Kaster bort millioner på overbehandling av tarmtrøbbel
Det kastes bort store summer på dyre behandlinger til danske pasienter som ikke trenger det, mener to forskere.
Asbjørn MølgaardSørensenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ifølge forskere risikerer vi å bruke unødvendig dyre medisiner på pasienter som kan behandles like godt på andre måter. (Foto: Colourbox)
Fakta
De to mest utbredde inflammatoriske tarmsykdommene er Colitis ulcerosa og Crohns sykdom. Trolig har mer enn 30.000 dansker en av de to diagnosene.
I dag behandler man sykdommene med fire forskjellige antistoffer: infliximab, adalimumab, golimumab og certolizumab.
Stoffene virker som antistoffer for proteinet «tumornekrosefaktor», som har stor betydning for utviklingen av betennelse.
Patenter presser opp prisen
Det er fremdeles patent på flere av TNF-hemmerne, og derfor er det ikke kommet andre farmasøytisk selskaper på banen som kan konkurrere med den høye prisen på medikamentene.
Patentet holder imidlertid på å løpe ut på ett av de fire medikamentene, Infliximab, men det er ikke sikkert at prisen faller så mye.
– Det er svært dyrt å få et nytt preparat på markedet. Myndighetene krever nemlig at man kan bevise at produktet har den samme effekten som det originale produktet gjennom kliniske undersøkelser. Derfor tror jeg ikke prisen faller med mer enn ti prosent, sier Ole Haagen Nielsen.
Nye, effektive behandlinger for pasienter med tarmsykdommer er blitt svært populære blant pasienter og leger de siste ti årene.
Men behandlingene er svært dyre, og to danske forskere, som er aktuelle med en ny studie, mener at legene er for rundhåndede med den dyre medisinen.
– Det er vårt inntrykk at pasienter med milde plager, vanlig magetrøbbel og diaré, får behandling beregnet til pasienter med alvorlige inflammatoriske tarmsykdommer, sier Ole Haagen Nielsen, som er overlege på Herlev Hospital og spesialist i behandling av tarmsykdommer.
– Det er også noen som tidligere har hatt en alvorlig inflammatorisk tarmsykdom, men som fortsetter behandlingen fordi de er redde for å bli syke igjen, selv om symptomene er borte.
Andre behandlinger er billigere
Kollegaen hans, Mark Ainsworth, som er overlege ved Herlev Hospital, er enig. Han mener at antallet dyre behandlinger bør begrenses.
– Jeg er ikke i tvil om at det blir brukt for mye av den dyre medisinen. Det blir nok ikke gjort bevisst, men vi mener man kan spare penger ved å behandle dette på en annen måte, sier Ainsworth.
De to overlegene har gjennomgått tidligere studier om hvordan man bør behandle pasienter med inflammatoriske tarmsykdommer.
- Retningslinjene overholdes
Overlege Jørgen Agnholt tror ikke på at det blir gitt behandlinger til pasienter som ikke har behov for det.
Det er ganske klare retningslinjer for å stille den korrekte diagnosen, og det er også temmelig klart at pasienter som ikke har en inflammatorisk tarmsykdom, ikke skal ha behandlingen, forklarer Agnholt, som er spesialist i medisinsk gastroenterologi ved Aarhus universitetssykehus.
Han har tillit til at legene følger gjeldende retningslinjer når de bruker dyre medisiner. Han er heller ikke enig i at det skulle være mange som blir behandlet for lenge.
– Det er klart at noen pasienter gjerne vil fortsette behandlingen, selv om symptomene er borte.
Det kan skyldes at sykdommen kan komme tilbake etter pauser.
Når symptomene er borte, kan man i de fleste tilfellene behandle med billigere preparater, sier Agnholt.
Billigere behandlinger er like effektive
Ifølge Ole Haagen Nielsen og Mark Ainsworth er det mulig å behandle pasientene billigere enn man gjør i dag, uten at det blir mindre effektivt.
De dyre behandlingene, som kalles TNF-hemmere, motvirker proteinet tumornekrosefaktor, som har stor betydning for utviklingen av betennelse.
Annonse
En av grunnene til at forskerne mener det blir brukt for mye TNF-hemmere, er at medisinens effekt blir mindre over tid hos noen pasienter.
– Her er prosedyren at man enten gir dobbel dose for å øke effekten, eller bruker en av de andre TNF-hemmerne, som er like dyre, forklarer Mark Ainsworth.
Tidligere i år arbeidet han med en studie som viste at man kan spare penger ved å analysere pasientens blod for å finne ut om medisinen vil virke eller ikke, snarere enn å bare fordoble mengden av medisin.
– Analysene kan peke på den mest optimale behandlingen. Selv om analysene koster penger, vil det være billigere enn å bruke dobbel dose av TNF-hemmere, sier Ainsworth.
Kan spare millioner
Grunnen til at TNF-hemmere er så dyre, er at de produseres i levende organismer ved hjelp av biogenetikk. Derfor koster hvert behandlingsforløp mellom 125 000 og 150 000 danske kroner.
Ifølge Ole Haagen Nielsen ble det i 2012 brukt om lag en milliard kroner på legemidlene. De blir også brukt til behandling av andre sykdommer, men Nielsen mener likevel det er mye å hente på bedre kontroll.
– Jeg tror en fjerdedel har gått til behandling av inflammatoriske tarmsykdommer, sier han.
Nielsen mener man kan spare et tosifret millionbeløp hvis det bare ble gitt behandling der det var nødvendig.
– Selv om vi har retningslinjer i Danmark, så er de bare veiledende, og det er noen som får en dyrere behandling enn de trenger, sier han.
Database kan gi overblikk
Den nye artikkelen til Ole Haagen Nielsen og Mark Ainsworth gjennomgår hvordan behandlingen med TNF-hemmere bør foregå. Ifølge Nielsen kan artikkelen danne grunnlag for nye retningslinjer.
Annonse
– Danmark har ikke de samme retningslinjer som nabolandene våre, men vår artikkel gjennomgår det man vet om de biologiske behandlingene, sier Nielsen.
Han mener også at det ville være en fordel med en database som kunne registrere hvordan medisinen blir brukt.
– Hvis man etablerte en dansk database hvor alle pasienter som får biologisk behandling registreres, ville vi kunne styre bruken i fremtiden, sier Nielsen.
