Intensivpasienter som fikk stoffet prostacyclin, fikk færre skader på kroppens viktigste organer under innleggelse og ser ut til å ha bedre sjanse for å overleve. Funnet er imidlertid ikke statistisk signifikant.

Forskere er på sporet av medisin til de hardest rammede covid-pasientene

Velkjent stoff viser lovende resultater i en ny studie.

Legemiddelet prostacyclin, som brukes til behandling av økt blodtrykk i lungene, ser ut til å hjelpe de hardest rammet intensivpasientene med covid-19.

Det konkluderer forskere fra Rigshospitalet i Danmark i en ny studie som er publisert i tidsskriftet American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine.

– Jeg synes vi har gjort et fantastisk funn, forteller studiens hovedforsker Pär I. Johansson.

Stoffet prostacyclin kan hjelpe pasienter som har skader i cellene som sitter på innsiden av blodkarene – de såkalte endotelcellene.

Til tross for de lovende resultatene er det for tidlig å trekke store konklusjoner på bakgrunn av en studie, påpeker Lars Østergaard, klinisk professor i infeksjonssykdommer.

Østergaard er tilknyttet Aarhus Universitet og har ikke vært en del av den nye studien.

– Det er spennende, og det kan se ut som det er en effekt, skriver han i en e-post.

Færre døde blant behandlede

I studien har Pär I. Johansson og han kolleger undersøkt 80 pasienter med covid-19 som var så syke at de måtte legges i respirator.

Alle pasientene fikk den vanlige – og dermed best mulige – behandlingen. Men 41 av pasientene fikk 3 døgns behandling med prostacyclin i tillegg til den vanlige behandlingen. De resterende 39 pasientene i forsøket fikk placebo i form av saltvann.

Resultatene viser:

  • Pasientene som fikk prostacyclin, fikk samlet sett færre skader på kroppens viktigste organer, som lungene, hjertet, lever og nyrer.
  • Samtidig døde bare 9 av pasientene (22 prosent) som fikk prostacyclin, etter 28 dager. Til sammenligning døde 17 av pasientene (44 prosent) som fikk placebo i samme tidsperiode.

Pasienter fra 5 danske sykehus

De 80 pasientene i studien var innlagt på intensivavdelingene ved Rigshospitalet, Nordsjællands Hospital, Herlev Hospital, Hvidovre Hospital og Bispebjerg Hospital.

De var innlagt i perioden 15. juni 2020 til 25. januar 2021

Forskjellen er imidlertid ikke statistisk signifikant, konstaterer forskerne. Det betyr at det kreves større studier før effekten kan fastslås med sikkerhet.

Prostacyclin forhindrer mikroblodpropper

Prostacyclin har blitt brukt siden 1980-tallet. Vanligvis brukes det til å behandle høyt blodtrykk i lungene.

Pär I. Johansson har tidligere vist at en lav dosering av prostacyclin kan ha en gunstig effekt på endotelceller hos kritisk syke pasienter.

Skader på endotelcellene fører til mikroblodpropper som vil påvirke alle organer i kroppen og dermed til syvende og sist kan være dødelig.

– Den prosessen ser det ut til å kunne bremses ved å behandle med prostacyclin – også hos covid-pasienter. Samtidig er behandling med prostacyclin trygt. Det er få alvorlige bivirkninger, forklarer Johansson.

Lars Østergaard har ikke skrevet ut prostacyclin selv, men kan han forestille seg en effekt.

Han tør imidlertid ikke spå hvor lovende behandlingen kan bli før han har sett større forsøk.

Store studier kan være klare om 6 måneder

Alt i alt har forskerne gjort et lovende funn. Det vil imidlertid kreve større studier og mer kunnskap før behandlingen kan tas i bruk.

Forskerne oppfordrer derfor om at andre gjenskaper studien i en større skala. En studie med 3–400 pasienter ville være bra, mener Johansson.

– Behandlingen kan absolutt brukes under pandemien, mener han.

– Hvis større internasjonale forskningskonsortier mener disse resultatene er interessante og tester behandlingen på en større gruppe av pasienter, vil resultatene være tilgjengelige innen om lag seks måneder. Det er det jeg håper vil skje, sier Johansson.

Referanse:

Pär I. Johansson mfl: Prostacyclin in Mechanically Ventilated Patients with COVID-19 and Severe Endotheliopathy: A Multicenter, Randomized, Clinical Trial. American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine, 2021. DOI: 10.1164/rccm.202108-1855OC

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS