Astma er en av de vanligste kroniske sykdommer blant barn og unge voksne - men omfanget av av dette i befolkningen er likevel vanskelig å stadfeste.

Astma er en klinisk diagnose uten noen enkel, akseptert målemetode til å kartlegge utbredelse.

Øystein Karlstad ved Folkehelseinstituttets avdeling for legemiddelepidemiologi analyserte data fra tre landsdekkende registre, to spørreundersøkelser og det nasjonale Reseptregisteret, i sin doktoravhandling.

Ut fra dette fant han blant annet at astma og medisinbruk mot dette i den norske befolkningen mellom to og 29 år var størst hos barn under skolealder, og lavest hos unge voksne.

Kjønnsforskjeller

Å få bedre astma-data var et av målene i avhandlingen, og Karlstad konkluderer med at resept-data kan fungere som et mål på hvor mange som har astma i befolkningen.

Ut fra materialet fant han også at gutter tok mer medisiner enn jenter i ung alder, men at dette endret seg rundt 15-årsalderen, til mer medisinbruk hos kvinner. 

Til sammen 5,5 prosent av befolkningen mellom to og 29 år tok astmamedisin i perioden fra 2005 til 2007.

Det var store forskjeller i type astmamedisin som ble hentet på resept blant ulike aldersgrupper, men ikke mellom kjønn.

Varierende astma hos pasientene

Færre enn halvparten av medisinbrukere fortsatte regelmessig å hente resepter over en treårsperiode. En relativt høy andel hentet dem sjeldnere enn en gang i året.

“Den relativt lave gjentatte bruken av astmamedisin over tid kan gjenspeile varierende astma hos pasienter, og viser utfordringene når det gjelder å definere astma i epidemiologiske studier”, skriver Karlstad i avhandlingen.

Flere medisinbrukere behandles for kroniske sykdommer

Tilleggssykdommer har blitt forbundet med astma, som for eksempel allergi.

Tidligere funn har tydet på at voksne med astma har høyere forekomst av flere andre sykdommer, men dette er relativt lite studert i den unge befolkningen.

Ifølge Karlstads funn, mottok barn og unge som hadde fått astmamedisiner oftere behandling for åtte andre kroniske sykdommer, sammenlignet med resten av den unge befolkningen i Norge.

Men det er ikke dermed bevist at barn med astma er mer utsatt for kroniske sykdommer, ifølge ham.

“En mulig forklaring på sammenhengen mellom å motta behandling for astma og behandling for andre sykdommer er at de som besøker lege for behandling av en sykdom, lettere får andre helseplager oppdaget og behandlet”, skriver han og fortsetter:

“Pasienter som har kontakt med lege kan også være mer observante på helseplager og ha en lavere terskel for å søke behandling.”

Andre funn viste også at de som hadde fått astmamedisiner mottok flere resepter på sovemedisin i løpet av en femårsperiode.

Referanse:

Øystein Karlstad: Epidemiology of asthma drug use in children, adolescents and young adults in Norway

Sammendrag av doktoravhandlingen (UiO Institutt for helse og samfunn)