Shanidar-hulen i dagens Irak.
Shanidar-hulen i dagens Irak.

Svidde matrester viser hva folk spiste her for 70.000 år siden

Forskere har gravd i urgamle ildsteder.

Det er titusener av år siden disse hulene ble brukt av mennesker.

Siden mennesker både har levd og dødd i hulene, betyr det også at det ble laget mat her, og restene etter noe av denne maten blir beskrevet i en ny forskningsartikkel.

Shanidar-hulen i dagens Irak ble brukt av neandertalere for mellom 60.000 og 70.000 år siden. Gravfunn fra denne hulen har blitt brukt til å si noe om neandertalernes indre liv, og nylig ble det oppdaget en helt ny grav i Shanidar-hulen, som du kan lese mer om på forskning.no.

Den andre hulen forskerne har funnet matrester i, kalles Franchthi og ligger på fastlandet i Hellas. Det ble gjort arkeologiske utgravninger her på 1970-tallet, og dateringer viser at mennesker begynte å bruke den for rundt 38.000 år siden.

I begge disse hulene er det funnet gamle ildsteder. Her har forskerne også funnet svidde matrester, som kan si noe om hva slags mat de spiste, men også hvordan maten ble tilberedt.

Så hva sto på menyen for de som levde i disse hulene?

Et utgravd ildsted i Shanidar-hulen. Her ble det også funnet eldgamle matrester.
Et utgravd ildsted i Shanidar-hulen. Her ble det også funnet eldgamle matrester.

Bitre smaker

Selv om hulene ligger langt fra hverandre, både geografisk og i tid, fant forskerne noen felles ingredienser.

Flere studier har vist at kjøtt var en viktig del av kostholdet til både neandertalere og moderne mennesker. Spesielt neandertalere spiste mye kjøtt som kom fra store pattedyr, ifølge denne studien fra 2009.

Men de spiste også planter. I den nye studien har forskerne fokusert på hva slags planter de har funnet i matrestene.

Innsiden av Franchthi-hulen i Hellas
Innsiden av Franchthi-hulen i Hellas

Det er snakk om varianter av belgfrukt, og forskjellige typer er funnet i de to hulene. Belgfrukter er frukter fra erteblomstfamilien og kan for eksempel være bønner, linser og erter.

De fant blant annet linsevikke (Vicia ervilia) med linselignende frukter i Franchthi-hulen og en type vill-ert kalt L. hirsutus.

Begge de to plantene er at de er svært bitre og må behandles for å bli bedre mat. Den bitre smaken kommer av blant annet tanniner i belgfruktene.

Forskerne ser at både linsene og ertene er hamret og grovmalt, sannsynligvis med verktøy. De er ikke så finmalt at det trengs en møllestein for å få det til.

Men belgfruktene viser også tegn på å ha blitt bløtlagt. Dette kan forskerne blant annet se på celleveggene i matrestene. Dette er også et triks for å få belgfruktene til å smake mindre bittert.

Akkurat hva belgfruktene ble brukt til er uklart, men forskerne tror blandingen kan ha blitt brukt til brød eller grøt.

I Shanidar-hulen ble det også funnet behandlede planter som sannsynligvis stammer fra korsblomst-familien. Dette kan være for eksempel sennep eller en slags kål. Uansett har disse plantene også en bitter smak.

Utdrag fra plansje som viser Vicia ervilia.
Utdrag fra plansje som viser Vicia ervilia.

En del av de faste ingrediensene?

Forskerne viser til andre funn i huler i middelhavsområdet fra blant annet Israel, hvor det også er funnet rester av belgfrukter. Funnet beskrives blant annet i denne forskningsartikkelen fra 2005.

Siden disse plantene dukker opp flere forskjellige steder, mener forskerne bak den nye studien at de bitre smakene kan ha vært en del av matlagingen mange steder.

Referanse:

Kabukcu mfl: Cooking in caves: Palaeolithic carbonised plant food remains from Franchthi and Shanidar. Antiquity, 2022. DOI: 10.15184/aqy.2022.143. Sammendrag

Powered by Labrador CMS