Rundt 90 prosent av alle som gjør selvmordsforsøk, forgifter seg med medisiner. Derfor er det viktig å få oversikt over hvor mye medisiner denne pasientgruppen har tilgang på.

Det har psykolog Bergljot Gjelsvik ved Psykologisk institutt, UiO, fått god oversikt over i sin doktorgrad.

Hun har sittet på sengekanten på sykehus og intervjuet nær 200 pasienter som har våknet opp til livet igjen, etter å ha forgiftet seg selv med medikamenter.

Opplysningene pasientene har gitt har senere blitt koblet til Reseptregisteret.

Sjokkert over omfanget

Da Gjelsvik begynte å analysere disse dataene, trodde hun at hun hadde gjort en feil.

– Pasienten hadde fått så enorme medisiner i forhold til folk flest. Jeg trodde derfor ikke det var mulig at mine data var riktige.

Men da hun dobbeltsjekket, fikk hun samme resultat.

Hun forklarer det på denne måten:

– Vi vet fra tidligere forskning at de som driver med suicidal atferd dør unge. Ikke bare av selvmord, men av alle årsaker. Generelt har denne gruppen dårligere helse enn andre. De lider i større grad av hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettlidelser og psykiske sykdommer.

– Det er derfor ikke lett for meg å si at de har fått for mye medisiner. Men de har fått mye.

Leger må se på risiko

Gjelsvik mener likevel at leger må se foreskrivning av medikamenter opp mot risiko for selvmordsforsøk.

– Det er ingen tvil om at medikamenter kan være til hjelp for en pasientgruppe med så stor sykelighet. Men dersom en av helseproblemene dine er at du tidvis blir suicidal, er det å ha store mengder medikamenter i huset rett og slett kjempefarlig.

England tok grep

Kunnskapen om en sammenheng mellom tilgang på medisiner og selvpåførte forgiftninger er robust. Gjelsvik forteller om en studie fra England:

Paracetamolforgiftninger var et stort problem der på 1980- og 1990-tallet.

I 1998 ble det derfor innført en lov som begrenset størrelsen på tablettforpakningene og hvor mange pakker man kunne kjøpe om gangen. Samtidig ble hver tablett emballert slik at de måtte klemme ut hver enkelt tablett.

Resultatet av denne endringen var oppsiktsvekkende: I løpet av ett år sank alvorlige paracetamolforgiftningene med 22 prosent på ett år i England.

En studie publisert i 2013 estimerer at disse tiltakene for å redusere tilgangen til paracetamol reduserte selvmord som følge av paracetamolforgiftninger med hele 43 prosent.

Fikk enda mer

Pasientene Gjelsvik intervjuet ble fulgt opp etter 3 og 12 måneder. Det psykologen fant i oppfølgingsperioden, overrasket henne enda mer.

Det viste seg nemlig at de fleste som hadde forsøkt å forgifte seg på medikamenter, fikk foreskrevet enda mer i året etter episoden enn de hadde fått året før. Denne tendensen gjaldt både medisiner for psykiske og somatiske plager.

Dette kan virke som et paradoks.

En mulighet er at en slik episode fungerer som et varsko til fastlegen om at pasientens helse er dårligere enn tidligere antatt, og derfor utløser større helsehjelp. Men vi vet lite om hvorfor leger foreskriver så mye medisiner til denne gruppen, sier Gjelsvik.

– Det er forsket lite på interaksjonen mellom leger og pasienter på dette området. En ny studie publisert tidligere i år indikerer at fastleger kvier seg for å snakke med pasienten om suicidale tanker og handlinger.

Forsøker ofte på nytt

– Resultatene mine understreker behovet for en mer gjennomtenkt avveining av behovet deprimerte eller andre sårbare grupper har for å få utskrevet legemidler, og faren for at de bruker nettopp disse til å forgifte seg selv, sier Gjelsvik.

– Dette er særlig viktig ettersom det er godt dokumentert fra annen forskning på dette området at det er stor risiko for at en person som har forsøkt å forgifte seg en gang, vil forsøke på nytt.

Selvmordsforsøk – er et misvisende begrep

Dette er interessant sett i forhold til et tredje, uventet funn. Nemlig at det er liten sammenheng mellom pasientenes ønske om å dø når de forgifter seg, og den medisinske alvorlighetsgraden av episoden.

– Tradisjonelt har vi psykologer hatt en tendens til å betrakte suicidal atferd som en lineær prosess. At en person planlegger selvmordet og bevisst går til anskaffelse av medikamenter de skal bruke for å ta livet av seg. Men mine funn tyder på at dette er en langt mer kompleks prosess. Det er utrolig mange ulike årsaker til at de gjør det.

– Begrepet selvmordsforsøk er derfor ikke dekkende for denne type atferd. Det er misvisende, nettopp fordi det viser seg at det ikke er en sammenheng mellom hvor mye medikamenter en person som forgifter seg tar, og hvor sterkt vedkommende ønsker å dø.

Legeforeningen bekymret

Marit Hermansen, som sitter i sentralstyret i Legeforeningen, mener studien til Gjelsvik er viktig forskning.

– Jeg spør meg jo hvordan det kan være slik at denne pasientgruppen får så mye medisiner, og til og med mer medisiner etter at de har forgiftet seg.

Denne forskningen gir ikke noe godt svar på det, mener hun.

Dette er en pasientgruppe med stor sykdomsbyrde, det kan være noe av forklaringen. Men jeg mener absolutt at leger må være mer oppmerksomme på faren med å skrive ut så mye medisiner til disse pasientene.

Hermansen tror legene kan ta to konkrete grep:

– Skriv ut mindre forpakninger og ta pasienten inn til kontroll oftere. Resepten skal ikke bare fornyes uten samtale med lege.

Hermansen er forøvrig bekymret over en generell trend i samfunnet, nemlig et generelt høyere forbruk av medikamenter.

Foreskrivningen av medikamenter, både for psykiske og fysiske lidelser, har økt enormt de siste 20-30 årene, og er historisk uten sidestykke.