Smerte og bedrag

For å kunne se hvordan smerten virker inn på kropp og sinn må forskere påføre direkte smerte til helt friske forsøkspersoner.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Avansert teknologi brukes når forskerne påfører smerte."

Samtidig får deltagerne feilinformasjon og lurepiller.

I ti år har Magne Arve Flaten forsket på placeboeffekten ved hjelp av såkalte smertemodeller på friske mennesker. I løpet av årene har hundrevis av mennesker blitt påført smerte i vitenskapens tjeneste.

- Det gjelder å ha mest mulig kontroll over stimuleringen av smerte, og det kan man ikke ha hos en pasient som allerede har det vondt. Det er vanskelig å ha kontroll over dette, forteller Flaten.

Målet er å påføre smerte som er tilnærmet lik for alle. Smerte er en subjektiv sak, og opplevelsen av smerte vil være forskjellig fra person til person. Men selve stimulansen kan forskerne styre selv.

- Vi bruker mest varmestimulering. Vi fester en metallplate på armen og varmer den opp til 46 grader celsius. Det høres kanskje ikke så vondt ut, men 46 grader er ganske vondt. Men det er ufarlig.

Smerte for 400.000 kroner

Det er en avansert maskin som påfører og registrerer denne smerten. Utstyret koster i underkant av 400.000 kroner og er en av de mest avanserte instrumentene for smertemåling som finnes.

Det er flere måter man kan måle hvordan smerten arter seg fysiologisk. En måte er å måle det sympatiske nervesystemets aktivering. Det andre er å måle hjernens reaksjon.

- Ved hjelp av denne maskinen kan vi få inn data fra 40 målepunkter i hjernen, slik at vi kan se hvor i hjernen smerten oppleves og når, sier Flaten. Deretter får deltagerne en pille som de får vite er smertedempende.

- I et av de siste forsøkene hadde vi 63 deltagere som fikk en maispulverpille som i utseende er identisk med paracet. I tillegg til pillen fikk de informasjon om at dette virket smertedempende. Noen forsøkspersoner fikk da også paracet, slik at de forskerne som administrerte denne pillen ikke selv visste hva det var de ga forsøkspersonen, sier Flaten.

Tror hun fikk paracet

"Karen Bårge tror hun fikk aktiv medisin og ikke placebo"

Det viser seg at smerten dempes i etterkant av denne informasjonen.

Bedrag er en nødvendighet når det gjelder slike forsøk, for det er avgjørende at forsøkspersoner er uvitende om placeboet for at placeboeffekten skal slå til.

- Vi lyger jo til forsøkspersonene og påfører dem smerte. Det er derfor slike eksperimenter må klareres av en komité for medisinsk forskningsetikk, sier Flaten.

Forsøkspersonen Karen Bårge tror selv hun ikke fikk placebo.

- Jeg vet egentlig ingenting før jeg får se rapporten, men jeg tror at jeg fikk smertestillende. Vi fikk paracet i tre omganger, og jeg var så trøtt etterpå at det nesten må ha vært ekte vare.

20-åringen studerer juss ved Universitetet i Tromsø og fikk høre om forsøkene på forelesning. Hun ble påført smerte via kuldestimulering.

- Det var nok litt vondt, men det var ikke snakk om voldsom smerte. Vi vurderte smerten på en skala fra 1-10 og de skrudde av maskinen når vi ba dem om det.

Powered by Labrador CMS