Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Her er ett av mange hundre stoffer som er laget i jakten etter det helt riktige molekylet.
Her er ett av mange hundre stoffer som er laget i jakten etter det helt riktige molekylet.

På sporet av medisin mot benskjørhet, kreft og betennelser

Forskere lager molekyler som kan bremse utviklingen av flere sykdommer. Utenlandske investorer er interessert.

Ny forskning ved NTNU er så lovende at et europeisk investorfond gir forskerne 18 millioner for å utvikle funnene sine videre.

Dette er første gang en norsk satsing har fått støtte fra dette fondet.

Det hele startet med to kjemikere, Bård Helge Hoff og Eirik Sundby. I flere år har de jobbet med å utvikle molekyler med helt spesielle egenskaper. Dette er molekyler som bremser aktiviteten til proteiner i kroppen som styrer prosesser i cellene.

De siste årene har målet deres vært å lage molekyler som bremser aktiviteten til et protein som kalles CSF1R. Dette proteinet styrer dannelsen av celler som er sentrale i utviklingen av lidelser som benskjørhet, kreft og betennelsessykdommer.

NTNU-kjemikerne Bård Helge Hoff (til venstre) og Eirik Sundby har jobbet i mange år med det som kan bli hovedingrediensen i et nytt legemiddel.
NTNU-kjemikerne Bård Helge Hoff (til venstre) og Eirik Sundby har jobbet i mange år med det som kan bli hovedingrediensen i et nytt legemiddel.

Detektivarbeid kan gi kur mot benskjørhet

På veien har det vært prøving og feiling, men ikke minst mye grundig arbeid. Til sammen har kjemikerne i forskningsgruppen laget nesten 700 ferdige stoffer. Så er hvert av stoffene undersøkt for å se om det er bioaktivt.

PhD-student Thomas Ihle Aarhus har vært sentral i dette arbeidet. Han har fått god hjelp også av andre studenter og fikk etter hvert også med professor Geir Bjørkøy på laget.

– Vi har fått noen åpenbaringer underveis, men mest har det vært snakk om systematikk og tålmodighet, sier kjemiker Eirik Sundby.

– Av de 700 stoffene vi laget, skulle vi sitte igjen med bare en håndfull. Heldigvis fant vi noen smarte måter å velge bort mindre aktuelle stoffer på så vi kunne konsentrere oss om å jobbe videre med de som var mest sannsynlige, sier Sundby.

Strukturen til CSF1R-proteinet. Et tilført molekyl (i rødt) hindrer proteinet i å utføre oppgaven sin.
Strukturen til CSF1R-proteinet. Et tilført molekyl (i rødt) hindrer proteinet i å utføre oppgaven sin.

– Rått parti i kampen mot de store

– Det er stor konkurranse internasjonalt om å utvikle legemidler mot dette proteinet. Det er rått parti når en liten forskningsgruppe skal konkurrere mot store legemiddelselskaper, sier Gaute Brede, prosjektleder ved NTNU Technology Transfer (TTO).

Det kan koste milliarder å utvikle et nytt legemiddel. Ikke minst er det dyrt å gjennomføre kliniske tester hvor nye legemidler prøves ut på mennesker.

Målet for den tverrfaglige forskningsgruppen er derfor ikke å lage et ferdig utviklet legemiddel, men å komme så langt i utviklingen av spesialmolekylene at et stort legemiddelselskap kjøper lisens på teknologien og utvikler den videre til et ferdig legemiddel.

Vil videre innen to år

– Når vi har kommet så langt at molekylet vårt har vist effekt på to ulike dyremodeller, vil det være svært aktuelt for et legemiddelfirma å ta over arbeidet med det. Vi satser på å være der innen to år. , sier Sundby.

I løpet av de to årene må det skje mye. For at forskningsgruppen skulle kunne komme lengst mulig med utviklingen av molekylene som vil være kjernen i et kommende legemiddel, bidro derfor TTO blant annet til at gruppen fikk kontakt med Lead Discovery Centre (LDC) i Dortmund.

Det er et selskap som støtter og videreutvikler universiteters innovasjonsprosjekter innen legemiddelutvikling. Selskapet har den nødvendige infrastrukturen og nettverket som prosjektet trenger for å komme videre.

– Innovasjon handler ikke bare om å få en god idé eller jobbe fram en ny oppdagelse, sier Gaute Brede. Her diskuterer han med Eirik Sundby og Bård Helge Hoff.
– Innovasjon handler ikke bare om å få en god idé eller jobbe fram en ny oppdagelse, sier Gaute Brede. Her diskuterer han med Eirik Sundby og Bård Helge Hoff.

Lovende resultater

Etter svært lovende resultater i en musemodell, gjennomført ved Universitetet i Edinburgh, skal kandidatlegemidlene nå testes i en dyremodell for osteoporose. Dette vil skje i samarbeid med professor Unni Syversen ved NTNU, som også er overlege ved St. Olavs hospital.

Gaute Brede forteller at forskerne valgte å konsentrere seg om osteoporose (benskjørhet) i første omgang blant annet fordi St. Olavs hospital har svært god kunnskap nettopp om det. Senere skal de nyutviklede molekylene testes på andre sykdommer, blant annet hjernekreft.

De lovende resultatene forskerne har oppnådd så langt, gjorde at det europeiske KAHN-I fondet valgte å investere 18 millioner kroner i prosjektet. Midlene gjør det mulig å komme et godt stykke lenger i retning utvikling av det nye legemiddelet.

– Uten støtte i form av optimaliseringsmidler fra Forskningsrådet ville vi ikke vekket interesse hos KAHN-I-fondet, sier Brede.

Powered by Labrador CMS