Bakterier som utvikler motstandsdyktighet mot antibiotika kan føre til helsekatastrofe, advarer svenske forskere. De frykter globale epidemier.
EspenEggenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Duke of Orleans besøker de syke ved l'Hotel-Dieu i Frankrike under koleraepidemien i 1832. Malt av Alfred Johannot. (Foto: Clipart)
Oppdagelsen av antibiotika i det forrige århundret, revolusjonerte behandlingen av bakterielle infeksjoner.
Som ved et trylleslag kunne det som før var livsfarlige bakterieangrep, enkelt bekjempes ved hjelp av en tablettkur.
- Men nå kan verden være på vei tilbake til en tilstand som likner den som var før antibiotika ble oppdaget, advarer professor Otto Cars ved Universitetet i Uppsala.
Den advarende artikkelen han har skrevet sammen med sine forskerkolleger, er nettopp publisert i det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal.
Norske helseinstitusjoner
"Deborah Brown fikk MRSA-infeksjon etter en ryggoperasjon. Etter to år på diverse antibiotika var sårene fremdeles åpne. Heldigvis gjorde allicin vei i vellinga."
Årsaken er at stadig flere bakterier utvikler resistens (motstandsdyktighet) mot antibiotika. Dermed biter ikke lenger det som har vært det viktigste våpenet i krigføringen mot farlige infeksjoner.
Også i Norge har såkalte MRSA-bakterier for lengst etablert seg. De dukket først opp på sykehus, men har nå spredd seg til sykehjem og andre typer helseinstitusjoner.
Mangedoblet dødstallet
Problemet med resistente bakterier øker nå i et alarmerende tempo, særlig i de industrialiserte landene, ifølge forskerne.
- I England og Wales døde færre enn 50 pasienter av MRSA-bakterier i 1993. I 2006 hadde dødstallet steget til over 1 600 personer, skriver de.
Globale epidemier
Nå advares verdens helsemyndigheter nok en gang om de alvorlige følgene, hvis vi ikke får kontroll over utviklingen.
Forskerne frykter at vi vil se verdensomspennende epidemier (pandemier), forårsaket av de gjenstridige bakteriene.
- Problemet forsterkes ved at internasjonal turisme og global verdenshandel fører til rask spredning av resistente bakterier, påpeker de.
Vanskelig å operere
Hvis resistente bakterier fortsetter sin utbredelse, vil det også kunne føre til store komplikasjoner i helseomsorgen.
Annonse
Operasjoner kan bli vanskelige å gjennomføre, hvis de samtidig utsetter pasienten for infeksjoner som ikke kan bekjempes.
- Legevitenskapen har gjort store framskritt, blant annet innenfor kirurgi, organtransplantasjoner og kreftbehandling. Men mange slike tilbud kan bli vanskelige å gi, hvis resistente bakterier blir svært utbredt, advarer forskerne.
- Dårlig inntjening
I tiårene etter at vidundermiddelet først ble oppdaget, nærmest spyttet legemiddelindustrien ut nye varianter av preparatet.
- Mellom 1930 og 1970 ble det lansert et tjuetalls nye typer antibiotika. Men siden har det bare kommet to nye klasser av antibiotika, skriver forskerne.
"Helsepersonell verden over må stadig oftere beskytte seg mot resistente bakterier. - Eksisterende former for antibiotika blir stadig mer ineffektive, samtidig som det ikke utvikles nye preparater. Vi risikerer en framtidig helsekatastrofe, skriver professor Otto Cars og hans forskerkolleger. "
De tror at noe av årsaken kan være lav inntjening på denne typen legemidler for de farmasøytiske selskapene.
Overmedisinering
Tidligere studier har vist at faren for utvikling av resistens, øker med graden av eksponering mot antibiotika. Overdreven bruk av legemiddelet, øker dermed risikoen for at det skal bli virkningsløst.
- Da er det et problem at antibiotika i mange land fortsatt kan kjøpes fritt over disk. Mange driver utstrakt egenmedisinering, skriver professor Cars og hans kolleger.
Knapphetsgode
- Utfordringen er å tydeliggjøre sammenhengen mellom den enkeltes forbruk av medisinen, og risikoen for økt dødelighet og store økonomiske tap på et samfunnsnivå, påpeker forskerne.
Annonse
De mener at man ikke lenger må tenke på antibiotika som en evigvarende ressurs, men som et knapphetsgode som faktisk kan brukes opp.
- Nasjonale myndigheter og helseorganisasjoner må sette i verk nødvendige tiltak, slik at vi unngår en framtidig helsekatastrofe, advares det i artikkelen.
- På spissen
Ved Folkehelseinstituttet i Oslo har de lenge hatt stor oppmerksomhet rundt spredning av resistente bakterier.
- Dette er et økende problem også i Norge. Men å si at vi er på vei tilbake mot en tilstand da det ikke fantes antibiotika, er nok å sette det på spissen, sier Siri Helene Hauge ved smittevernavdelingen ved Folkehelseinstituttet.
Ørebetennelse
Samtidig er hun helt enig med artikkelforfatterne i at unødvendig bruk av den livsviktige medisinen må begrenses.
- Antibiotika bør bare brukes målrettet, og kun ved mistanke om bakteriell infeksjon. I Norge har vi blant annet hatt en kampanje rundt antibiotikabruk ved ørebetennelse, som ofte ikke er nødvendig, sier Siri Helene Hauge.
Hun understreker imidlertid at problemet er mindre her til lands enn de fleste andre steder, og at Norge har strenge retningslinjer for å motarbeide utbredelsen av resistente bakterier.
Meeting the challenge of antibiotic resistance:Otto Cars;Liselotte Diaz Högberg;Mary Murray;Olle Nordberg;Satya Sivaraman;Cecilia Stålsby Lundborg;Anthony D So;Göran Tomson: Published in British Medical Journal; 18 September 2008, doi:10.1136/bmj.a1438: BMJ 2008;337:a1438
