Har du vondt i ryggen? Er du deprimert? Eller har du problemer med mage og tarm?

Da kan en sukkerpille faktisk hjelpe, ser forskere.

Vet at det er lureri

Fram til nå har forskere antatt at det er når en person blir lurt til å tro at hen får ekte behandling, at placebo virker. Eller når folk er med i en forskningsstudie og er usikre på om de får ekte medisin eller placebo.

Men nå viser nye studier at placebo fungerer – også om pasientene vet at de ikke får ekte medisin.

Pasienter kan altså bli friske eller friskere av luremedisin selv om de vet det er luremedisin.

LES OGSÅ

Svidde matrester viser hva folk spiste her for 70.000 år siden

Noe mer enn man trodde

Flere studier peker nå i denne retningen. Noe som viser at placebo må være noe mer enn hva man har trodd.

Dette fortalte Karin Jensen på et foredrag under «Hjärndagen» i Stockholm nylig.

Hun er smerteforsker og har lenge forsket på placebo. Nå leder hun en forskningsgruppe ved Karolinska Institutet som fokuserer på hva som skjer i hjernen når vi opplever smerte.

Ikke bare psykologi

Placebo er ikke bare et psykologisk fenomen. Det har forskere allerede visst en stund, forteller hun.

Flere studier har vist at det foregår fysiologiske forandringer i kroppen på en person som får placebo. Allerede i 1978 kom en studie som viste at kroppen selv setter fri morfinlignende stoffer når den får placebo.

Da moderne teknikker for å ta bilder av hjernen kom på begynnelsen av 2000-tallet, kunne forskere se hva som skjedde i hjernen til en person som fikk placebo. De oppdaget at noe av det samme skjedde i hjernen til en person med smerter som fikk en placebo-pille, som hos en person som fikk ekte, smertelindrende medisin.

Også i Norge er dette forsket på:

– Vi har gjort studier som tydelig viser at placeboeffekten reduserer hjernens reaksjon på smerte.

Dette forteller Magne Arve Flaten. Han er professor i psykologi ved NTNU og har gjort flere placebo-studier.

Reduserer smerte og ubehag

Men nå har altså forskningen på placebo tatt en ny sidevei.

Forskerne kaller det «åpen placebo».

Det betyr at man behandler pasienter med placebo og er åpen og ærlig om hva pasienten får. Særlig i USA og Tyskland har det blitt forsket en del på dette.

Ofte har behandlingen i studiene blitt gitt i kombinasjon med en positiv beskrivelse av placebo, forteller Flaten.

– Hvis du får vite at placebo kan være effektivt og får forklart hvordan placeboeffekten fungerer, viser det seg at åpen placebo kan redusere en del symptomer. Smerte og ubehag blir ofte redusert.

Klassisk psykologi

Karin Jensen mener at denne forskningen er kontroversiell fordi den snur opp ned på tidligere kunnskap om hvordan placeboeffekten fungerer. Den utfordrer også delvis ideen om at hjernen styres av forventninger.

Magne Arve Flaten er likevel ikke så sikker på at det forskerne nå kommer fram til, står i strid med slikt vi allerede vet.

Han mener at det ligger kjente psykologiske mekanismer bak dette nokså merkelige fenomenet.

Du går til medisinskapet. Der åpner du pilleboksen og svelger pillen med et glass vann.

Det du utfører, er et ritual, og dette gjentas gjerne mange ganger.

Som med andre ritualer, så skapes det assosiasjoner. Du har en forventning om at noe kommer til å skje etter at du har utført disse handlingene. De fleste medisiner du har tatt tidligere i livet ditt, har tross alt hatt et aktivt innhold.

– Hvis du gjentatte ganger tidligere i livet har fått en pille som har virket, så har du en ubevisst forventning om at behandlingen vil virke også denne gangen.

Det er det psykologer kaller klassisk betinging. Dette er en læringsform der en allerede etablert refleks knyttes til nye stimuli.

Et håp på boks

Karin Jensen har nylig utgitt en bok hun har kalt «Hoppets anatomi». Den handler om effekter av forventning og placebo.

En teori hun og andre forskere har, er at åpen placebo fungerer som det de kaller «håp på boks».

Tenk deg at du i årevis har slitt med en sykdom. Du har mange dårlige behandlingsresultater bak deg. Så får du tilbud om å være med på en studie som skal forske fram et nytt legemiddel.

Da kan det bli tent et håp i deg, skriver hun.

LES OGSÅ

Vi sov tettere før. Eidsvolls-mennene måtte lage sengeregler

IBS-pasienter ble bedre

Et titalls slike studier har blitt gjort de siste årene. Blant annet i behandlingen av sykdommer som depresjon, ADHD, ryggsmerter og irritabel tarmsyndrom (IBS).

I en artikkel i det svenske tidsskriftet Forskning & Framsteg beskriver Jensen en studie på IBS-pasienter.

Da pasienter i studien ble trukket ut til å være med i gruppen som skulle få åpen placebo, uttrykte de entusiasme og takknemlighet, skriver hun.

De var glade for at de ikke kom i kontrollgruppen, altså blant de deltagerne i studien som ikke fikk noen hjelp. Men hva var det som gjorde disse pasientene glade, når de åpenlyst skulle motta jukse-hjelp?

Jo, pasientene var glade for å få teste ut noe nytt.

Studien viste at de som tok sukkerpillene med jukse-medisin, ble klart mye bedre i magen etter seks ukers behandling enn pasientene i kontrollgruppen ble.

Ansiktsuttrykk og kroppsspråk

Karin Jensen mener at relasjonen mellom pasient og behandler er viktig.

Den positive følelsen det gir at noen interesserer seg for sykdommen din og følger deg opp, kan være en viktig del av effekten ved åpen placebo, mener hun.

Dette er Magne Arve Flaten enig med henne i.

– Mye av det som dreier seg om placebo-effekten, dreier seg om stressreduksjon. Når du reduserer stress og anspenthet, reduserer du også smerte og ubehag.

Når pasienten blir godt informert og føler seg som deltaker i behandlingen, kan det være med på å bidra til bedring, sier han.

Ved NTNU i Trondheim er ny forskning om placebo i ferd med å sluttføres. Her har forskerne forsøkt å finne ut hva ikke-verbal atferd som ansiktsuttrykk og kroppsspråk har å si for smerte.

– Tidligere studier har vist at hvis du som behandler er vennlig, autoritativ eller virker kompetent, så reduserer det smerten hos pasienten. Vi forsøker å undersøke dette i mer detalj, det vil si hvilken ikke-verbal atferd som virker best. Det ser vi fram til å berette om i nær framtid.

Naturmedisinere bruker placeboeffekten

De nye studiene kan lære oss noe om kraften i mekanismene i placeboeffekten og hvor viktig det er med en god relasjon mellom pasient og behandler, mener forskerne.

Flaten påpeker at det nok er en grunn til at naturmedisin blir veldig mye brukt mot smertelidelser.

– Selv om studier viser at naturmedisin har en svært begrenset, om i det hele tatt noen, effekt på smerter, så vender folk tilbake til behandlerne gang etter gang.

– Dette har nok delvis å gjøre med at mange naturmedisinere er flinke til å bruke placeboeffekten, mener han.

– En naturmedisiner tar seg kanskje bedre tid med pasienten enn det en travel allmennlege har mulighet til.

LES OGSÅ

Også barn fikk langvarige plager etter covid-19, men færre symptomer enn voksne