sjeldne, kan de være alvorlige. Derfor er det ifølge Houmann viktig at barn som tar ADHD-medisiner, går til kontroll hvert halvår.

– Bør fortsette

Søren Dalsgaard mener at undersøkelsen hans bekrefter at leger skal tenke seg godt om når de behandler med ADHD-medisiner.

Men han mener ikke at leger bør skrive ut mindre medisiner. Danske leger er forsiktige på dette punktet, sammenlignet med for eksempel USA.

To prosent av danske barn har diagnosen ADHD, og to tredjedeler av disse får medisiner mot lidelsen.

Referanse:

Søren Dalsgaard m.fl.: Cardiovascular Safety of Stimulants in Children with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A Nationwide Prospective Cohort Study Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology (2014), DOI: 10.1089/cap.2014.0020.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.