Ramadan og svinegelatin skaper medisinske forviklinger

Overraskende mange norskpakistanere med livsstilssykdommer tar medisinene sine feil. Forklaringen er misforståelser, språkproblemer, ramadan og frykten for svinegelatin i kapsler.

Publisert

Feil bruk av legemidler har en rekke årsaker. Noen glemmer å ta medisinen, andre er redd for bivirkninger, og noen har misforstått hva legen sa eller hva som står på etiketten.

– Ettersom vi vet hvor vanskelig det er for den norske befolkningen å ta legemidlene riktig, har vi ønsket å finne ut av hvordan situasjonen er hos innvandrere, sier professor Else-Lydia Toverud ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Toverud har undersøkt medisinbruken til innvandrere fra Pakistan, den største gruppen ikke-vestlige innvandrere i Oslo.

– Pakistanere er blant de gruppene i Norge som får livsstilssykdommer opptil ti år tidligere enn etniske nordmenn. Det dreier seg spesielt om diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Hver fjerde pakistanske kvinne i Oslo har diabetes. Hyppigheten er ti ganger høyere enn blant norske kvinner. Diabetestallene er også alarmerende høye hos unge pakistanske kvinner.

Ramadan og svinegelatin

Tre av ti pakistanere forklarte at de av og til bevisst lot være å ta medikamentene sine. En av hovedgrunnene var fasten under ramadan. Under ramadan har de verken lov til å spise eller drikke fra soloppgang til solnedgang.

– Svært mange var ikke klar over at det er lov å ta medikamenter under fasten hvis man har en sykdom, akutt eller kronisk, som kan forverres i løpet av fasten.

Medikamenter i kapselform kan også være et stort problem fordi kapselen inneholder gelatin.

Noen typer gelatin er laget av svin. Andre av storfe.

– For muslimer er svin urent. Når pasienten får høre at preparatet inneholder gelatin, lar de ofte være å ta legemiddelet, uten at de spør om hva gelatinen inneholder, sier Toverud.

Seniorrådgiver Tone Agasøster i Statens legemiddelverk sier de ikke har noen enkel oversikt over hvilke legemidler som inneholder gelatin fra svin eller storfe.

– Problemet forsvinner heller ikke med storfegelatin, så lenge dyret ikke er halalslaktet, påpeker Toverud.

Språkvansker hos legen

Stipendiat Walaa Abuelmagd har undersøkt relasjonen mellom leger og ikke-vestlige innvandrere. Hun intervjuet 22 allmennleger.

Atten av dem sier språkvansker var den største utfordringen for å stille rett diagnose. Halvparten av legene mener problemet er størst blant eldre pasienter, og spesielt kvinner.

Når språkproblemene er store, ber legene om telefontolk eller de bruker google-oversettelse, kroppsspråk, peking og tegninger.

Noen av pasientene hadde med seg familiemedlemmer, barn eller venner som tolk. Enkelte ganger innkaller legene til time med offentlig tolk, men det koster mye.

Den andre store utfordringen var religion.

Seks av ti leger hadde ikke tenkt på at pasientene ikke tok legemidler under ramadan.

– Noen av de andre legene visste ikke når fasten var, andre hadde aldri tenkt på den, og noen tok opp temaet først når de, ved å se på blodprøven, oppdaget at det hadde skjedd en endring i legemiddelbruken, sier Abuelmagd.

To av tre leger hadde aldri tenkt på problemene med svinegelatin i medisinen. De legene som visste om svinegelatin, ga likevel ingen informasjon til pasienten. En av dem mente dette var apotekets ansvar.

Muslimsk bydelsoverlege støtter forskerne

Den norskpakistanske bydelsoverlegen i Alna bydel i Oslo har tidligere vært talsmann for Islamsk Råd. Nå forsvarer han svinegelatin i kapsler.

Zahid Mukhtar bekrefter konklusjonen i UiO-forskningen om at norske leger har for liten kunnskap om medisinbruken til muslimske pasienter.

– Etnisk norske leger bryr seg ikke om svin og alkohol i medisiner. De har ikke noe forhold til rene og urene produkter i en religiøs kontekst, sier Mukhtar.

Helsemyndighetene har involvert Islamsk Råd for å utarbeide råd og veiledning om medisinbruk under ramadan og bruk av medisin som inneholder svinegelatin.

– Hvis det ikke finnes et alternativ, er de lærde enige om at det er lov å ta medisinen selv om den inneholder forbudte stoffer som alkohol eller svin.

– Hvis du er syk, er det innført en islamsk tolkning som gir fritak fra fastingen. Og hvis og når du blir frisk igjen, skal du ta igjen fastedagene, sier Mukhtar.

– Men unntakene skal være unntak og ikke en regel. De skal ikke brukes for å gjøre livet enklere, men fordi det er nødvendig i islamsk, religiøs kontekst, påpeker bydelslegen.