Danske forskere finner tegn på oksidativ stress i blodprøver fra forsøkspersoner som har tatt clarithromycin.

Blodprøver avslører mulig årsak til kobling mellom antibiotika og død

Et antibiotisk stoff ved navn clarithromycin er mistenkt for å medføre overdødelighet. Laboratorieforsøk gir nå en mulig forklaring på hvorfor.

19.1 2018 05:00

Lægemiddelstyrelsen i Danmark har lenge avvist å sette en advarsel på et antibiotisk stoff som noen forskere ellers i årevis har mistenkt for å være farlig, særlig blant pasienter med åreforkalking.

Et av argumentene mot en slik advarsel har vært at det ikke finnes noen biologisk forklaring på virkningen.

Laboratoriefunn kan være mulig forklaring

Danske og amerikanske forskere har uavhengig av hverandre funnet en statistisk sammenheng mellom clarithromycin og tidligere død. Men de har ikke funnet en årsakssammenheng.

Men nå kan det ha kommet et gjennombrudd: Forskere fra Københavns Universitet har publisert en studie som gir en plausibel forklaring på hvordan clarithromycin kan øke dødeligheten.

Det ser ut til å føre til oksidativ stress i cellene, viser forsøkene som nylig er publisert i British Journal of Pharmacology.

– Vi har nå funnet et biologisk fenomen som kanskje kan forklare sammenhengen, sier forskningsleder Henrik Enghusen Poulsen ved Københavns Universitets Institut for Klinisk Medicin.

Forbundet med oksidativ stress

Henrik Enghusen Poulsen og hans kolleger har analysert og sammenlignet blodprøver fra testpersoner som enten har fått clarithromycin eller to andre typer antibiotika.

Prøvene viste at oksidasjonsnivået i DNA og RNA var høyere hos de som hadde fått clarithromycin.

Det kalles også oksidativ stress. Tilstanden er forbundet med en dårlig helse.

– Oksidativ stress er forbundet med sykdommer som diabetes, lungekreft og brystkreft, sier Poulsen.

Forsøket er det første som finner denne effekten.

– Her kommer forklaringen

Ifølge Christian Gluud, som står bak forsøkene som har funnet en overdødelighet ved clarithromycin, kan funnet være svært viktig.

– Lægemiddelstyrelsen har manglet en plausibel biologisk forklaring. Den kommer her: Det ser ut til at clarithromycin påvirker arvematerialet vårt, sier Gluud, som er leder av Center for Klinisk Interventionsforskning.

– Når et stoff påvirker arvematerialet, fører det til økt dødelighet. Så det er en mulig forklaring på at det er en overdødelighet på 20 prosent blant pasienter som har fått clarithromycin, fortsetter han. 

Funnet er ikke et «smoking gun»

Søren Paaske Johnsen, som er forskningsoverlege ved Klinisk Epidemiologisk Afdeling ved Aarhus Universitet i Danmark, skriver i en e-post at funnet er interessant, men at det ikke gir en endelig forklaring.

Forskerne målte oksidasjonsnivået under og like etter at pasientene tok antibiotika. Det er ikke kjent om effekten er langvarig. Økningen i oksidasjonsnivå var heller ikke særlig stor.

Dessuten var forsøket basert på bare 90 personer. De ble fordelt på fire grupper. En fikk clarithromycin, to fikk andre antibiotikaprodukter og én fikk placebo.

– Det er ikke et smoking gun, men det er selvsagt interessant, skriver Poulsen.

Mistanken er nok

Funnene må bekreftes i større forsøk.

– Vi har ikke et bevis, men vi arbeider videre med saken, sier Henrik Enghusen Poulsen.

Mistanken mot clarithromycin gjør likevel at vi bør være varsomme, mener Søren Paaske Johnsen

– Det finnes noen ubelyste spørsmål, men det er grunn til å være bekymret, skriver han.

Bør vurdere andre typer antibiotika

Clarithromycin er mye brukt mot enkle infeksjoner i luftveiene, samt kjønnssykdommer og magesår.

I de aller fleste tilfellene finnes det andre produkter som også kan brukes. Derfor bør tvilen kommet pasientene til gode, mener forskerne.

– Mistanken bør føre til varsomhet, særlig siden vi har alternativer, skriver Johnsen.

Referanse:

E.L. Larsen mfl: «Clarithromycin, trimethoprim, and penicillin and oxidative nucleic acid modifications in humans: randomised, controlled trials», British Journal of Clinical Pharmacology 2017. Doi: 10.1111/bcp. 13261 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse