Botox har blitt populært å bruke mot rynker. Nå viser dyreforsøk at nervegiften kan ende i hjernen.
EspenEggenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Botox inneholder den kraftige nervegiften botulinum. Toksinet kan lamme muskler i inntil 4-6 måneder.
Ved å sprøyte middelet inn under rynkete hudområder, blir rynkene glattet ut, fordi musklene ikke lenger klarer å trekke seg sammen.
Nå viser forsøk med laboratorierotter at nervegiften også kan bli ført videre til hjernen.
Vurderer sikkerheten
Fra før er det kjent at botulinum kan spre seg fra ett område i kroppen til et annet.
Helsemyndighetene i USA (FDA) gikk i februar ut med advarsler til publikum, etter flere rapporter om spredning av nervegiften videre fra injiseringsområdet.
Men at botulinum også kan finne veien til hjernen, har hittil vært ukjent, skriver Nature.
Ikke endret adferd
Forskerne ved Instituto di Neuroscienze i Pisa, Italia, understreker at rottene ikke viste tegn til endret adferd som følge av spredningen.
På grunn av lave doseringer, tror de også at risikoen for skadevirkninger i hjernen er lav ved injisering av Botox i mennesker.
Likevel uttrykkes det bekymring over at det svært giftige stoffet i det hele tatt ble påvist i hjernen til forsøksdyrene.
Indirekte spor
I forsøket ble det sprøytet inn botulinum neurotoxin A i kinn/kjevemuskulaturen til laboratorierottene. Dette er den samme varianten av toxinet som benyttes i Botox.
Fordi selve giftstoffet bare utgjør en svært liten mengde, lette forskerne etter indirekte spor på at giften virkelig spredte seg til hjernen.
Fant spor
Botulinum har nemlig den effekten at den bryter et bestemt protein i kroppen (SNAP-25 protein). Det finnes metoder for å vise at slik nedbryting finner sted.
Tre dager etter at rottene var injisert med botulinum, ble det funnet tegn på at proteinet ble brutt ned i hjernestammen til dyrene.
Annonse
Dette viser at noe av nervegiften hadde spredt seg, i følge studien.
Via nervebanene
At botulinum er et stoff som virker direkte på nervesystemet, er med på å forklare hvordan det også kommer i kontakt med hjernen, i følge forskerne.
De tror at ørsmå deler av giftstoffet transporteres fra injiseringsområdet og til hjernen via nervebanene.
Nyttig funn
Denne transportmekanismen via nervebanene omtales som en “trojansk hest”. En forsker ved universitetet i Reno, USA, sier til Nature at funnet faktisk kan vise seg å bli nyttig.
Botulinum brukes i dag også i behandlingen av spastiske muskellidelser.
Hvis det nå er funnet en “port” som kan levere stoffet direkte til hjernen via nervebanene, åpner dette kanskje for helt ny bruk av stoffet.
Epilepsi forbindes for eksempel med forsterket (elektrisk) aktivitet i visse deler av hjernen.
Forskerne spør seg derfor om botulinum, levert via nervebanene til spesifikke deler av hjernen, en dag også kan brukes ti å dempe den epileptiske aktiviteten.
Flavia Antonucci, Chiara Rossi, Laura Gianfranceschi, Ornella Rossetto, and Matteo CaleoLong-Distance; Retrograde Effects of Botulinum Neurotoxin A; The Journal of Neuroscience, 2. april 2008, 28(14):3689-3696; doi:10.1523/JNEUROSCI.0375-08.2008.