Grunnforskning ligger bak de mest avgjørende nye legemidlene, viser ny studie. (Foto: Photostriker / Shutterstock / NTB scanpix)
Grunnforskning står bak de viktigste legemidlene
Forskning drevet av nysgjerrighet har til ført de viktigste legemidlene.
Mye forskning gjøres for å utvikle nye teknologier, redskaper og legemidler.
Det er det vi kaller «anvendt forskning», og det er det for eksempel legemiddelfirmaer driver med.
Nå viser en ny studie, utgitt i tidsskriftet Science Translational Medicine, at de viktigste legemidlene faktisk er utviklet på bakgrunn av oppdagelser fra grunnforskningen.
Hva er grunnforskning?
Grunnforskning er vitenskap for kunnskapens egen skyld. Det er forskning uten noen annen agenda enn å lære mer om verden.
Grunnforskning åpner for nye innsikter i mekanismer som kan utnyttes av næringslivet. Anvendt forskning har som mål å frembringe kunnskap som kan brukes av industrien og næringslivet.
Hvis man studerer menneskets genom for å forklare sammenhenger mellom sykdommer, er det grunnforskning. Gjør man det samme for å finne ut hvor en ny medisin kan påvirke mennesket, er det anvendt forskning.
Kilde: videnskab.dk – Hva er grunnforskning?
– Det viser hvor viktig det er at vi også investerer i grunnforskning. Grunnforskning gjør det mulig å finne banebrytende legemidler, sier Kim Andersen, forskningssjef hos legemiddelselskapet Lundbeck.
Han har ikke bidratt til den nye studien.
– Det er derfor vi samarbeider med forskere som driver med grunnforskning. Det kan avsløre helt nye biologiske mekanismer som vi kan bruke til å utvikle legemidler. Vi kan ikke drive slik forskning selv, fordi det vil ta for lang tid før det fører til at det kommer et nytt legemiddel på markedet, sier Andersen.
25 års gjennombrudd gjennomgått
Forskerne som står bak den nye studien, brukte en liste over 28 stoffer som andre forskere definerte som de «mest skjellsettende» legemidlene i USA mellom 1985 og 2009.
De så på om utviklingen av legemidlene begynte med en observasjon av sykdommens biologiske opphav.
De undersøkte dessuten om gjennombruddene kom i forskning som var rettet mot å lage nye medisiner, og hvor lang tid det hadde tatt før oppdagelsen førte til utviklingen av et legemiddel.
De fikk uavhengige forskere og eksperter til å vurdere hvilke oppdagelser som faktisk lå bak.
Det viste seg at åtte av ti av legemidlene på listen kom fra grunnforskning.
All forskning henger sammen
Poul Nissen, senterdirektør for Centre for Membrane Pumps In Cells and Disease (PUMPkin) ved Aarhus Universitet, har tidligere sagt følgende til videnskab.dk:
– All god grunnforskning ender med helt nye perspektiver som også kan få praktisk bruk. Alle grunnforskningsprosjekter opplever at det kommer avledede prosjekter. Det er derfor grunnforskning har så stor effekt på folks hverdag, konstaterer Nissen.
– Grunnforskning er på en måte anvendt forskning, bare med et mye lengre tidsperspektiv. Man kan ikke legge de to typene forskning i avgrensede båser.
Det gjelder blant annet blodtrykkssenkende medisiner, såkalte ACE-hemmere, og medisiner mot inflammatoriske sykdommer, såkalte TNF-hemmere, som blant annet virker mot psoriasis, gikt og tarmsykdommene Crohns og kolitt.
I gjennomsnitt tok det 30 år fra oppdagelse til godkjenning av nytt legemiddel. Hos legemiddelselskaper tar det normalt mye kortere tid.
Forskere: «Vi kan ikke forutsi viktige oppdagelser»
Men det er vanskelig å si på forhånd hvilken grunnforskning som vil ha denne effekten, konkluderer forskerne.
– Vi kan ikke forutsi hvilken grunnleggende oppdagelse som vil føre til et nytt legemiddel, sier Mark Fishman i en pressemelding.
Han er professor ved Stem Cell and Regenerative Biology ved Harvard University.
– Men den neste bølgen av viktige legemidler vil ha sitt opphav i forskning som er drevet av nysgjerrighet.
Han tror genredigeringsverktøyet CRISPR-cas9 er et eksempel på grunnforskning som vil bane vei for nye behandlingsformer.
Grunnforskning ligger bak alt vi vet
Legemidler er bare ett eksempel på hvor viktig grunnforskning er, sier professor Liselotte Højgaard, som er leder for Danmarks Grundforskningsfond.
– All forskning er kjedet sammen hvis vi ser historisk på det. Oppdagelsen av elektromagnetisme og utviklingen av atommodellen var grunnforskning. Uten disse ville vi fortsatt levd uten strøm, datamaskiner, mobiltelefoner og så videre, sier Højgaard, som også er professor ved institutt for klinisk medisin ved Københavns Universitet.
– Oppdagelsen av DNA er også grunnforskning, og det gjør at vi snart kan gi pasienter personlig behandling ut fra individuelle gener. Og slik kan man fortsette.
Samtidig er det viktig at samfunnet ikke bare investerer i grunnforskning, poengterer hun.
– Det er ekstremt viktig å anerkjenne det delikate økosystemet som utgjør forskningsverdenen. Vi må forstå hele kjeden, som kanskje starter med grunnforskning, men senere plukkes opp av anvendt forskning i industrien, forklarer Højgaard.
– Alt dette gjør oss rikere, og det gjør at vi kan investere i mer grunnforskning, utdyper hun. – Vi må huske på grunnlaget for oppfinnelsene våre. Ellers berøver vi fremtidige generasjoner for nye innovasjoner, sier hun.
Referanse:
J.M. Spector mfl: «Fundamental science behind today's important medicines», Science Translational Medicine (2018), doi: 10.1126/scitranslmed.aaq1787 Sammendrag
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
