Medisin mot influensa vekker hjerneskadde

Et legemiddel mot influensa forkorter oppvåkningsfasen for pasienter med svært alvorlig hjerneskade. Det viser en internasjonal studie.

Publisert

Amantadin

Amantadin er et stoff som virker stimulerende på hjernen.

Det er ikke nytt som legemiddel. Det har vært brukt mot influensa og som supplement til behandling av Parkinsons sykdom.

Om denne studien

I studien brukte forskerne forskjellige skalaer til å måle forbedringen av pasientenes bevissthet.

Disability Rating Scale (DRS) kan brukes til å vurdere pasientens våkenhet, bevissthetsgrad og evner i hverdagen.

Coma Recovery Scale Revised (CRS-R) er en måling som utføres av en nevropsykolog. Målingen er klinisk og bygger på nevropsykologens faglige vurderinger.

Hvert år legges 9.000 mennesker inn på norske sykehus med hodeskade, for eksempel etter et fall eller en trafikkulykke. En andel av disse, mellom 500 og 800 pasienter, har store skader.

Noen er så alvorlig skadet at de ikke våkner helt opp i løpet av de nærmeste månedene. Oppvåkningstiden har betydning for pasientens sjanser for å bli friske.

Men nå kommer gode nyheter for pasientene og deres pårørende. En internasjonal studie viser at legemidlet amantadin, som er et kjent middel mot influensa, kan påskynde oppvåkningsprosessen.

Studien er utført av blant andre danske forskere og nettopp publisert i tidsskriftet New England Journal of Medicine (NEJM).

Resultatet av studien peker mot at man på sikt kan hjelpe denne gruppen pasienter, mener overlege Annette Mosbæk Nordenbo.

Hun er prosjektkoordinator i den danske forskergruppen fra Avdeling for Høyt Spesialisert Neurorehabilitering/Traumatisk Hjerneskade ved Glostrup Hospital.

Klinisk erfaring har lenge pekt på at legemidlet amantadin kan akselerere oppvåkningsfase for pasienter med hjerneskade. Men det er første gang forskerne har vitenskapelig bevis for hypotesen. (Foto: Colourbox)
Klinisk erfaring har lenge pekt på at legemidlet amantadin kan akselerere oppvåkningsfase for pasienter med hjerneskade. Men det er første gang forskerne har vitenskapelig bevis for hypotesen. (Foto: Colourbox)

- Det er imidlertid ikke slik at folk våkner opp og sier «hei!» fra den ene dagen til den andre – det skjer bare på film. Men resultatet er viktig fordi en raskere oppvåkningsfase kan forbedre pasientenes sjanser for å bli friskere og raskere komme i gang med gjenopptreningen, forklarer Nordenbo.

Problemer med å våkne

Forskerne studerte i alt 184 pasienter fra USA, Tyskland og Danmark. Alle var pasienter som hadde en såkalt svært lav bevissthetsgrad. Det vil si at de i løpet av en–tre måneder, etter et alvorlig hodetraume på grunn av slag, fall eller trafikkulykker, ikke hadde våknet skikkelig opp.

Pasientene var enten:

  • I et såkalt «vegetativt stadium» – en tilstand hvor legene antar at pasientene ikke er bevisste om seg selv og hvor de er. I perioder kan de ha åpne øyne og refleksaktige bevegelser, men kan ikke kommunisere og interagere med omgivelsene.
     
  • I en tilstand med minimal bevissthet, hvor bevisstheten er svingende. Noen ganger kan de følge enkle oppfordringer, som for eksempel å blunke eller løfte den ene armen, men ikke hver gang.

Kontrollgruppe fikk placebo

Studien var randomisert og dobbeltblind, noe som betyr at halvparten av forsøksdeltakerne fikk placebo - et middel uten virkning, og den resterende halvparten fikk legemidlet amantadin. Verken forsøksdeltakerne eller forskerne som ga midlene visste hvilke pasienter som fikk hva.

Alle pasientene ble behandlet i fire uker. Deretter ble de observert av forskerne i to uker.

Data fra i alt elleve forskergrupper ble samlet og koordinert. Resultatene ble vurdert av forskere som ikke hadde vært med på innsamlingen.

Våknet raskere

Etter fire uker var det flere i placebogruppen som fremdeles var i den mest alvorlige tilstanden - 31 prosent mot 18 prosent.

40 prosent av pasientene som hadde fått amantadin, gjenvant evnen til å følge enkle oppfordringer, mens det i placebogruppen bare var 32 prosent.

Forbedringen gikk dessuten litt tilbake for pasientene i observasjonsperioden, noe som ifølge Nordenbo gir ytterligere støtte til hypotesen om at det er amantadin som fremmer oppvåkningen.

– Pasientene som fikk amantadin viste dessuten ikke tegn på bivirkninger. Det tyder på at det er et sikkert legemiddel, sier Nordenbo.

Gir grunn for videre studier

Tidligere pilotstudier har antydet at amantadin fremmer oppvåkningsfasen, men dette er den første studien som er stor nok til å konkludere, ifølge Nordenbo.

Forskerne er fremdeles er i gang med å analysere dataene, og neste skritt blir å lage oppfølgende studier hvor pasientene blir undersøkt over lengre tidsperioder.

– Man kan også studere andre pasienter enn de som har skader etter fall eller trafikkuhell. Dette er kostbare studier, men nå vet vi at det er grunnlag for å gå videre, avslutter hun.

____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Referanse:

Joseph T. Giacino mfl: Placebo-Controlled Trial of Amantadine for Severe Traumatic Brain Injury N Engl J Med 2012; 366:819-826